200.000 i politisk streik i Finland

0
Faglig demonstrasjon i Helsinki under streiken mot aktiveringsloven.

Finsk fagbevegelse kjemper mot en ny lov som tar sikte på å gjøre livet vanskeligere for de arbeidsløse. I protest mot loven arrangerte det finske LO en politisk streik 2. februar 2018. Blant de forbundene som streiket var transportforbundet ATK, og dermed stoppet kollektivtrafikken i store deler av Finland. Dette skriver avisa Proletären.

Det protestene retter seg mot er den såkalte «aktiveringsmodellen» som ble vedtatt av den finske riksdagen 19. desember 2017. Denne loven gjør det mulig for myndighetene å straffe folk med et kutt i trygden dersom de ikke kan bevise at de aktivt søker jobb. Dermed vil det bli skapt et marked for korttidsarbeid der arbeidsløse vil bli nødt til å ta svært kortvarige ansettelser hvis de ikke skal risikere å tape trygd. Slike korttidsjobber skaper ikke bare mer usikkerhet for de arbeidsløse, men de vil også undergrave det normale arbeidsmarkedet fordi kapitaleierne kan spekulere i å bruke dårlig betalte korttidsjobber i stedet for normale ansettelser.

Det later til at fagbevegelsen ble tatt på senga i forbindelse med den nye loven, for det var et enmannsinitiativ som førte fram til streikevedtaket. Den finske TV-kanalen YLE skriver at det var privatpersonen Martin-Eric Racine som startet et borgerinitiativ i protest mot den nye loven. På kort tid fikk han samlet 90.000 underskrifter, langt over de 50.000 som trengs for å få en sak behandlet av riksdagen. Per 31. januar 2018 var det 140.000 som hadde undertegnet oppropet.

Det at Racine tok dette initiativet gjorde at han sjøl havnet midt i en mediastorm og fikk sitt eget liv endevendt og mistenkeliggjort. Men det hjalp ikke. Protesten utløste streik og kampen ser ut til å kunne fortsette.

Forrige artikkelDe torturmistenkte som etterforsker MH 17
Neste artikkelRussisk angrep er usannsynlig sier dansk etterretningstjeneste
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).