Riksadvokaten i USA vil etterforske Uranium One med forbindelse til Bill og Hillary Clinton

0

Riksadvokat Jeff Sessions i USA har gitt ordre til FBI om å forklare det bevismaterialet de har i etterforskninga av det som kalles Uranium One-saka.

Det handler om en transaksjon som ble gjort i 2010 da Obama-administrasjonen godtok salget av et amerikansk selskap som drev uranutvinning til det statlige atomenergiselskapet i Russland. Hillary Clinton var da utenriksminister og utenriksdepartemenet var en av de instansene som ga grønt lys for salget av Uranium One.

Uranium One er et kanadisk gruveselskap med hovedkvarter i Toronto. Det har virksomheter i Australia, Canada, Kasakhstan, Sør-Afrika og USA. I 2013 kjøpte det statlige russiske selskapet Rusatom Uranium One for 1,3 milliarder dollar. Dette salget er nå under etterforskning i USA.

En senioretterforsker i justisdepartementet sier til NBC News at det finnes mistanke om korrupsjon i forbindelse med denne saka. New York Times skrev i 2015 at noen av folkene bak avtalen hadde gitt millioner av dollar til Clinton Foundation.

At the heart of the tale are several men, leaders of the Canadian mining industry, who have been major donors to the charitable endeavors of former President Bill Clinton and his family. Members of that group built, financed and eventually sold off to the Russians a company that would become known as Uranium One.
Beyond mines in Kazakhstan that are among the most lucrative in the world, the sale gave the Russians control of one-fifth of all uranium production capacity in the United States. Since uranium is considered a strategic asset, with implications for national security, the deal had to be approved by a committee composed of representatives from a number of United States government agencies. Among the agencies that eventually signed off was the State Department, then headed by Mr. Clinton’s wife, Hillary Rodham Clinton.

Bill Clinton fikk 500.000 dollar for en tale i Moskva i en russisk investeringsbank med forbindelser til transaksjonen. Dette skjedde umiddelbart etter at det russiske selskapet sa at de ønsket å sikre seg Uranium One.

Hillary Clinton har nektet at hun har spilt noen rolle i forbindelse med godkjenningen av avtalen. Mens Donald Trump har anklaget henne for korrupsjon.

En av de store aktørene bak avtalen var Frank Giustra, en kanadisk finanskapitalist og en av de store støttespillerne til Clinton-familien. Han har vært styremedlem i Clinton Foundation og har etablert den filantropiske stiftelsen Clinton Giustra Sustainable Growth Initiative sammen med Clinton og den meksikanske milliardæren Carlos Slim.

Giustra var styreformann i UrAsia, et selskap som sikret seg uranrettigheter i Kasakhstan. UrAsia ble tatt over av Uranium One. At han og Bill Clinton var i Kasakhstan samtidig da avtalen ble undertegnet betegner Giustra som en ren tilfeldighet. Clinton-familien har nektet for at det finnes noen som helst forbindelse mellom donasjonene og selve kontrakten.

I 2015 ønsket FBI å åpne en undersøkelse av denne saka på bakgrunn av boka Clinton Cash, der det ble hevdet at det handlet om korrupsjon. Men ledende tjenestemenn i FBI og i Obamas justisdepartement stoppet dem fordi de fryktet at det kunne komme til å påvirke presidentvalget, skrev NYT i november 2016.

Det henger altså igjen betydelige korrupsjonsanklager som hefter ved Hillary Clinton og Clinton Foundation. Får vi nå se en opphisset Tove Bjørgaas foran Capitol Hill på Dagsrevyen der hun redegjør for disse anklagene? Ikke det, nei.

Forrige artikkelNår sprekker flykjøpsaken? Blir noen holdt ansvarlige?
Neste artikkelCatalonia: Rajoy spilte høyt og tapte
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).