oss 100 kroner!
Den anerkjente amerikanske journalisten Robert Parry døde nylig. Her er en av hans saker fra 2016 oversatt til norsk og publisert på Midt i fleisen. Parrys store gjennombrudd som gravende journalist var hans avsløring av Iran-contras-skandalen i 1985.
Av Robert Parry
En høytstående FN-tjenestemann har anklaget SBU, Ukrainas etterretningstjeneste, for å forhindre en FN-gransking av dens påståtte rolle i tortur og andre krigsforbrytelser. Dette skjer samtidig som SBU har fått lov til å lede den internasjonale etterforskningen av nedskytingen av Malaysia Airlines Flight 17 for nesten to år siden.
Den 29. juni kritiserte FNs assisterende generalsekretær for menneskerettigheter, Ivan Simonovic, ulike «væpnede grupper» i Ukraina for å delta i tortur og vilkårlig fengsling. Han la til at «de ukrainske sikkerhetstjenestene (SBU) gir heller ikke alltid tilgang til alle steder der innsatte kan fengsles. … OHCHR ( Kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter) får stadig nye beretninger om SBUs tortur og mishandling, vilkårlig fengsling og fullstendig isolat, spesielt i konfliktsonen.
«Tortur og trusler mot familiemedlemmer, inkludert seksuelle trusler, kan aldri forsvares, og gjerningsmennene vil bli stilt til ansvar før eller senere. … Krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og alvorlige brudd på menneskerettighetene kan ikke være gjenstand for en benådning.»
I slutten av mai avbrøt FN-inspektørene sin etterforskning av tortur i Ukraina, fordi SBU nektet teamet tilgang til fengsler hvor menneskerettighetsgrupper hadde funnet bevis for tortur.
«Denne treneringen er i strid med Ukrainas forpliktelser som part i tilleggsprotokollen i konvensjonen mot tortur,» i henhold til FNs uttalelse på det daværende tidspunkt. Sir Malcolm Evans, leder av FN-delegasjonen på fire medlemmer, sa: «Dette har ført til at vi ikke har vært i stand til å besøke enkelte steder hvor vi har hørt mange og alvorlige påstander om at personer har blitt arrestert og hvor tortur eller mishandling kan ha forekommet.»
Likevel har SBU, som også er ansvarlig for å beskytte statshemmeligheter, sterkt påvirket saksgangen i den angivelig nederlandsk-ledede felles etterforskningsgruppen (forkortet JIT) som prøver å finne ut hvem som var ansvarlig for å skyte ned MH-17 over det østlige Ukraina den 17. juli 2014 og drepte 298 mennesker.
Interessekonflikt
Selv om ukrainske militære enheter er blant de logiske mistenkte i saken, ble Ukraina gjort til et av de fem landene som er ansvarlige for granskningen og gitt det som utgjør en vetofullmakt over hvilken informasjon etterforskningen kan offentliggjøre. En fersk intern rapport om hvordan JIT opererer, avdekket også hvor avhengig etterforskerne har blitt av informasjon fra SBU.
Ifølge rapporten, har SBU bidratt til å forme etterforskningen av MH-17 ved å levere et utvalg av telefonavlyttinger og annet materiale som antageligvis ikke inneholder sensitive hemmeligheter som ville implisere SBU sine politiske overordnede i Ukraina. Men rapporten fra JIT synes uvitende om denne interessekonflikten, og sa:
«Siden den første uken i september 2014 har etterforskere fra Nederland og Australia jobbet her [i Kiev]. De jobber i nært samarbeid her med sikkerhets- og etterforsknings-etaten i Ukraina (SBU). Umiddelbart etter ulykken ble SBU gitt tilgang til et stort antall avlyttede telefonsamtaler og andre data. …
«I begynnelsen var samarbeidet med SBU ganske formelt, etterhvert ble det mer og mer fleksibelt. ‘Spesielt på grunn av dataanalyser, var vi i stand til å bevise vår merverdi’, sier den nederlandske politietterforskeren Gert Van Doorn. ‘Siden da har vi lagt merke til på alle slags måter at de behandler oss på en åpen måte. De deler sine spørsmål med oss og tenker sammen [med oss] så godt som de kan.’»
JIT-rapporten fortsatte: «Med de avlyttede telefonsamtalene fra SBU, er det er millioner av trykte linjer med metadata, for eksempel om mobilmastene som var i drift, varigheten av samtaler og telefonnumrene brukt. Etterforskerne sorterer disse dataene og kobler dem sammen for å validere påliteligheten av materialet.
«Når for eksempel person A ringer person B, må det være mulig å også finne denne samtalen på linjen fra person B til person A. Når noen nevner et sted, bør det også korrelere med plasseringen av mobilmaster som plukket opp signalet. Hvis denne kryssjekkingen ikke stemmer overens, så er videre etterforskning nødvendig.»
«Nå er etterforskerne sikre på materialets pålitelighet. Etter intensiv etterforskning, synes materialet å være svært godt», sier Van Doorn, noe «som også bidrar til gjensidig tillit.»
