Av Frode Bygdnes.
Sammenslåing av Troms og Finnmark er ødeleggende for fylkespolitikken. Fylket blir meningsløst stort, nesten ¼ av hele fastlands-Norge. Avstanden fra Harstad i Sør-Troms til det gamle amtssenteret Vardø, gir en kjøreavstand på 1075 km. Skal vi sammenligne det med kjøring fra Oslo, så kan en komme seg nesten til Saltfjellet. Siden det er bedre kjøreveger der sør, kommer en seg helt til Fauske i kjøretid.
Dette storfylket skal administreres. Problemene med det er ikke drøftet. En drøfter bare plassering av fylkesmannsembetet, fylkesadministrasjonen og fylkestinget som om det var en fordelingssak. Spredning av disse funksjonene gjør det ikke enklere å få til en fungerende fylkeskommune.
Nå har det igjen oppstått brudd mellom Troms og Finnmark om plasseringa av funksjonene. Tromspolitikerne brøt og ba regjeringa om å gripe inn og bestemme. For meg virker det naivt om de tror at den nye fylkeskommunen skal samles i Tromsø. Regjeringa er ikke for dette mellomnivået fylkeskommune. De veit om avstandene. Deres tvangssammenslåing av Troms og Finnmark er nettopp for å gjøre dette mellomnivået udugelig.
Primært ønsker Høyre og FrP å legge ned fylkeskommunen. Fylkeskommunene er en av de største bremseklossene på by-regionspolitikken. For fylkespolitikerne fra utkanten av fylket, er aktive og hørbare distriktspolitikere. Fylkestingene både i Troms og Finnmark, har løftet frem distriktspolitikk, primærnæringer og kystfolkets interesser som bremser sentraliseringa, regjeringas motenæringer og EU-tilpasninger. Regjeringa er derfor interessert i å pulverisere administrasjonen av dette storfylket. Når dette mellomnivået ikke fungerer, blir det enklere for utkantene å henvende seg direkte til Oslo. Og fylkeskommunen blir overflødig.
Å overflødiggjøre fylkestingene i både Tromsø og Finnmark, er en måte å endre organiseringa på kommunalt nivå. Det skal bli de store byene som skal bygge opp sitt omland. Ordførerne i de største byene i Troms og Finnmark har skjønt det, de samlet seg i eget møte den 19. januar i år. Det var visstnok et mer produktivt og forståelsesfullt møte enn blant fylkespolitikerne. Toppmøtet mellom by-ordførerne i denne storregionen kom fra Sør-Varanger, Vadsø, Hammerfest, Alta, Tromsø, Finnsnes og Harstad. De var enige om å ikke diskutere lokalisering av fylkesfunksjoner, men ha fokus på sitt eget omland. Så er heller ikke ordfører Kristin Røymo, Tromsø, engstelig for bruddet mellom fylkespolitikerne. Neste møte for by-ordførerne skal være i mars i Alta. Raseringa av fylkeskommunen har allerede startet et parallelt løp som styrker by-regionalisering.
En demokratisk prosess hadde vært mer tjent på at vi diskuterte EU sin regionaliseringsstrategi opp mot fylkeskommunen enn å høre en meningsløs diskusjon om navn og sted i nord. Og denne diskusjonen er felles for alle tvangssammenslåingene.
Frode Bygdnes, Harstad