– Ap mangler svar på arbeidsinnvandringen

0

En nærmest bunnløs EU-lojalitet og frykten for å bli stemplet som usolidarisk, har gjort Ap handlingslammet i møtet med arbeidsinnvandring og sosial dumping, sier Magnus Marsdal i tenkesmia Manifest til Dagsavisen. Marsdal sier videre:

Med mindre det blir tatt grep, vil den uregulerte arbeidsinnvandringen fra fattigere EU-land rive beina under rettigheter fagbevegelsen har brukt 100 år på å jobbe fram.

– Ap har altfor stor lojalitet til EU og agerer motvillig mot sosial dumping når de må. De var i sin tid med på å gi bemanningsbransjen frie tøyler og har i lang tid nektet for at bransjen utgjør et kjempeproblem. Når de så kommer med forslag til løsninger, er det for lite og for sent, men ingen kan si at de ikke ble advart.

I forbindelse med den politiske streiken for forbud mot innleie som flere fagforeninger i Oslo-området gjennomførte i november i fjor, gjorde EL og IT Forbundet et jobbsøk på Finn.no. Undersøkelsen viste at 132 av 178 elektrikerstillinger i bygg- og anleggsbransjen ble utlyst via bemanningsselskaper. Det tilsvarer tre av fire nye jobber.

Magnus Marsdal sier videre:

– Når Per Sandberg sier at alle jobbene som ble skapt under Stoltenberg gikk til utlendinger, har han jo i hovedsak rett. Det er ikke et problem at tilreisende tar arbeid i Norge, men det er uakseptabelt når det skjer ved at bofaste med norske lønns- og arbeidsvilkår erstattes av folk som går på dårligere vilkår. Hvis Per Sandberg kan si at arbeidskraftimport skaper problemer, burde Ap kunne si det. Men det gjør de ikke. Partiet risikerer å gå ned med EU-flagget til topps, og da hjelper det lite å anklage enhver som er kritisk til EØS-regimet for fremmedfiendtlighet.

Denne politikken, som Ap og Jonas Gahr Støre står knallhardt på raserer norsk fagbevegelse og det organiserte arbeidslivet her til lands i rekordtempo. Boye Ullmann fra Fellesforbundet skrev om dette på steigan.no:

Organisasjonsgraden blant håndverkere i Oslo og Akershus i 2004 var cirka 31 prosent. For tre år siden hadde den sunket ned mot 20 prosent. Nå stuper dette videre ned mot 10 prosent. Dette er dramatisk! Organisasjonsgraden blant polske og baltiske arbeidere er trolig ned mot 2–3 prosent på tross av at vi har prioritert rekruttering høyt siden 2005.

I ly av EØS-avtalen opplever vi den største fagforeningsknusinga i norsk historie, og det er først og fremst Arbeiderpartiets verk. Resultatet blir uoversiktlige arbeidsforhold og vilkår som i enkelte tilfeller må kalles slavekontrakter.

For eksempel ble det i august avdekket at 22 bosniske arbeidere som jobbet på Statsnetts anlegg i Sirdal for det kanadiske selskapet Valard Construction jobbet under forhold som ble betegnet som «fullstendig uakseptable». Ifølge arbeidskontrakten måtte de sende halve lønna til en bankkonto i Bosnia og forplikte seg til å bli i Norge på ubestemt tid. Ifølge NRK ble det avslørt at:
• De ansatte må tilbakebetale halvparten av lønna til en konto i hjemlandet. Det er de forpliktet til i fem år.
• Kontraktene er i praksis uoppsigelige.
• Dersom de ikke overholder kontraktene, kan arbeidsgiveren deres ta beslag i arbeidernes hjem.
• De får ikke forlate arbeidsplassen i Norge uten firmaets tillatelse.

Denne avsløringa førte til at arbeiderne fikk nye kontrakter, men den viser hva slags forhold som oppstår når profitørene slippes fri på denne måten.

15. november 2017 gikk bygningsarbeidere i fylkene rundt oslofjorden til politisk streik mot bemanningsbransjen. Da møtte rundt 2.000 streikende og sympatisører fra hele landet opp foran Stortinget for å si sin mening. Bygningsarbeiderne i Oslo-området vil streike enda en gang mot bemanningsbransjen. Fire fagforeninger har initiativ til en ny streik i samarbeid med LO i Oslo 6. mars 2018.

Forrige artikkelTrond + Hadia = Sant
Neste artikkelHva vet norske politikere om situasjonen i Syria?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).