Lange oppdrag
En annen bekymring om hvordan SBU kan manipulere JIT-undersøkelsen, er at de lange oppdragene til etterforskerne i Kiev over en periode på nesten to år kan skape kompromitterende situasjoner. Kiev har et rykte som en europeisk sentrum for prostitusjon og sexturisme, og det er en mulighet for at andre menneskelige forhold utvikler seg over lengre perioder borte fra hjemmet.
Ifølge rapporten fra etterforskningsteamet, er fire australske etterforskere stasjonert i Kiev med tre måneders rotasjon, mens det nederlandske politiet roterer to team med fem personer hver over en periode på fjorten dager.
Den relative isolasjonen til de australske etterforskerne øker deres avhengighet av sine ukrainske verter. Ifølge rapporten, «befinner de australske etterforskerne seg en 26 timers flytur unna hjemlandet og må forholde seg til en stor tidsforskjell». «For oss australiere, er det vanskeligere å komme i kontakt med vår base, som er grunnen til at vår operasjon er helt isolert i Kiev, sier [Andrew] Donoghoe», en høytstående etterforsker i det australske føderale politiet.
JIT sin kollegiale avhengighet av informasjon fra SBU har ikke ført til en rask løsning av mysteriet MH-17. Nesten to år etter tragedien, har JIT hatt problemer med til og med å peke ut hvor den mistenkte luftvernraketten som skjøt ned passasjerflyet på vei mellom Amsterdam og Kuala Lumpur ble avfyrt fra. Stedet den påståtte rakettutskytingen fant sted var noe som amerikanske tjenestemenn hevdet å vite innen dager etter ulykken, men har holdt hemmelig.
Etterforskningens sneglefart og amerikanske styresmakters besynderlige svikt i å dele opplysninger fra egne etterretningstjenester har skapt bekymring hos enkelte etterlatte etter MH17, som frykter at etterforskningen har blitt kompromittert av stormaktspolitikk.
Umiddelbart etter nedskytningen, forsøkte amerikanske myndigheter å legge skylden på etnisk russiske opprørere i det østlige Ukraina og deres russiske statlige støttespillere, en påstand som var avgjørende for å få EU til å vedta økonomiske sanksjoner mot Russland. Men – ettersom stadig mer bevis dukket opp – er den mulige rollen til en ukrainsk militær enhet blitt mer troverdig.
Ifølge den nederlandske etterretningstjenesten i en rapport utgitt i oktober i fjor, tilhørte de eneste luftvernrakettene i Øst-Ukraina den 17. juli 2014 som var i stand til å treffe et fly som fløy i 11.000 meters høyde, det ukrainske militæret.
Uventede ting i etterforskningen
Etter at CIAs analytikere hadde fått tid til å vurdere USAs informasjon fra satellitter, elektronisk avlytting og andre etterretningsdata, ble amerikanske styresmakter påfallende tause om hva de hadde oppdaget. Dette inkluderte den mulige identiteten til folk som var ansvarlige. USA tilbakeholdenhet, etter den første hastverket i å skylde på Russland, antydet at de mer detaljerte funnene kan ha undergravet de opprinnelige påstandene.
En kilde som ble orientert av amerikanske etterretningsanalytikere fortalte meg at CIAs konklusjon pekte på en ukrainsk operasjon utenfor statlig kontroll, som involverer en ekstremistisk oligark med mulig motiv for å skyte ned den russiske presidenten Vladimir Putins offisielle fly på vei tilbake fra Sør-Amerika samme dag, med lignende kjennetegn som MH-17. Men jeg har ikke kunnet fastslå om den vurderingen representerer en dissidens eller et konsensus-synspunkt blant amerikanske etterretnings-analytikere.
Selv om JIT også omfatter Belgia og Malaysia, har nøkkelrollene blitt spilt av Nederland, Australia og Ukraina, med Ukrainas SBU antageligvis den mest innflytelsesrike deltageren, siden den gir de andre etterforskerne spor de kan følge.
Gitt SBU juridiske ansvar for beskytte ukrainske statshemmeligheter, kunne man kanskje tro at spørsmål ville ha oppstått om SBU kunne overlevere noen som helst informasjon som kan implisere en mektig politisk figur med forbindelser til regimet i Kiev. Men det var ingenting i JIT sin oppdatering som antydet en slik mistanke.
Når det gjelder at SBU nektet å gi tilgang til FNs torturetterforskere i mai, sa Ukrainas visejustisminister, Natalya Sevostyanova, at FN-teamet ble nektet adgang til SBU sine sentre i Mariupol og Kramatorsk, byer som er i frontlinjen i den ulmende borgerkrigen mellom den USA-støttete ukrainske regjeringen og de russisk-støttede østlige ukrainske opprørerne.
Sjefen for SBU, Vasyl Hrytsak, sa at årsaken til å nekte FN-teamet adgang var å beskytte ukrainske statshemmeligheter, og la til: «Hvis du ankommer, for eksempel, USA og ber om å få adgang til CIA. eller FBI, eller å besøke en kjeller eller et kontor, tror du de noen gang vil la deg gjøre det?»
Med velvillig tillatelse fra Robert Parry.
