Tro trumfer vitenskap i skolen

17
Terje Alnes

Av Terje Alnes.

Norske skolebarn blir foret med religiøse myter, men skjermes for vesentlig naturvitenskapelig kunnskap.

Hva er det viktig å lære norske skoleelever? Jo, norsk, engelsk, matematikk … Men hva med naturfag – er det viktig? Ja, vil de fleste si, det er også viktig. Men hva med religion – er det viktig? Jo da, vil vel de fleste si, det kan også være greit å vite litt om religioner. Problemet er kanskje at det er så mange av dem.

Det er muligens det siste poenget som gjør at norske skoleelever får veldig mye undervisning i faget «Kristendom, religion, livssyn og etikk» (KRLE). Men hvor mange vet at norske skoleelever fra 1. til 8. klasse får mer undervisning i religion enn det de får i naturfag? Naturfag består jo som kjent av mange disipliner; fysikk, kjemi, biologi osv. Men i følge undervisningsplanene i norsk grunnskole er det altså viktigere at skolebarn får grundig opplæring i kristendom, religion, livssyn og etikk enn i naturfag.

Noe annen forklaring kan det ikke være på at elevene frem til 8. klasse skal ha 427 timer KRLE, mens de bare skal ha 366 timer i alle disiplinene som er samlet under betegnelsen «naturfag».

Alternative fakta

Er dette riktig prioritering? I læreplanen for naturfag står ikke utviklingslære eller evolusjon nevnt med ett eneste ord! Dette er noe de skjermes for helt frem til ungdomstrinnet. Til gjengjeld blir elevene godt orientert om ulike skapelsesberetninger i religionsfaget.

215x353_On_the_origin.jpg
Charles Darwin «Artenes opprinnelse» fra 1859.

Hva er begrunnelsen for denne prioriteringen? Læreplanen for KRLE legger vekt på at Norge er blitt mangfoldig og at elevene derfor bør kjenne til ulike religioner. Halvparten av undervisningen skal likevel være kristendom, dette er jo vår ”kulturarv”. Muligens er tanken at jo bedre elevene kjenner hverandres religiøse livssyn, jo fredeligere og mer harmonisk vil Norge bli. Selvsagt finnes det ikke empiri som kan støtte opp om denne påstanden.

Norske skolemyndigheter mener altså at det er viktigere at elevene kjenner religiøse dogmer i alle verdens religioner, enn at de kjenner til naturvitenskapens forklaring på livets utvikling.

 

Vaksinasjon mot bløff

Det er ikke slik at vitenskapelig kunnskap vinner frem av seg selv. Det viser seg f.eks. at kreasjonisme, eller såkalt «intelligent design» – tanken om at noen har lagt en plan for hvordan naturen er innrettet, vinner terreng også i Europa. Kampen mellom vitenskap og kreasjonisme foregår ikke blant vitenskapsfolk. Den foregår i skolesystemet. Kreasjonisme er ikke noe som bare eksisterer blant evangeliske kristne i USA. Den er rotfestet i Afrika og Midtøsten og vinner terreng i Øst-Europa, i Sør-Amerika og Asia.

Vi kan derfor gå ut ifra at disse forestillingene er utbredt blant innvandrergrupper i Norge.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kreasjonismemuseet – et utstillingsenter og «museum» i Petersburg i Kentucky i USA.

Det burde være en selvsagt ting at elever i norsk skole forstår forskjellen på vitenskapelig basert kunnskap, pseudovitenskap og religiøse dogmer. Selvstendig og kritisk tenkning oppstår ikke av seg selv. Når de yngste skolebarna i løpet av de syv første skoleårene bruker mer tid på overtro enn på vitenskap, er dette en indikasjon på at religiøse miljøer fremdeles har en sterk innflytelse på norsk skole.

I festtaler snakker politikere om «kunnskapsskolen». Det er denne som skal sikre oss en lysende fremtid. Hadde skolepolitikerne skjønt hva dette innebærer hadde selvsagt vitenskap blitt et eget fag i grunnskolen, slik at elevene lærer forskjellen på reell kunnskap og bløff.

