FNs fattigdomsutsending ble sjokkert over fattigdommen i USA

0
FNs spesialutsending Philip Alston besøker ekstremt fattige i LA.

FNs spesialutsending for ekstrem fattigdom, Philip Alston, slår alarm. Han er sjokkert etter å ha reist rundt i USA i to uker for å observere fattigdommen i landet. (Se Alstons uttalelse her.)

Det er Aftenposten som skriver dette.

– Den amerikanske drømmen er raskt i ferd med å bli til den amerikanske illusjonen. USA har nå lavere sosial mobilitet enn noen andre rike land, oppsummerer Alston.

– Når alt kommer til alt, er vedvarende ekstrem fattigdom i et rikt land som USA, et resultat av politiske valg fattet av makthaverne. Med politisk vilje kunne problemet lett forsvinne, sier han.

Men den politiske viljen i USA trekker i en annen retning. Denne uken vedtok Kongressen den mest omfattende skattereformen i USA på flere tiår. Det nye systemet er i hovedsak en gavepakke til de amerikanerne som har mest fra før, ifølge tall fra det uavhengige Tax Policy Center.

Aftenposten har snakket med dansken Torsten Sløk, som er internasjonal sjeføkonom i Deutsche Bank og har forsket på de økonomiske forskjellene i USA. Han peker på at de store endringene begynte på 1980-tallet da en kombinasjon av skattereduksjon, teknologiske forandringer og globalisering bidro til å øke forskjellene mellom fattig og rik.

– Nå eier den rikeste 0,1 prosenten av landets innbyggere verdier for like mye som de fattigste 90 prosentene, sier Sløk.

To grafer viser denne utviklinga svært tydelig. I denne grafen viser tallene fra Deutsche Bank hvordan andelen av rikdommen til de rikeste 0,1% har utviklet seg gjennom et århundre. Andelen deres var på topp rett før krakket i 1929. Siden falt de rikestes andel av kaka fra 25% i 1929 til 7-8% i 1979. Siden da har de rike klatret tilbake gjennom reaganomics andre skatteletter og diverse lettelser for kapitalinntekter til å være tilbake på nesten samme nivå som i 1929.

Den amerikanske drømmen gjelder i dag for de aller rikeste. En annen graf viser hvordan det er gått motsatt vei for de fattigste.

Mens de rikes andel av kaka i USA har gått rett til himmels, får de fattigste en stadig mindre del.

Mens de rike får skattelettelser, rammes de fattigste av offentlige nedskjæringer, nedleggelse av industri og andre arbeidspladsser som tidligere ga trygge jobber. Og det er ikke bare arbeiderklassen som rammes. Blant de fattige uteliggerne fant FNs utsending folk som tidligere hadde tilhørt middelklassen, folk med universitetsutdanning.

Ifølge Poverty USA er det 43 millioner amerikanere som lever i fattigdom. 19,7% av alle barn, 14,5 millioner, lever i fattigdom.

Skattereformen til Donald Trump vil øke forskjellene enda mer, mener Sløk. The Tax Policy Center har regnet på dette og har kommet til at i 2027 kommer alle unntatt den rikeste 1% til å betale mer skatt enn i dag.

– Det er sannsynlig at velgerne kommer til å se denne planen som en gavepakke til de rikeste. Noe som er nøyaktig hva dette er, skriver The Washington Post i en analyse av tallene.

En  forskningsrapport fra ei gruppe økonomer der blant andre Thomas Piketty er med, forteller at inntektsandelen til den fattigste halvparten av befolkninga i USA «kollapser». (Se omtale av rapporten her.)

Etter finanskrisa har 93% av all inntektsøkning i USA gått til de 1% rikesteMen det var de superrike, de 0,01% som forsynte seg med 37% av dette igjen. Disse menneskene får mesteparten av sine inntekter fra kapitalinntekter, og som kjent har finanspolitikken til The Federal Reserve bestått i å trykke penger, som nesten utelukkende har gått med til å drive aksjekursene, og dermed inntektene til de superrike i været.

 

 

Forrige artikkelVeien til Tolfa
Neste artikkelDen syriske armeen nedkjempet terroristbase nær Golan-høydene
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).