Italia: Sosialdemokratiets klassereise

6
I de vakre bydelene i Firenze står sosialdemokratene fortsatt sterkt, men slik er det ikke der fattigfolk og arbeidsfolk bor.

«Det er ikke så vanskelig å finne venstresida,» skriver La Repubblica 23. mars 2018. «Husene deres er i veldig fine distrikter, i borgerlige kvarterer i de store byene, hvor de trygt kan gå ut om kvelden og leve den ledende klassens liv. Det er mye vanskeligere å finne dem i byenes bakland, i forstedene der arbeiderne og håndverkerne bor, der venstresida en gang hadde grunnfjellet sitt. Og de er helt forsvunnet i sør og i provinsene der arbeidsløsheten plager ungdom og familier og der sameksistensen med immigrantene er vanskelig og det ikke er greit å gå ut om kvelden.»

Valget i Italia 4. mars 2018 var avslørende på denne måten. Partito Democratico (PD) er det nærmeste Italia har til et sosialdemokratisk parti, et parti, som i likhet med Arbeiderpartiet er medlem av det som tidligere het Den sosialistiske internasjonalen, men som nå heter Den progressive alliansen. (Det er forresten ikke mye sosialdemokrati igjen i denne alliansen, det er globalisme og global governance for alle penga.) Dette partiet tapte mange av de gamle festningene til venstresida, men de holdt seg godt i de pene områdene av Milano, Torino, Firenze, Genova, Bologna, Roma og Napoli. I områder i Lombardia der gjennomsnittslønna er over 36.000 euro hadde PD 21%, mens i områder der lønna er helt nede i 6.000 euro hadde PD 8% av stemmene. I de velstående områdene i Firenze kunne PD notere seg for 43%. I de fattige områdene i Palermo, derimot, var resultatet ned mot 4%.

De vender ryggen til arbeiderne – og arbeiderne vender ryggen til dem

Sosialdemokratiet i Italia har altså gjort en klassereise, der som i resten av Europa. Og arbeiderklassen er ikke med på den reisa. En meningsmåling utført for Corriere della sera av Ipsos før valget viser at Movimento 5 Stelle hadde oppslutning fra 40,6% av arbeiderne, mens PD bare fikk støtte fra 13,6% av arbeiderne. Selv høyrepartiet Lega kom foran arbeidernes forhenværende parti med sine 19,6%.

Den sosialdemokratiske eliten har helt andre verdier enn arbeiderne, forstår ikke, og gidder ikke å forstå arbeidernes problemer, og klarer ikke å skjule sin forakt for arbeiderne. Og de klarer ikke å forstå at arbeiderne kan lukte denne arbeiderforakten på lang avstand.

Dette er ikke så ulikt den klassesplittelsen Arbeiderpartiet opplevde i behandlinga av ACER. Mangemillionærene Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide har sine lojaliteter og sine forbilder i den globalistiske eliten i Europa og USA. For dem er mest mulig integrasjon i EU den naturligste sak av verden. De klarer ikke en gang å forstå det når hele LO, alle de tyngste fagforbundene og deres egne ordførere i industri- og kystkommuner reiser seg mot dem og sier NEI.

Leirskred

Det dramaet som utspiller seg foran øynene våre i Itallia, Frankrike, Tyskland, Norge og resten av Europa er at sosialdemokratiet raser sammen. Deres tid er over. Og raset er som et leirskred; når den kjemien som en gang skapte fast grunn, er borte, raser det ut som om det hadde vært velling.

Det som ikke er klart er hvem som kan overta der sosialdemokratene slipper. Foreløpig er det høyrepopulistene som klarer å samle en del av misnøyen, men det er ingen naturlov at det skal være slik. Det kan naurligvis skapes venstrebevegelser og -partier som arbeiderne opplever som sine egne. Men skal man lykkes med det, må man bryte over tvert med globalismens og elitens sosialdemokrati og dens vesen.

