oss 100 kroner!
Av Adam Johnston.
Lederen av den høyreorientere amerikansk menneskerettighetsgruppen Freedom House skrev nylig en kronikk, publisert i New York Times mandag 11. desember. Kronikken advarte om trusselen fra «kommentatorer, troll, programvareagenter [‘bots‘], falske nyhetssider og propaganda», og deres negative innvirkning på demokratiet. Det som manglet i analysen var enhver innsikt i hvordan styresmaktene som finansierer gruppen (86 prosent av Freedom House sitt budsjett kommer fra amerikanske styresmakter, først og fremst utenriksdepartementet og USAID) bruker sosiale medier til å skape uro og undergrave regjeringer over hele verden. (Freedom House er forøvrig yndet som sannhetsvitne for internasjonal presse o.a.)
Denne artikkelen av Adam Johnston ble først publisert på FAIR – Fairness & Accuracy in Reporting. Oversatt til norsk og publisert på Midt i fleisen.
Det som leseren sitter igjen med, var et veldig selektivt, redigert inntrykk av at manipulering av sosiale medier og internett utelukkende er noe utført av brune og sorte mennesker og de ondsinnede slaverne. Kronikken fordømmer «snikete teknikker som Moskva og Beijing var pionerer for, som bruker internett til å drukne uenighet og undergrave frie valg». De siterer deretter tvilsomme metoder brukt i Filippinene, Kenya, Tyrkia, Mexico og Iran.
Det som mangler fra kronikken, skrevet av Michael Abramowitz fra Freedom House, er enhver omtale av de mange rapportene som beskriver den manipulasjonen av internett som er utført av USA og allierte regjeringer, samt vestlige PR-byråer:
- Det er ingen omtale av at USAs forsvarsdepartement bruker 100 millioner dollar på programvaren Operation Earnest Voice som «skaper falske nett-identiteter for å spre pro-amerikansk propaganda.»
- Det er ingen omtale av da USAs luftvåpen i 2010 ba om programvare for «indentitets-kontroll», utviklet for å skape hundrevis av falske nettidentiteter, «komplett med bakgrunn, historie, støttende detaljer og cyberpresentasjoner som er teknisk, kulturelt og geografisk konsistente.»
- Her mangler all omtale av USAID (for øvrig den samme etaten som finansierer Freedom House), som i hemmelighet skapte en hel plattform for sosiale medier for å «skape uro» på Cuba.
- Det er ingen omtale av det amerikanske utenriksdepartementets nyopprettede globale engasjementsenter med et budsjett på 160 millioner dollar, rettet mot et engelskspråklig publikum. De lager Facebook-videoer, der det ikke opplyses hvor de kommer fra, som delvis skal bekjempe «russisk propaganda».
- Den nevnte heller ikke Storbritannias «team av Facebook-krigere«, «dyktige i psykologiske operasjoner og bruk av sosiale medier for å engasjere seg i ukonvensjonell krigføring i informasjonsalderen»,
- eller henvisning til et halvt dusin rapporter om israelske trollfabrikker som sprer Israel-vennlig propaganda på nettet.
Kronikken fokuserte særlig på «regjeringspartier» som ved hjelp av skjulte nettverktøy «kunstig øker sin folkelige støtte og i hovedsak støtter seg selv», og advarer om at denne «ødeleggende nye trusselen mot demokrati» brukes til å «undergrave valg, politisk debatt og praktisk talt alle andre aspekter» av det politiske liv.
Kronikken er lite innsiktsfull. Den mangler en bredere diskusjon av problemets omfang. «USA og andre demokratier» framstilles som ofre for manipulasjon på nettet, aldri gjerningsmennene. Midt blandt alle flosklene om «demokratiets framtid» og «ondskapsfulle aktører», blir Vestens stilling som edle forsvarere av Ekte informasjon ganske enkelt tatt for gitt. Det tar også for gitt at ideologiske satellittorganisasjoner – som Freedom House – er nøytrale dommere som kan avgjøre hva som er eller ikke er propaganda, aldri selv utøvere av propaganda.
Det amerikanske forsvarsdepartementet innrømmet i 2011 at det drev falske sosiale mediekontoer på farsi; Det store flertallet av farsi-talende mennesker bor i Iran. Hva gjorde disse kontoene? Påvirket de valget der?
Spør Freedom House disse spørsmålene, enn si gir et svar på dem? Selvfølgelig ikke; Iran kan utelukkende være skyldig i manipulasjon «av diskusjoner … på sosiale medier,» men aldri offer for det.
Burde New York Times ha avslørt at forfatteren av en kronikk om statlig propaganda leder en organsisasjon som nesten utelukkende finansieres av amerikanske styresmakter? Lesere kan teoretisk på egen hånd finne ut av hvem som finansier Freedom House med det vakre navnet (hvem elsker ikke frihet?). Men dette ganske urealistisk at en gjennomsnittlig mediekonsument skal gjøre dette. Det er dobbelt så viktig når man vurderer at hele poenget med kronikken er å kritiserer propaganda fra skjulte kilder.
Det som også mangler fra Freedom House sin infantile fortelling om de gode vestlige demokratiene mot de slemme regjeringene i det globale sør, er spørsmålet om hvor sofistikert disse operasjonene er. En av grunnene til at grupper som Freedom House kjenner til at disse regjeringene og tilknyttede grupper forsøker å påvirke nettbaserte nyheter, er at de for det meste er ganske uprofesjonelle. Stive, lett identifiserbare programvareagenter, slurvete nettsteder, åpenbare «falske nyheter». Programvaren som USAS luftvåpen ønsket å kjøpe i 2010, som vil tillate hver bruker å kontrollere opptil ti identiteter på sosiale medier samtidig «uten frykt for å bli oppdaget av sofistikerte motstandere» vil antagelig være mye vanskeligere å oppdage.
Manipulasjon av sosiale medier er et stort problem, der det haster å skape en robust debatt. Men aviser som New York Times – og andre – som bare fokuserer på forsøk fra offisielle fiender og aldri stiller spørsmål ved egne handlinger, er ikke opptatt av en alvorlig diskusjon av problemet. De bruker i stedet spøkelset av manipulering på nettet til å sverte de som USAs utenriksdepartement misliker. Samtidig unngår de enhver diskusjon om hva det mektigste landet i verdenshistorien bedriver på nettet.
Artikkelen er litt forkortet.
