Kina: USA kommer til å måtte betale en høy pris for handelskrigen

6
Ørnen ligger an til å tape mot draken denne gangen. Kilde: Eurasia review

Etter at USA offentliggjorde at landet ville legge importavgifter på 1300 kinesiske produkter til en verdi verdi av om lag 50 milliarder dollar er det tydelig at målet med de amerikanske sanksjonene er å ramme Kinas høyteknologisektor og svekke Kinas eksport og høyteknologiske utvikling.

Det var svært lite klokt. Kina kommer til å svare og «USA kommer til å måtte betale en høy pris for dette,» skriver den halvoffisielle kinesiske avisa Global Times.

Avisa skriver på lederplass at den vil anbefale at Kina bør slå tilbake og ramme USA der Washington frykter det mest. Det første bør bli å ramme USAs eksport av soya og mais, skriver avisa, for det vil ramme velgerbasen til det republikanske partiet og Donald Trump. Soyaprodusentene har allerede hatt store annonsekampanjer mot en handelskrig.

Halvparten av USAs soyaeksport går til Kina og Brasil er mer enn villig til å ta over det markedet.

Deretter mener Global Times at Kina bør ramme USAs bilindustri gjennom å heve importavgiftene på amerikanske biler og bilkomponenter. General Motors er avhengig av det kinesiske markedet, og slike avgifter vil tvinge dem til å legge mer av produksjonen sin i Kina og dermed svekke industrien hjemme i USA. Kina er uten sammenlikning verdens største bilmarked, så amerikanske produsenter vil ikke ha så mange valg.

Det neste Global Times anbefaler er at Kina retter et slag mot USAs flyindustri ved å droppe Boeing og bestille fra Airbus i stedet. Dette setter USA opp mot deres allierte i Europa og rammer en annen strategisk industri i USA. Boeings visepresident sa i 2016 at 150.000 amerikanske jobber er avhengig av deres eksport til Kina. En fjerdedel av selskapets eksport av passasjerfly går til Kina.

Kina har enda flere kort på ermet, skriver Global Times. Amerikanske selskaper produserer og selger for over 200 milliarder på det kinesiske markedet hvert år. Det er mulig USAs ledere ikke skjønner det, men det kinesiske forbrukermarkedet er allerede større enn det amerikanske. Å stenge seg sjøl ute fra verdens største forbrukermarked må kalles å skyte seg sjøl i foten, om ikke i enda edlere deler av kroppen.

Les: Trumps handelskrig mot Kina: Om å skyte seg sjøl i foten

USAs strateger tror kanskje at deres sanksjoner mot Kinas høyteknologibedrifter vil ramme Kinas høyteknologiske utvikler. Tiltakene vil utvilsomt bli følbare, men sannsynligvis vil de få stikk motsatt langsiktig effekt av det som var tenkt. Kina vil reagere med å kutte import fra USA og satse enda mer på egenutvikling av høyteknologi, og sannsynligvis også inngå partnerskap med andre land enn USA som har høyteknologi å tilby.

Les: Økonomisk krig mot Kina? I så fall taper USA.

Washington overvurderer sin egen makt dersom de tror at ikke europeiske, japanske, indiske og sørkoreanske høyteknologibedrifter vil la seg friste til å overta markedsandeler fra USA.

På lang sikt vil Kina bruke disse sanksjonene til å ta enda flere skritt framover mot å bli verdensledende innenfor høyteknologi også. På noen felter, som deler av romfartsindustrien, dataindustrien og 5G-kommunikasjonsteknologi er landet det allerede. Washington vil få se at Kina etter dette også vil passere USA på enda flere områder.

Magasinet Fortune mener for eksempel at Kina er i ferd med å seile opp som en høyteknologisk supermakt og seriøs rival til USA.

Denne plansjen fra Fortune er basert på tall fra OECD og viser hvordan Kina drar voldsom fra når det gjelder industriroboter, ligger foran når det gjelder mobil handel og tar raskt innpå når det gjelder investering i forskning og utvikling.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AndersP says:

    Jag hoppas ni ursäktar en liten svensk vinkel på det hela. 1948 var en expertdelegation av svenska “matematikmaskinexperter” över i USA för att köpa viktiga komponenter till den svenska utvecklingen. Men 1948 var en dålig tid eftersom USA ansåg att Sverige var “alltför neutralt”. Så de svenska ingenjörerna fick åka hem tomhänta. Men när de nu tvingades tänka på egen hand så kom de upp med lösningar som var bättre än de amerikanska och 1953 var den svenska BESK maskinen världens mest avancerade dator (innan IBM gick om året efter). Så det där med embargo osv kan vara ett väldigt tveeggat vapen. Är det inte också så att många länder, som inte är i handelskrig med USA, ändå skulle föredra att utveckla teknik som inte är beroende av Uncle Sam?