 

Les også:

Soria Moria slott – eller sosialdemokratiet og krisa

«Russerne gjorde det!» – Hjernedødt om valget i Italia.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. TerjeO says:

    Vi kjenner APs knep nå. Og i særdeleshet mangemillionerene Støre, Barth Eide, Sioltenberg som har leda juntaen i mange år. Knepet er “politisk korrekt holdning til klima og “rasisme””

    Da har du fribillett til å krige og bombe og vandalisere moderne stater i Midt-Østen, Asia og Afrika. Ja, i hele verden.
    Og fribillet til å bryte ned selvråderetten i Norge og Europa. Og holde arbeiderklassen under kontroll.

    Kvintessensen for Ap er samme som USA sin. Vekk med nasjonalstatene. Vekk med selvstyre.

    Men nå ser det ut til at dette rauser. Italia stakk hull på ballongen. Og Visegrad-landene gir også faen i EU-eltens piakesmell.

    Rødt gjorde gjorde en bra innsats på Stortinget vedrørende Acer. Men hvis de ikke moderer ultratolenansen sin for islamistenes (saudi-pushede) stadg nye særkrav og ikke kjøler ned innvandrings-entiusiasmen sin, så er de ikke noe alternativ for arbeidsfolk, småkårsfolk, pensjonister eller sekulære muslimer for den saks skyld.
    Rødt og SV kan ikke bare postulere at disse sakene bare er høyrepopulisters stemmefisking. Folk flest oppfatter at det ER et priblem, per se. Uttrygge gater for kvinnene, gjengkriminalitet, vold blant skolebarn og vold mot lærerne…

    (Pål? Tidligere kunne vi kommentere rett under artikkelen i lenken. Åffer er det forandra?)

  2. Bolla says:

    Nettopp. Har savnet et parti på venstresiden som har et realistisk forhold til innvandring. Som det er nå, har vi i realiteten en borgerlig flertallsregjering, i og med at AP i veldig mange saker stemmer sammen med dem, men IKKE så mye ang. Innvandring. Ihvertfall ikke i retorikken. Gjør det vanskelig for en del mennesker. Starte et parti du, TerjeO? :grin::wink:

  3. Og hvem vender arbeiderklassen seg til når de snur ryggen til AP? Det beste for arbeiderklassen er partier som holder global storkapital ute, da må Norge ut av EØS/EU, Schengen og også avvise TISA,TTIP, TPP, ISDS og BIT, og partier som vil ha full suverenitet og råderett over egne ressurser innenfor egne landegrenser og territorialgrenser, og som som forstår at den ikke bærekraftige masseinnvandringen fra MENA land truer arbeiderklassen og svake grupper spesielt.

    Kystpartiet, et parti som NRK og MSM ikke omtaler generelt og spesielt ikke mot valgtider, er et parti som vil ha blandingsøkonomi, og svarer mest til beskrivelsen. Partiprogrammet er også god lesning for de som vil at Norge skal være selvberget med matproduksjon og ta vare på mindre gårdsbruk. De vil heller ikke tillate store eierkonsentrasjoner innenfor fiskerinæringen, og vil feks at minst 2/3 av mannskapet på fangst og fiskefartøyer skal være norske.

    Kystpartiet er det partiet som en skulle tro det var mest naturlig å velge for dem som har snudd og nå snur ryggen til AP. Kystpartiet er mot EØS/EU, de er sosialdemokratiske, for en velferdsstat og vil holde global storkapital ute, og det er sterk mistanke om at det er derfor NRK og MSM ikke vil gjøre dem kjent for velgerne.

  4. Frimann says:

    Det burde ikke være noen. Samtlige politikere i min levetid har vist seg villige til å svelge kameler og juge. I og med at det stemmes mellom partier - ikke individer - kan alltid makten (AP og Høyre) finne villige andre partier for flertall. Sånn sett er demokratiet en utmerket form for splitt og hersk. Mark Twain sa det omtrentlig slik: Hvis stemmegivningen hadde betydd noe, ville ikke makten tillatt det.

  5. ABC says:

    Follow the money dvs løsningen er å begynne å tjene penger direkte fra folket for å begynne å minimere fiat pengenes innflytelse. Bra artikkel om noe som skjer overalt nå. Man må forstå pengenes makt nå og før før at deretter endre spilleplanen. Informasjonsteknologi endrer spilleplanen nå og det gir muligheter trur jeg da…

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere