Trumps handelskrig mot Kina: Om å skyte seg sjøl i foten

4
Onkel Sam truer dragen med sanksjoner og dragen takker aller vennligst for advarselen og sier: "Bare et kjapt spørsmål: Har du husket svømmeutstyret?

Så har Donald Trump bestemt seg for å føre handelskrig, blant annet mot Kina. Kina har svart med at de ikke ønsker en slik handelskrig, men at landet heller ikke er redd for en slik handelskrig, men vil «føre den til sutten». Det er ikke godt å vite hva slags rådgivere Trump har, som har anbefalt denne strategien. Den virker som en strategi for å skyte seg sjøl i foten.

Lever i fortida

Problemet for mange av tenketankene og elitegruppene i USA er at de lever i fortida. De tror at USA fortsatt er uovervinnelig, og derfor er de arrogante nok til å tro at USA kan vinne en handelskrig mot Kina. De burde ha sjekket for eksempel med de ekspertene i Pentagon som simulerte en slik økonomisk krig mot Kina allerede for ni år siden.

I august 2009 gjenomførte Pentagon sitt første økonomiske krigsspill. Krigsspill er en vanlig metode for å simulere militære konflikter. Det nye denne gangen var at det ikke var generaler og militærstrateger som gjennomførte krigsspillet. Det var økonomer, fondsforvaltere og bankfolk. Etter to intense dager var oppsummeringa klar: Kina vant, uten så mye som å trekke våpen!

Blant Trumps rådgivere må det herske en forestilling om at Kina fortsatt er et fattig land som er avhengig av billigvareeksport til USA. Det har ikke gått opp for dem at Kina går forbi USA på område etter område, og da særlig innen høyteknologi og realfaglig forskning. Og de kan ikke ha tatt inn over seg at det er Kina som med sine oppkjøp av USAs statsobligasjoner er USAs største utenlandske kreditor. Når du er på randen av konkurs er det vanligvis ikke det første du gjør å lage en konflikt med banken din.

USA vil tape mest

Det kan heller ikke ha gått opp for disse rådgiverne at det er ikke minst amerikanske forbrukere som vil bli rammet dersom kinesiske varer blir dyrere. En grunn til at den økonomiske situasjonen ikke er enda mer katastrofal enn den allerede er for den amerikanske arbeiderklassen og lavere middelklassen, er at de tross alt har kunnet kjøpe billige varer produsert i Kina. National Retail Federation sier i en uttalelse at Trump med sine tiltak «straffer vanlige amerikanske forbrukere».

Kinas første svar på Trumps straffetoll er tiltak som vil mest vil ramme de statene i USA som brakte Trump til makta. Og det er på ingen måte gitt at amerikanske selskaper vil tjene på at Kina rammes. De er sjøl så avhengige av komponenter og utstry fra Kina, at de godt kan komme til å tape. Derimot vil konkurrentene deres i andre land kunne tjene på det.

Kina har et stort arsenal å ta av

Kina har langt mer ammunisjon i arsenalet sitt i en handelskrig enn det later til at Trump og hans rådgivere forstår. Som den tidligere kinesiske finansministeren Lou Jiwei  sa: «Hvis jeg var i regjeringa, ville jeg ta soyabønner først, så ville jeg ta biler og fly.»

Kina er verdens største importør av soyabønner og i 2017 var Kina den nest største kjøperen av USAs landbruksprodukter. Kinesiske sanksjoner her vil ramme som en stilett inn i kjerneområdene til Trump. Mens Brasil vil fryde seg over å ta over markedet.
Kina er USAs nest største utenlandsmarked for bileksport. Fra 2010 til 2017 solgte General Motors flere biler i Kina enn i USA. Og USA må ikke innbille seg at ikke Kina meget lett kan erstatte denne importen med egen produksjon, og dermed ytterligere svekke USA på den internasjonale bilmarkedet.

For ikke å snakke om hvordan det vil virke på USAs totaløkonomi om Kina virkelig begynner å dumpe amerikanske statsobligasjoner. Kina sitter med treasury bonds for 1000 millarder dollar. I en viss forstand kan man si at Kina gjennom sine kjøp av USAs gjeld har vært med på å finansiere USAs militæreventyr og landets enorme underskudd. Den tida kan ta brått slutt dersom Trump fortsetter den veien han har begynt på.