  2. AnneBrit says:

    Da jeg var liten var “Made in Japan”, noe som stod på billig krimskrams.

    Jeg kommer i hu det gamle ordtaket om at kjente hesten sin egen styrke, lot han ingen ri seg. Det som skjer i Russland, er et veldig godt eksempel. All boikottinga , har ført til at den russiske bjørnen ikke bare har blitt vekket, men har gjenoppdaget sin egen styrke. Ja, selv det gamle trikset med å sette falske penger i omløp, fungerer som en blodoverføring i den russiske økonomien, heller enn å drepe den.

    Det er jo også helt åpenbart at fysisk nærhet til produksjonen og produktene er avgjørende for innovasjon. Å sitte på et kontor på andre siden av kloden, må da være særdeles lite heldig for skaperevnen. Men det er mulig at de hjelper seg med andre stimuli i stedet. Med tanke på husholdning-sektoren, er de maskinene langt over middagshøyden. All elektronoikken har gjort mye nærmest ubrukelig. Jeg kan se for meg at de er manet frem mellom linjene.

  3. SHO says:

    Det ser ut som Trump og Kina har ganske forskjellig oppfattelse av hva som menes med begrepet rettferdig handel. Trump snakker egentlig om balansert og rettferdig handel hvor det ikke er ubalanse i handelen mellom landene og hvor begge parter kan ha høyteknologisk produksjon.

    Det er veldig vanskelig for land å klare å konkurrere med Kina da det er ganske enkelt for Kina å kunne sette ned sin vekslingskurs enn det er for mange andre land. I Norge er vi beskyttet av olje/gass virksomheten (olje/gass feltene kan ikke flagges ut av landet). Men på andre områder vil Norge oppleve at det er veldig vanskelig eller endog helt umulig å skulle klare å konkurrere med kinesiske selskap, feks når det gjelder bygging av broer i Norge. I sluttfasen av oljealderen risikerer Norge å bli avindustrialisert.

    Et land kan feks satse store (offentlige) beløp på å bygge opp anvanserte virksomheter. Men hva hjelper det hvis slik virksomhet deretter lett kan flagges ut til feks et lavkostland slik som Kina som har lav (kunstig) vekslingskurs og et lavt lønnsnivå samtidig med en høykompetent arbeidsstyrke?

    Økonomen Keynes var i sin tid opptatt av balansert handel mellom landene (bla for å unngå oppbygging av stor gjeld mellom landene som til slutt ikke lot seg betjene, og det er vel der vi er nå?). Men en slikt begrep om balansert handel motarbeides bla av Davos gjengen som ønsker uhemmet frihandel i hele verden koste hva det koste vil. Det er på tide at man lærer av Aristoteles om begrepet den gyldne middelvei. Man skal hverken ned i venstre grøft (full proteksjonisme) og heller ikke ned i høyre grøft (uhemmet frihandel). Den gode løsning ligger et sted i mellom (og så får man heller diskutere om man skal kjøre på høyre eller venstre side av denne veien). Dagens frihandel regime kan være en gedigen tabbe som kan vise seg å få enorme negative konsekvenser fremover.

  4. ABC says:

    Handelskrig skydder den eigne industrien men blir det konsekvenser som rammer den egne industrien mer enn hva handelskriget lønner seg for den USAs industri så blir det kjipt spesielt når det skaper splittelse blant USAs allierte er kanskje oppsummeringen. Og konkurranse må det vare men venstre eller høyre er nok ikke problemstillingen uten det er nok samfunnssystemet og samfunnshierarkiet i seg selv i nære på alle land som er problemet. Det på en planet med knappe ressurser…

    Vi må nok begynne å tenke helt nytt og endre mest fiat penger vinner hierarkierne…

  5. Geirijo says:

    USA er styrt av fascismens tankegods, som er tankegodset til utopiske maktmennesker, som tror at de - og de alene - har rett, og at alle ande tar feil. Det er tankegodset til menn som Hitler og Mussolini er prototypene for. Et tankegods som førte til deres eget fall fra maktens tinde. Det tankegodset inneholder også en utopisk tro på at med propaganda kan folket og alle andre lures til evig tid.

    Heldigvis er ikke finanskapitalismen, og industrikapitalismens tankegods bærekraftig. Det kollapser ved egen kraft når de ressurser de er avhengig av overbelastes og overbeskattes. Uheldigvis med store negative konsekvenser for mange uskyldige. Men like fullt kommer kollapsen.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

6 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.