oss 100 kroner!
Etter at USA offentliggjorde at landet ville legge importavgifter på 1300 kinesiske produkter til en verdi verdi av om lag 50 milliarder dollar er det tydelig at målet med de amerikanske sanksjonene er å ramme Kinas høyteknologisektor og svekke Kinas eksport og høyteknologiske utvikling.
Det var svært lite klokt. Kina kommer til å svare og «USA kommer til å måtte betale en høy pris for dette,» skriver den halvoffisielle kinesiske avisa Global Times.
Avisa skriver på lederplass at den vil anbefale at Kina bør slå tilbake og ramme USA der Washington frykter det mest. Det første bør bli å ramme USAs eksport av soya og mais, skriver avisa, for det vil ramme velgerbasen til det republikanske partiet og Donald Trump. Soyaprodusentene har allerede hatt store annonsekampanjer mot en handelskrig.
Halvparten av USAs soyaeksport går til Kina og Brasil er mer enn villig til å ta over det markedet.
Deretter mener Global Times at Kina bør ramme USAs bilindustri gjennom å heve importavgiftene på amerikanske biler og bilkomponenter. General Motors er avhengig av det kinesiske markedet, og slike avgifter vil tvinge dem til å legge mer av produksjonen sin i Kina og dermed svekke industrien hjemme i USA. Kina er uten sammenlikning verdens største bilmarked, så amerikanske produsenter vil ikke ha så mange valg.
Det neste Global Times anbefaler er at Kina retter et slag mot USAs flyindustri ved å droppe Boeing og bestille fra Airbus i stedet. Dette setter USA opp mot deres allierte i Europa og rammer en annen strategisk industri i USA. Boeings visepresident sa i 2016 at 150.000 amerikanske jobber er avhengig av deres eksport til Kina. En fjerdedel av selskapets eksport av passasjerfly går til Kina.
Kina har enda flere kort på ermet, skriver Global Times. Amerikanske selskaper produserer og selger for over 200 milliarder på det kinesiske markedet hvert år. Det er mulig USAs ledere ikke skjønner det, men det kinesiske forbrukermarkedet er allerede større enn det amerikanske. Å stenge seg sjøl ute fra verdens største forbrukermarked må kalles å skyte seg sjøl i foten, om ikke i enda edlere deler av kroppen.
Les: Trumps handelskrig mot Kina: Om å skyte seg sjøl i foten
USAs strateger tror kanskje at deres sanksjoner mot Kinas høyteknologibedrifter vil ramme Kinas høyteknologiske utvikler. Tiltakene vil utvilsomt bli følbare, men sannsynligvis vil de få stikk motsatt langsiktig effekt av det som var tenkt. Kina vil reagere med å kutte import fra USA og satse enda mer på egenutvikling av høyteknologi, og sannsynligvis også inngå partnerskap med andre land enn USA som har høyteknologi å tilby.
Les: Økonomisk krig mot Kina? I så fall taper USA.
Washington overvurderer sin egen makt dersom de tror at ikke europeiske, japanske, indiske og sørkoreanske høyteknologibedrifter vil la seg friste til å overta markedsandeler fra USA.
På lang sikt vil Kina bruke disse sanksjonene til å ta enda flere skritt framover mot å bli verdensledende innenfor høyteknologi også. På noen felter, som deler av romfartsindustrien, dataindustrien og 5G-kommunikasjonsteknologi er landet det allerede. Washington vil få se at Kina etter dette også vil passere USA på enda flere områder.
Magasinet Fortune mener for eksempel at Kina er i ferd med å seile opp som en høyteknologisk supermakt og seriøs rival til USA.
Denne plansjen fra Fortune er basert på tall fra OECD og viser hvordan Kina drar voldsom fra når det gjelder industriroboter, ligger foran når det gjelder mobil handel og tar raskt innpå når det gjelder investering i forskning og utvikling.