Og siden Pentagon gjorde sin studie i 2009 har Kina bygd opp alle de systemene som trengs for å være uavhengig av det USA-styrte økonomiske verdenssystemet, det gjelder Den asiatiske investerings- og utviklingsbanken, det gjelder forberedelsen til en gullbasert yuan, det gjelder tiltakene i retning av en petroyuan, og dessuten gjelder det det utstrakte økonomiske samarbeidet med Russland. Russland kan også komme til å bli en vinner på straffetiltakene mot Kina. Dessuten er det ikke å se bort fra at kineserne har vist seg å være både smartere og mer langsiktige enn amerikanerne. Det virker utenkelig at Trump skal kunne matche president Xi Jinping når det kommer til raffinert økonomisk krigføring.

Kort sagt: Dette er en strategi for å skyte seg sjøl i foten – eller kanskje i hodet.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    USA er egentlig i en veldig problematisk situasjon. Forbruket i USA er større enn produksjonen, og mye av årsaken til dette er utflagging av arbeidsplasser og bedrifter til andre land bla til Kina og India. USA klarer å finansiere sitt handelsunderskudd vhja petrodollar, pengetrykking og lån av penger fra andre land. Men dette er ikke en bærekraftig løsning. Den stadig voksende gjelden i USA vil før eller senere skape problemer for ikke å si føre til et sammenbrudd. Handelsunderskuddet er en fysisk ubalanse som USA må gjøre noe med, produksjonen i USA må økes (og da må også infrastrukturen oppgraderes). USA kan ikke leve evig på pengetrykking og lånte penger.

    Keynes mål etter WW2 var å få til balansert handel mellom verdens land (hvor bla eksport=import). Dette er jo et greit prinsipp, men i vår tid er derimot normen handelsubalanser med påfølgende storstilt lånefinansiert konsum for å dekke opp for alle typer ubalanser i verdensøkonomien. Dette fører til stadig økende gjeldsnivå og er ikke bærekraftig i det lange løp (verdens samlede gjeld utgjør nå 327% av verdens BNP). Det er mulig at Trump gjennom sine ulike utspill og krumspring kan klare å få gjennomslag for at balansert handel skal bli det førende prinsippet i verdenshandelen, og så får økonomene bla i WTO finne fram til løsninger og teknikker som kan skape slike balanser. (Keynes hadde i sin tid foreslått et system for balansert handel, men forslaget ble ikke implementert, og i en verdensøkonomi som er basert på fossil energi kan det også være vanskelig å unngå handelsubalanser).

    Det man konkurrerer om i vår tid er ikke produktivitet (komperative fortrinn), det man konkurrerer om er egentlig slikt som vekslingskurs. Det er veldig vanskelig for ikke å si umulig å skulle konkurrere med Kina når det gjelder vekslingskurs. Kina er selvforsynt med det meste bortsett fra råvarer. Men i en krisetid vil prisen på råvarer falle og Kina kan sette ned sin vekslingskurs uten at den kinesiske befolkning vil oppleve noen særlig prisstigning.

    Faren med globaliseringen er at systemet bare fungerer så lenge det er økonomisk vekst i verden (dvs når den samlede etterspørsel er større enn den samlede produksjon). I en krisesituasjon med deflasjon og overproduksjon i verdensøkonomien kan Kina ta innersvingen på de fleste andre land når det gjelder å senke prisene på eksporterte varer. Det er mulig at andre land da vil reagere med panikk og innføre tollmurer på en kaotisk og uryddig måte. Det er mye bedre å få til et system med balansert handel før verden havner i situasjon med overproduksjonskrise (en krise som skyldes feks høy gjeld og høye energipriser).

    Bare for å illustrere dette med overproduksjonskrise: Produksjonen av olje økte i 2014. Dette førte til et kraftig fall i verdens oljepris (ca halvering). En del oljeland taklet dette bedre enn andre. Mens feks Venezuela havnet i en veldig alvorlig krise med både matmangel og mangel på medisiner som resultat (bla pga landets store import av mat). Ved en global overproduksjons krise kan mange land komme til å oppleve noe lignende som Venezuela mens Kina trolig vil klare seg best.

  2. Tipper at de som hvisker Trump-administrasjonen i øret, er klare til å flytte sjappa østover. Spørsmålet er om de er velkomne.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

4 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.