
Det begynte med at Libanons statsminister Saad Hariri erklærte at han gikk av på grunn av utenlandsk innblanding i Libanons affærer. At han snakket om utenlandsk innblanding på en saudiarabisk TV-kanal fra Riyadh, var en ironi som åpenbart ikke gikk opp for ham.

Så kom det meldinger om eksplosjoner ved den internasjonale flyplassen i Riyadh at det var houthi-opprørerne i Jemen som hadde skutt et ballistisk missil mot flyplassen. Deretter kom erklæringen om at flere saudiske prinser, milliardærer og tidligere ministre var arrestert. Noen var sønner av avdøde kong Abdullah, og en var leder for nasjonalgarden. Og så kom meldinga om at prins Mansour bin Muqrin var drept i en helikopterulykke etter en inspeksjonsreise til Jemen. Så utrolig beleilig.
Blant de arresterte er Salah Kamel, en av verdens rikeste menn og en som åpent støtter Assad i Syria. Den tidligere kommandanten for Nasjonalgarden, prins Mutaib bin Abdulah, skal være motstander av bin Salmans politikk i Jemen og Syria ifølge AFP.
Al-Jazeera skriver at prins bin Salman, som nå er den sterke mannen i Riyadh, tydeligvis er villig til å gå svært langt for å sikre sin egen makt. Krigen i Jemen, som har drept tusenvis av mennesker, ført til enorme ødeleggelser og en gigantisk humanitær katastrofe, har også kostet Saudi-Arabia hundrevis av millioner dollar. Aksjonene mot Qatar tidligere i år har splittet Gulf Cooperation Council og satt det ut av spill som fungerende enhet.
Og natt til 7. november 2017 sa Saudi-Arabia ved minister Thamer al-Sabhan at angivelige angrep fra Hezbollah i Libanon betyr at «Libanon har erklært Saudi-Arabia krig».
Hadde det ikke vært så alvorlig, så er det til å få latterkrampe av. Noe angrep på Saudi-Arabia har naturligvis ikke funnet sted. Det er ingen felles grense mellom de to landa.
Israel
Dette er en uhyre farlig situasjon for regionen. Israel er meget aktiv oppe i dette, og har varmet opp til krig gjennom sitt «største krigsspill noensinne» med deltakere fra India, USA, Hellas (Tsipras!), Polen, Frankrike, Italia og Tyskland.
bin Salman er kjent for sin allianse med Israel, og kan godt ha spilt på lag med Tel Aviv for å gi Israel et påskudd til en ny krig mot Libanon – og for den del, Syria.
På randen av sammenbrudd
I Saudi-Arabia likner situasjonen på øyeblikket før en borgerkrig. Utrenskningene er fulgt opp med at mange bankkonti er frosset og det er utstedt reiseforbud mot mange prinser og forretningsfolk. Sikkerhetsstyrker har hindret privatfly fra å ta av uten spesiell tillatelse.
Saudi-Arabia har vært på sammenbruddets rand lenge. Sjøl om landet har sine store oljerikdommer å falle tilbake på, er overforbruket av oljeinntekter så stort at Verdensbanken har varslet om en nært forestående økonomisk krise. Krigen i Jemen, støtten til de tapende jihadistene i Syria, de ekstravagante våpenkjøpene og den rundhåndede støtten til wahhabistisk ekspansjon over hele verden tærer alt sammen på ressursene. For ti år siden gikk statsbudsjettene i oljediktaturet med årlige overskudd på rundt 30%. I 2017 er dette snudd til et underskudd på 17%.
I USA-magasinet The Atlantic ble USA i 2016 advart mot at Saudi-Arabia kan klappe sammen på kort sikt. Og som det ble sagt, Saudi-Arabia er ikke en stat i ordets egentlige betydning, «det er en horisontalt og vertikalt integrert kriminell organisasjon».
Og så er det en god alliert av Norge da, både under de rødgrønne og de blå.
Palassrevolusjonen i Saudi-Arabia kalles en «anti-korrupsjon kampanje», hvordan man nå skal måle slikt i et land som er basert på korrupsjon og gjennomsyret av den på kryss og tvers. Det blir som om mafiaen skulle begynne et internt oppgjør mot kriminell virksomhet.