Nye læreplaner på trappene

Alle skolefag skal fornyes i 2020, og til høsten starter arbeidet med å lage nye læreplaner i hvert enkelt fag. Dette bør være en god anledning til å styrke den kunnskapsbaserte undervisningen på bekostningen av overtro og religiøse dogmer. For tilhengere av vitenskap og rasjonalitet gjelder det å mobilisere, vi kan nemlig være sikre på at religiøse miljøer gjør sitt for å påvirke innholdet i skolen.

Norsk skole bør være et sted der alle, uavhengig av religion og livssyn, får undervisning basert på vitenskapelige kunnskap. Dette er særlig viktig i det flerkulturelle samfunnet, der det ser ut som om førmoderne forestillinger vinner ny oppslutning.


Kilder:

Utdanningsdirektoratet – læreplaner i grunnskolen, «Anti-Darwinisme spirer fram», Dagsavisen 29.06.17, «Kreasjonisme på fremmars i Europa», forskning.no 02.03.15, Bjørn Vassnes «Hvorfor religion i skolen«, Klassekampen 02.02.12

Først publisert på bloggen til Terje Alnes

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. For at menneskeheten skal kunne løfte seg opp av myra og skape stabile bedre samfunn som ikke degenerer, er det nødvendig med en opplysningsrevolusjon i forståelsen av menneskenaturen. Denne forståelsen må innebære en sterk bevissthet om våre betenkelige medfødte mentale trekk (som er evolusjonært utvikla). Evolusjonspsykologisk innsikt* i menneskenaturen må bli et viktig pensum i skolen. - Trond Andresen

  2. Frimann says:

    Hvis man angriper denne religions- og livssynsundervisningen kun med spørsmål om kreasjon eller ikke, er jeg enig i at naturfag blir forsmådd. Men KRLE kan også ansees som et filosofi-fag, og filosofi er viktig i flere sammenheng - ikke minst læres det at mennesker er ulike, og at kulturer og tankesett er ulike. Dette gir en økt forståelse, som er langt vanskeligere å tilegne seg enn å lese seg opp i “fakta” innen vitenskapen (fakta i parentes, fordi vitenskapelige kunnskap endres med tiden, som medfører at også fakta endres).

    Problemet er vel at vitenskapen så langt ikke har klart å bevise evolusjonsteorien, og derfor fremdeles kalles evolusjonsTEORIEN, et ord Alnes for øvrig velger å unngå og benytte?

    Som nevnt, og som alle vet: vitenskapen tilegner seg stadig ny kunnskap, og med denne kunnskapen endres også fakta. Så når Alnes her ønsker reell kunnskap istedenfor bløff, har han et problem, for den reelle kunnskapen endrer seg. Det er bare å lese en “faktabok” fra 1920-tallet, så er det mye fakta i den som dagens vitenskap har motbevist. Og slik vil det også være fremover: nye vitenskapelige dogmer og sannheter erstatter gamle (førmoderne) dogmer og sannheter. Så det er flere vitenskapelige teorier, og disse bør selvfølgelig barn lære om, akkurat som en bør lære om alle de ulike organiserte religionene, og etter det foreta et kvalifisert valg om hva som er riktig og galt.
    Jeg ønsker å legge til at kun rundt 4 % av all kunnskap/viten er tilgjengelig for vanlig folk, så skal man bruke kunnskap som målestokk for enhver avgjørelse, vil de aller fleste av oss komme til kort.

    Hva som er førmoderne og moderne er kun et spørsmål om tidsrom, men sier ingenting om kvalitet.

