Merkel fortsetter å tape etter sammenbruddet i regjeringsforhandlingene

5

Hun er kalt «Tysklands evige kansler», og hun skulle egentlig ha begynt sin fjerde periode som forbundskansler, men Angela Merkel klarer ikke å danne regjering. Etter at FDP brøt forhandlingene om en såkalt «Jamaica-regjering» med FDP og De grønne viser meningsmålingene at Merkel er i ferd med å miste grepet på tyskerne. Der Spiegel gjengir en måling som gir CDU/CSU under 30%. Det betyr en massiv tilbakegang fra det dårlige valgresultatet i september.

Også henne gamle partnere i storkoalisjonen, det sosialdemokratiske SPD, taper på målingene. Partiet gjorde et katastrofevalg med 20,5% av stemmene, og må nå, slik vi spådde, se 20-tallet fra undersida. Målingene viser SPD på 19,5%. Og det er i prinsippet ingenting som garanterer at partiet kan beholde den posisjonen. Det gjør at det vil være ekstremt vanskelig for SPD å godta en ny storkoalisjon.

De som vinner i målingene er AfD (13,6%), som bare har kunnet sitte på sidelinja og se på CDUs sjølskading, FDP, som rykker fra et godt valgresultat på 10,7% og noterer seg for 13,2% og De grønne, som går fra 8,9% til 11,9%.

Hadde dette vært valgresultatet, ville det vært et jordskjelv for Tyskland. Landet ville ha gått fra et stabilt topartisystem til et ustabilt mangepartisystem. Med SPD under 20% snakker vi om fem mellomstore partier.

Målingene viser også indirekte at misnøyen med immigrasjonspolitikken i Tyskland er stor. Det vises i CDUs svakhet og i styrken til AfD og FDP. Taktikken med å fryse ut AfD av det gode selskap har mislykkes kapitalt. Partiet gjør store framganger på tross av at det framstår både usympatisk og kaotisk, og det kommer av at misfornøyde velgere går fra CDU, SPD og Linke i protests mot Merkels politikk.

Merkel har signalisert at hun ikke har noen planer om å trekke seg. Men handlingsrommet hennes krymper raskt. Hun klarer ikke å få noen regjering på plass og hun tør ikke utløse nyvalg i frykt for at et slikt valg ville kunne bli mye verre for partiet hennes enn valget i september. Partikaderen har begynt å murre om at det kan være på tide at «Mutti» gir seg, men det er foreløpig ingenting ssom tyder på at hun vil gjøre det.

Den som nå sitter med tømmene er president Frank-Walter Steinmeier. Normalt spiller en tysk president en symbolsk og serimoniell rolle. Men slik situasjonen er blitt nå, har Steinmeier havnet i rollen som «Merkels sjef». Etter at hun etter alle solemerker får tillitsvotum i Forbundsdagen, kan presidenten beordre henne til å danne regjering.

Tysklands allierte ser med stigende uro på at «Europas motor» nå fusker så mye som den gjør. New York Times sier at Tysklands krise er blitt Europas krise og at «det eneste som er verre enn et sterkt Tyskland, er et svakt Tyskland».

Dette påvirker alle de sentrale politiske sakene i Europa akkurat nå, eurosonen, migrasjonen, asylpolitikken, forsvarspolitikken og Brexit-forhandlingene. Og det finnes ikke noe sterkt Tyskland som kan ta føringene.

Også NYT skriver, slik vi har gjort her tidligere, at Merkels svakhet også er et stort problem for Frankrikes Emmanuel Macron. Han visjoner om et mye mer sentralisert Europa har bygd på forutsetninga om et sterkt og handlekraftig Tyskland. Et splittet Frankrike og en president som egentlig bare fikk direkte støtte fra 15% av de stemmeberettigede har ingen som helst forusetninger for å ta på seg den gule ledertrøya i et et Tour de l’Europe.

5 KOMMENTARER

  1. Det er mye interessant her. Men det som en hvertfall kan slå fast, er at økonomiske spørsmål ikke er viktig nok for de politiske partiene. Hvis en tenker en mer venstreorientert økonomisk politikk. Å gjøre noen spedalske ut fra andre hensyn enn de økonomiske, er viktigere. Miljø og innvandring er viktigere, og MDG står med skarpe meninger i begge disse spørsmåla. Die Linke er utstøtt av Sosialdemokratene, og det samme er AfD av alle. En en regjering med støtte fra SDP, DL, AfD og MDP har støtte fra 383 delegater, mens 310 er flertall. De ville kunne tenkes å enes om sentrale økonomiske spørsmål, om SPD bare ville bevege seg litt til venstre. Men det vil SPD ikke, særlig ikke av en så sterk tilhenger av EUs nyliberalistiske politikk som M. Schultz.
    Også i Norge prøver venstreorienterte å si at økonomi er viktigst og avgjørende for politisk framgang. Men det er sjølsagt spørsmålet om innvandring som er viktigst for demn her som ellers i Europa. (Wagenknecht har noen ganger uttrykt tvil om riktigheten av kampen for økt innvandring).
    Som tilfellet er i Tyskland: kampen for økt innvandring og for innvandrernes kår og særlige rettigheter, lammer hele det politiske livet. Og en svekker sterkt mulighetene til å få politisk kontroll over den økonomiske utviklinga.

  2. Hvis politikerne har noe tilknyttet NWO er det ikke sikkert penger betyr noe i et kortere perspektiv. Man trykker opp det man trenger og dette blir nullet en eller annen gang i fremtiden når kollapsen tvinger seg fram. Det å dra inn kjøpekraft og holde folket frustrerte og nede er viktigst.

  3. De er gjerne også leie av den kostbare fornybar satsningen som har gitt skyhøy strømpris, fattigdom, ødelagt natur og helse, og ustabilt strømnett. Uten CO2 er redusert på 8 år.

    • CO2 er plantenes drivstoff, og jo mer av det, jo bedre vokser plantene. Jeg er mer bekymret for alle skyene flytrafikken skaper. Jeg bor slik at jeg kan følge flyene fra gulf-statene (https://www.flightradar24.com/). Hvis det de etterlater seg er con-trails, så tør ikke jeg å puste ute i kuldegrader lenger. For da vil sporene etter meg vises i timesvis.

  4. En viktig del av snu-operasjonen i verden. Folket forsøker å ta tilbake makta, denne gang ikke forårsaket av klassekamp, men pga. våte drømmer og idiotskap fra vestens lederelite.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here