Et av de mange krigsmålene for den internasjonale intervensjonskrigen mot Syria har vært å nekte Iran tilgang til landkorridoren fra Teheran til Middelhavet. Ikke minst Israel, men også Saudi-Arabia har vært opptatt av det. For dem gjelder det å isolere og omringe Iran mest mulig, økonomisk og militært. Men nå er IS nedkjempet i store deler av Syria og også andre jihadistiske leiesoldater taper for hver dag som går.
Nå meldes det at den iranske revolusjonsgarden er i ferd med å bygge opp igjen og reparere hovedveien fra Deir Ezzor til Palmyra, fordi terroristene i dette området nå er nedkjempet. Revolusjonsgarden skal visstnok bruke syriske firmaer til dette. En annen måte å lese dette på er at syriske firmaer bygger opp igjen hovedveien fra Deir Ezzor til Palmyra under beskyttelse av den iranske revolusjonsgarden. Palmyra var i sin tid et legandarisk knutepunkt på den opprinnelige silkeveien fra Kina.
Fra Irans side er denne veien viktig fordi den knytter landet til Middelhavet via Damaskus. Dette er strategisk viktig for eksport og handel. For Irans motstandere i Israel leses det som en åpning for iranske våpenforsendelser til Hezbollah i Libanon.
Foreløpig har verken USA eller Israel gjort noe for å sabotere arbeidene med hovedveien.
Hvis meldingene stemmer, er det også et nytt tegn på at gjenoppbygginga i Syria er i gang.
Og dersom dette skulle holde, er det enda et nederlag, ikke minst for Israel som har deltatt, riktignok svært hemmelig, men høyst aktivt, i krigen mot Syria, både for å destabilisere nabolandet, men også for å skade Irans interesser mest mulig.
Denne landkorridoren forutsetter naturligvis også Iraks godkjenning, og det ser ut til at regjeringa i Baghdad støtter dette, som også vil bli en handelsvei for Irak. I et globalt perspektiv er denne landkorridoren også en naturlig del av en av de kinesiske silkeveiene mot vest. Silkeveien gjennom Irak og Irak har Syria som naturlig knutepunkt. Der når silkeveien Middelhavet og i Syria går forbindelsene sørover via Jordan til Egypt og nordover til Tyrkia. Den maritime silkeveien går via Persiabukte til havna i Basra i Irak, og derfra går landeveien, og etter hvert jernbane, nordover til den møter landkorridoren øst-vest.
Et Syria i fred vil kunne spille en nøkkelrolle i en sivil utvikling av transport og infrastruktur i hele regionen. At strategene for Bridge and Road Initiative (BRI) i Beijing ser dette, er opplagt.