Israel knyttes nærmere til NATO

0

Av Manlio Dinucci.

Europeiske ledere – fra  EUs utenriksrepresentant Mogherini til statsminister Gentilono – fra president Macron til kansler Merkel – har alle tatt avstand fra både USA og Israel når det gjelder Jerusalems status. Betyr dette at det har oppstått en splittelse mellom de allierte?


Denne artikkelen av Manlio Dinucci ble først publiser i den italienske avisa Il Manifesto. Oversatt fra engelsk av Ingunn Kvil Gamst og publisert på norsk på Derimot.no.


Fakta indikerer helt det motsatte. Like før Trump tok sin beslutning om å godkjenne Jerusalem som Israels hovedstad – ja, i det øyeblikket han hadde bestemt seg – ble Operasjon Blue Flag 2017 gjennomført.  Dette er den største internasjonale øvelse for luftkrig i Israels historie.  I denne øvelsen deltok følgende land:  USA, Italia, Hellas og  Polen.  Og for første gang, i denne tredje utgaven av øvelsen, deltok Frankrike, Tyskland og India.

I to uker øvde piloter fra åtte land (der seks av dem var NATO-medlemmer) med 70 fly fra den israelske basen Ovda i Negev-ørkenen.  Sammen med flyene var de assistert av 1000 soldater som sto for teknisk og logistisk støtte.

Italia deltok med fire Tornado jagerfly (de er del av 6.formasjon som er stasjonert i Ghedi).  To av disse flyene står for angrep, de andre to for elektronisk krig.

USA deltok med sju F-16-fly fra 31. fra flybasen ved Aviano. Siden disse flyene kan bli utstyrt til å transportere USAs B-61 atombomber, må man regne med at italienske og USA-piloter, sammen med andre, har øvd på å utføre oppdrag for atom-angrep.

Ifølge offisiell informasjon har det blitt gjennomført 800 fly-oppdrag, der de har simulert «ekstreme kampscenarier med lavt-flyging og med elektromagnetisk mottiltak for å kunne nøytralisere et anti-luft-forsvar».

Med andre ord har pilotene øvd på å kunne trenge inn på fiendtlig område, og å slå til mot mål både med atombomber og ikke-atomvåpen og andre missiler.

Operasjon Blue Flag 2017 har forbedret «samarbeidet og operasjonell  beredskap for de luftstyrkene som deltok». Dette  har «styrket Israels internasjonale status». Dette rapporterer den israelske  avisen  Haaretz i en artikkel om «jagerfly-diplomati».  Avisen synes det er symbolsk når «de ser Eurofighter jetfly som bærer krysset til det tyske luftvåpenet  plassert  opp ved siden av  et F-16-fly med det israelske luftforsvarets blå davidsstjerne».

For første gang tok de av side ved side for samme oppgave som de franske flyene hadde da de returnerte til Israel,  der de i all hemmelighet hadde vært stasjonert siden Suez-krigen i 1956, den mislykte  krigen mot Nassers Egypt.

Haaretz konkluderer slik:.
«Blue Flag er en demonstrasjon av Israel om at flere land enn tidligere er villige til å engasjere seg offisielt som strategiske allierte, og skyve til side betenkeligheter som den palestinske saken. Etter hvert som innflytelsen fra tradisjonelt diplomati svekkes, vil rollen fra militære kommandoer med internasjonale forbindelser øke.

Møtet mellom general Frigerio, kommandør for de italienske styrkene og general Norkin, kommandør for det israelske luftvåpenet, bekrefter dette.  Dette møtet passer inn med den italienske lov nr. 94 av 17.mai 2005, som  tillater et enda nærmere samarbeid mellom Italias væpnede styrker og med Israel som motpart. Nå er Israel et de facto medlem av NATO.

I kraft av «Programmet for individuelt samarbeid» har Israel en permanent misjon ved NATOs hovedkvarter. Dette programmet ble godkjent i desember 2008 (like før Israels operasjon «Cast Lead» fant sted i Gaza). 

Ett av elementene i dette programmet er å knytte an israelske styrker (inkludert styrker med atomvåpen-erfaring) til NATOs elektroniske systemer.  Umiddelbart etter Blue Flag 2017, begynte israelske piloter (som hadde øvet med det italienske jagerflyet M-346) igjen å bombe palestinere i Gaza. 

Samtidig erklærte statsminister Gentiloni at «Jerusalems framtid, denne hellige byen, uten like i verden, må ses i sammenheng med fredsprossesen.»

 

Oversatt fra engelsk av Ingunn Kvil Gamst

 

 

Forrige artikkelSverige: – Rekord i antall alvorlige skyteepisoder
Neste artikkelVestlig glemsel og svingninger: Retten til fred, retten til å starte krig og krigens «regler»
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).