oss 100 kroner!
Så har Donald Trump bestemt seg for å føre handelskrig, blant annet mot Kina. Kina har svart med at de ikke ønsker en slik handelskrig, men at landet heller ikke er redd for en slik handelskrig, men vil «føre den til sutten». Det er ikke godt å vite hva slags rådgivere Trump har, som har anbefalt denne strategien. Den virker som en strategi for å skyte seg sjøl i foten.
Lever i fortida
Problemet for mange av tenketankene og elitegruppene i USA er at de lever i fortida. De tror at USA fortsatt er uovervinnelig, og derfor er de arrogante nok til å tro at USA kan vinne en handelskrig mot Kina. De burde ha sjekket for eksempel med de ekspertene i Pentagon som simulerte en slik økonomisk krig mot Kina allerede for ni år siden.
I august 2009 gjenomførte Pentagon sitt første økonomiske krigsspill. Krigsspill er en vanlig metode for å simulere militære konflikter. Det nye denne gangen var at det ikke var generaler og militærstrateger som gjennomførte krigsspillet. Det var økonomer, fondsforvaltere og bankfolk. Etter to intense dager var oppsummeringa klar: Kina vant, uten så mye som å trekke våpen!
Blant Trumps rådgivere må det herske en forestilling om at Kina fortsatt er et fattig land som er avhengig av billigvareeksport til USA. Det har ikke gått opp for dem at Kina går forbi USA på område etter område, og da særlig innen høyteknologi og realfaglig forskning. Og de kan ikke ha tatt inn over seg at det er Kina som med sine oppkjøp av USAs statsobligasjoner er USAs største utenlandske kreditor. Når du er på randen av konkurs er det vanligvis ikke det første du gjør å lage en konflikt med banken din.
USA vil tape mest
Det kan heller ikke ha gått opp for disse rådgiverne at det er ikke minst amerikanske forbrukere som vil bli rammet dersom kinesiske varer blir dyrere. En grunn til at den økonomiske situasjonen ikke er enda mer katastrofal enn den allerede er for den amerikanske arbeiderklassen og lavere middelklassen, er at de tross alt har kunnet kjøpe billige varer produsert i Kina. National Retail Federation sier i en uttalelse at Trump med sine tiltak «straffer vanlige amerikanske forbrukere».
Kinas første svar på Trumps straffetoll er tiltak som vil mest vil ramme de statene i USA som brakte Trump til makta. Og det er på ingen måte gitt at amerikanske selskaper vil tjene på at Kina rammes. De er sjøl så avhengige av komponenter og utstry fra Kina, at de godt kan komme til å tape. Derimot vil konkurrentene deres i andre land kunne tjene på det.
Kina har et stort arsenal å ta av
Kina har langt mer ammunisjon i arsenalet sitt i en handelskrig enn det later til at Trump og hans rådgivere forstår. Som den tidligere kinesiske finansministeren Lou Jiwei sa: «Hvis jeg var i regjeringa, ville jeg ta soyabønner først, så ville jeg ta biler og fly.»
Kina er verdens største importør av soyabønner og i 2017 var Kina den nest største kjøperen av USAs landbruksprodukter. Kinesiske sanksjoner her vil ramme som en stilett inn i kjerneområdene til Trump. Mens Brasil vil fryde seg over å ta over markedet.
Kina er USAs nest største utenlandsmarked for bileksport. Fra 2010 til 2017 solgte General Motors flere biler i Kina enn i USA. Og USA må ikke innbille seg at ikke Kina meget lett kan erstatte denne importen med egen produksjon, og dermed ytterligere svekke USA på den internasjonale bilmarkedet.
For ikke å snakke om hvordan det vil virke på USAs totaløkonomi om Kina virkelig begynner å dumpe amerikanske statsobligasjoner. Kina sitter med treasury bonds for 1000 millarder dollar. I en viss forstand kan man si at Kina gjennom sine kjøp av USAs gjeld har vært med på å finansiere USAs militæreventyr og landets enorme underskudd. Den tida kan ta brått slutt dersom Trump fortsetter den veien han har begynt på.
Og siden Pentagon gjorde sin studie i 2009 har Kina bygd opp alle de systemene som trengs for å være uavhengig av det USA-styrte økonomiske verdenssystemet, det gjelder Den asiatiske investerings- og utviklingsbanken, det gjelder forberedelsen til en gullbasert yuan, det gjelder tiltakene i retning av en petroyuan, og dessuten gjelder det det utstrakte økonomiske samarbeidet med Russland. Russland kan også komme til å bli en vinner på straffetiltakene mot Kina. Dessuten er det ikke å se bort fra at kineserne har vist seg å være både smartere og mer langsiktige enn amerikanerne. Det virker utenkelig at Trump skal kunne matche president Xi Jinping når det kommer til raffinert økonomisk krigføring.
Kort sagt: Dette er en strategi for å skyte seg sjøl i foten – eller kanskje i hodet.
