Det angivelige gassangrepet i Douma

0
Syriske soldater ved jihadistenes stillinger i Douma. © Ammar Safarjalani / Global Look Press

Igjen vil de store mediene ha oss til å tro at «Assad bruker gass mot sin egen befolkning». Dette skjer enda det ikke finnes noen logisk grunn til at den syriske hæren skulle gjøre noe sånt og uten at det finnes noen som helst uavhengig dokumentasjon for at noe gassangrep har funnet sted.

Den eneste kilden som finnes er fra de jihadistene som er i ferd med å tape kampen om Douma, det vil si fra deres propagandaenhet De hvite hjelmene.

Dette skjer bare dager etter at president Donald Trump sa at han ønsker å trekke ut de amerikanske troppene fra Syria «veldig, veldig snart». Etter meldingene om det påståtte gassangrepet, er Trump ute igjen med trusler om at Syria «skal få betale en høy pris».

Og så vil man ha oss til å tro at det ikke er noen sammenheng. Hvor naive tror man at vi er? Det vil si, så naive er dessverre svært mange. Hovedstrømsmediene har vært så massivt hjernevaskende at svært mange tror på selv de mest opplagte løgner.

Forsøk på å berge en tapt krig

Faktum er at den intervensjonskrigen som Vesten og oljediktaturene har ført mot Syria i sju år er de i ferd med å tape. USAs president har innsett dette og ønsker å komme seg ut. Men krefter i Israel, Frankrike, Storbritannia og i krigspartiet i USA ønsker å forhindre en slik tilbaketrekking. Det sikreste kortet for å holde USA inne i krigen er å produsere et gassangrep.

Det er all grunn til å tro at det er dette som har skjedd, som det skjedde i fjor under Trump og som det skjedde tidligere under Obama. Disse kreftene ønsker en full amerikansk deltakelse i krigen i Syria og ikke for eksempel enda et begrenset «straffeangrep» som missilangrepet med 59 Tomahawk-missiler i 2017.

Patrick Wintour, som er diplomatisk redaktør i The Guardian, skriver:

«Det er mektige krefter som går inn for et bredere aksjonsprogram, inkludert Frankrike, Israel og Storbritannia, og noen i Pentagon. Med en ny utenriksminister og en ny sikkerhetsrådgiver og med et tilsynelatende nytt kjemisk angrep, håper tjenestemenn i Storbritannia at et vindu er åpnet for å overtale Trump om å tenke på nytt når det gjelder planene om å trekke ut USAs tropper, en av de få gjenværende forhandlingskortene Vesten har overfor Syria.»

Det er en ganske god beskrivelse av situasjonen. Mektige krefter frykter at USA skal trekke seg ut, og at det endelige nederlaget dermed vil være et faktum. Men med det angivelige kjemiske angrepet ser de en mulighet til å fortsette krigen.

I Israel sier den sefardiske sjefsrabbien Yitzhak Yosef at «jøder har en moralsk forpliktelse» til å stoppe det han påstår er et «folkemord med masseødeleggelsesvåpen» i Syria. Hellig forpliktelse til krig, altså, akkurat slik jihadistene og deres støttespillere mener at de har.

Og Israel har offisielt oppfordret Donald Trump om å angripe Syria.

Gassangrep som varslet

Nå skjer altså det som russisk etterretning allerede advarte mot 19. mars i år. De hevdet at de hadde informasjoner om at det ville bli gjennomført et «falsk flagg» kjemisk angrep i Øst-Ghouta for å få USA-koalisjonen til å rette direkte angrep mot Syria.

White Helmets (al-Qaida) bruker hele tida barn i propaganda for full krig

Den militære situasjonen i Douma, som er dem siste gjenværende enklaven som terroristene holder i Øst-Ghouta er slik at terroristene er omringet av store syriske styrker og at de har ingen som helst mulighet til å holde stillingen. Deres eneste håp er en vestlig, det vil sin amerikansk intervensjon.

Og så langt har de oppnådd å få Trump til å true med angrep og til å gjøre Vladimir Putin personlig ansvarlig for det som angivelig har skjedd.

På morgenen 9. april 2018 kom det ubekreftede meldinger om at Syrias militærbase i Homs skulle være rammet av et missil fra USA, men dette benektes i Washington.

Balanserer på kanten av storkrig – igjen

Russland har gjort det klart at et amerikansk missilangrep på Syria vil sette russiske styrker i fare og at Russland ikke vil nøle med å angripe utskytningsplattformene for slike missiler. Igjen er vi altså farlig nær direkte krigshandlinger mellom verdens to største kjernefysiske makter. På grunn av alvoret i situasjonen har Russland krevd et møte i FNs sikkerhetsråd. I en så farlig situasjon ligger det et enormt ansvar på de mediene og redaktørene som pisker opp til krigshysteri basert på udokumenterte hendelser.

Forrige artikkel#Ukasnyheter3; handelskrig, dens konsekvenser og den nye mulitpolare verden
Neste artikkelMemo til redaksjonen: vis kun bilder av ødelagte bygninger og masse elendighet fra Syria.
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).