    Skole er et interessant tema, ikke minst fordi skolen (staten) har overtatt mye av rollen som forelder, oppdrager og påvirker, og dette gir enorme muligheter til å forme generasjoner med (ensrettede) holdninger, oppfattelser og atferd. Dette vil gi kontinuerlige debatter og svingninger i hva som prioriteres til undervisning. Jeg synes barn skal lære om både fysikk, kjemi og biologi, men også filosofi og religioner. Spørsmålet mitt er om ikke disse fagene burde vente til barna ble litt mer modne, til fordel for å lære perfekt norsk og oppnå gode matematiske kunnskaper de første 4-5 skoleårene? Dessuten burde skolen fokusere mindre på fakta, men mer på å lære og lære. 12 minutter fra RSAnimated om nettopp skole, undervisning og pensum, og hva som er feil med dagens struktur: https://youtu.be/zDZFcDGpL4U

  3. aford says:

    Re: Teoribegrepet i vitenskapelig kontekst.

    Du går i samme fella som andre vitenskapsskeptikere når du antar at “teori” i vitenskapsterminologi er en luftig tanke eller hypotese som ikke er bevist. Det er kanskje litt forvirrende mht. dagligtalens bruk av begrepet teori, men innen naturvitenskapene er “teori” en komplett og helhetlig beskrivelse av et fenomen eller system, og før den er temmelig grundig bevist og har oppnådd konsensus blir den kalt hypotese. “Teori” er i vitenskapen altså et meget høyt nivå av presis og som regel bevist hypotese, ikke noen tja, kanskje, muligens-ting.

    Fra Wikipedia, teori:

    Teori er i hverdagsspråket en betegnelse på en «ubekreftet antagelse». Men den vitenskapsteoretiske betydningen av ordet er altså nesten det motsatte: Teori brukes nærmest som hedersbetegnelse på en hypotese når denne gang på gang har blitt bekreftet i tester som hadde som sitt formål å tilbakevise den.

  4. AnneBrit says:

    Hvis vi skal holde oss til et evolusjons-perspektiv, er det litt pussig at vi hele tiden tar utgangspunkt i at nå veit vi noe. Hvis vi i tillegg fornekter kritikken, ja da synes jeg det begynner å likne institusjonalisert religion.
    Lettest er det å se det i økonomi-faget, som jo så helt åpenbart ikke er styrt av “natur-lover”, eller noen objektive krefter. I stedet for latin, har de mattemagi. I stedet for gudebilder, har de modeller. De har til og med en forestilling om at det viktigste er å beholde troen, og troskapen. Og akkurat som religioner flest, har de et presteskap som besitter priviligerte innsikter, som kun de innvidde har. Mitt folk forgår av mangel på kunnskap, sa Jesus - det er fortsatt sant.

  5. En vitenskapelig teori er en teori som stadig understøttes av nye funn, eller pi-sannheter, slik Bongard forklarer det i dette foredraget: https://www.youtube.com/watch?v=StWHt1RWTCI

    Forøvrig lærte jeg ingenting i løpet av mine 9 år i grunnskolen. Selv det å lese var noe jeg måtte lære meg selv. Bare av foredraget til Bongard over har jeg lært mer enn i mine 9 år i grunnskolen. Utrolig trist at kun 860 mennesker har tatt seg bryet med å se det. Er det noe rart at man føler seg omgitt av primitive primater!

  6. Education of Children in the VillageTown

    Many parents will relocate to a district that has good schools. The VillageTown intends to make all its schools outstanding, in a very practical way.

    As a society, education of the next generation is essential for continuity and improvement of civilization.

    The VillageTown will not accept building (or bussing students to) separate campuses outside of the villages. Classrooms will be on the plazas, in the guild halls and some in the greenbelt. In this way, students observe the life of the community as a natural backdrop to their day-to-day learning. Parents will naturally be more involved with their children’s education, and the classes will make use of community resources in teaching.

    Through proximity parents and the wider community become more aware of the children’s education.

    The change is simple – change only location.

    At the same time, these changes are subtly profound as they remove so many obstacles to learning.

    It really does take the village to raise the child.

  7. aford says:

    Artikkelserie oversatt fra engelsk av meg sjæl for KulturVerk, som berører akkurat dette:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

9 flere kommentarer

Deltakere