Det polske parlamentet vedtok å forby «Bandera-ideologi»

0

279 delegater av 450 i den polske Sejmen stemte 26. januar 2018 for en lov som forbyr det de kaller «Bandera-ideologien» i Polen. Dette skriver nyhetsbyrået Unian i Ukraina.

Det vedtaket viser til er den fascistiske ideologien til Stepan Bandera, som er nasjonalhelt i Ukraina. Vedtaket sier om forbrytelsene til Bandera-bevegelsen at de «omfatter handlinger som ble utført av ukrainske nasjonalister i perioden 1925–1950, som inkluderer maktbrukt, terror og andre former for krenkelse av menneskerettighetene, spesielt mot det polske folket».

Loven gjør det til en forbrytelse i Polen å benekte Bandera-bevegelsens massakre mot polakker og jøder i Volhunia og Øst-Galicia og gjør det også forbudt å støtte handlingene og ideologien til Organisasjonen av unkrainske nasjonallister (OUN) og deres militære arm, den ukrainske opprørshæren UPA. Loven har en strafferamme på fengsel inntil tre år.

130 medlemmer av Sejmen avholdt seg fra å stemme og bare 4 stemte imot.

OUN og UPA samarbeidet med de tyske nazistene under annen verdenskrig og sloss mot Sovjeunionen. Under ledelse av Stepan Bandera og Roman Shukhevych gjennomførte omfattendev etnisk rensing, særlig i perioden 1943–44 da mellom 78.000 og 106.000 polakker ble drept.

I nabolandet Ukraina derimot er det vedtatt at 14. oktober skal være nasjonal minnedag for UPA. Og den dagen i 2017 marsjerte 10–15.000 folk i gatene i Kiev i en fascistisk fakkelmasj i hyllest til Bandera og OUN. Demonstrantene bar nazisymboler og ropte slagord som «død over russerne» og gjorde nazihilsen. OUNs bødler var så brutale under annen verdenskrig at selv det tyske SS ble sjokkert.

I Ukraina er det forbudt å kritisere de fascistiske personene og organisasjonene som har spilt en rolle i Ukrainas historie. Derimot er propaganda for kommunismen og kommunistiske symboler forbudt. Straffen for propaganda for kommunismen og produksjon av kommunistiske symboler ligger på mellom 5 og 10 års fengsel.

Nazisten Stefan Bandera er nasjonalhelt i dagens Ukraina.

Den polsk-tyske forskeren Grzegorz Rossoliski-Liebe har studert den ukrainske fascismens historie, og spesielt Stepan Bandera og OUN, og ga i 2014 ut boka «The Life and Afterlife of a Ukrainian Nationalist. Fascism, Genocide, and Cult».

Boka er en detaljert historisk fortelling om OUN og Ukrainian Insurgent Army (UPA) og deres forhold til nazi-Tyskland, om deres oppfatninger om den ukrainske staten og ukrainsk identitet. Den beskriver også utviklinga av myten omkring Stepan Bandera og OUN etter krigen og i det etter-sovjetiske vestlige Ukraina.

  1. april 2015 vedtok Verkhovna Rada at det er forbudt å kritisere eller «krenke minnet om» Bandera, OUN og UPA. Loven ble foreslått av fascisten Oleh Liashko.

The Simon Wiesenthal Center har reagert skarpt på dette vedtaket. vært tause.  Ifølge Jerusalem Post har Simon Wiesenthal Center uttalt følgende:

«The passage of a ban on Nazism and Communism equates the most genocidal regime in human history with the regime which liberated Auschwitz and helped end the reign of terror of the Third Reich, said Wiesenthal Center director for Eastern European Affairs Dr. Efraim Zuroff.

In the same spirit the decision to honor local Nazi collaborators and grant them special benefits turns Hitler’s henchmen into heroes despite their active and zealous participation in the mass murder of innocent Jews.»

NATO-landet Polen har altså forbudt den fascistiske ideologien til Stepan Bandera, mens nabolandet og NATO-kandidatmedlem Ukraina har gjort denne ideologien til sin nasjonalideologi. Her hjemme har regjeringa Solberg ikke hatt noen problemer med å samarbeide med den naziinfiserte ukrainske regjeringa og gi den hundrevis av millioner norske skattekroner i ukontrollert støtte.

Og HL-senteret på Bygdøy som liksom skal bekjempe fascismen, har i årevis holdt kjeft om den aggressive framveksten av fascismen og nazismen i Ukraina.

 

Forrige artikkelJohn Pilger: offentligheten har alltid ligget et skritt foran media
Neste artikkelNorske Orkla sjokkerer svenske Kungälv med utflagging
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).