Merkel fortsetter å tape etter sammenbruddet i regjeringsforhandlingene

0

Hun er kalt «Tysklands evige kansler», og hun skulle egentlig ha begynt sin fjerde periode som forbundskansler, men Angela Merkel klarer ikke å danne regjering. Etter at FDP brøt forhandlingene om en såkalt «Jamaica-regjering» med FDP og De grønne viser meningsmålingene at Merkel er i ferd med å miste grepet på tyskerne. Der Spiegel gjengir en måling som gir CDU/CSU under 30%. Det betyr en massiv tilbakegang fra det dårlige valgresultatet i september.

Også henne gamle partnere i storkoalisjonen, det sosialdemokratiske SPD, taper på målingene. Partiet gjorde et katastrofevalg med 20,5% av stemmene, og må nå, slik vi spådde, se 20-tallet fra undersida. Målingene viser SPD på 19,5%. Og det er i prinsippet ingenting som garanterer at partiet kan beholde den posisjonen. Det gjør at det vil være ekstremt vanskelig for SPD å godta en ny storkoalisjon.

De som vinner i målingene er AfD (13,6%), som bare har kunnet sitte på sidelinja og se på CDUs sjølskading, FDP, som rykker fra et godt valgresultat på 10,7% og noterer seg for 13,2% og De grønne, som går fra 8,9% til 11,9%.

Hadde dette vært valgresultatet, ville det vært et jordskjelv for Tyskland. Landet ville ha gått fra et stabilt topartisystem til et ustabilt mangepartisystem. Med SPD under 20% snakker vi om fem mellomstore partier.

Målingene viser også indirekte at misnøyen med immigrasjonspolitikken i Tyskland er stor. Det vises i CDUs svakhet og i styrken til AfD og FDP. Taktikken med å fryse ut AfD av det gode selskap har mislykkes kapitalt. Partiet gjør store framganger på tross av at det framstår både usympatisk og kaotisk, og det kommer av at misfornøyde velgere går fra CDU, SPD og Linke i protests mot Merkels politikk.

Merkel har signalisert at hun ikke har noen planer om å trekke seg. Men handlingsrommet hennes krymper raskt. Hun klarer ikke å få noen regjering på plass og hun tør ikke utløse nyvalg i frykt for at et slikt valg ville kunne bli mye verre for partiet hennes enn valget i september. Partikaderen har begynt å murre om at det kan være på tide at «Mutti» gir seg, men det er foreløpig ingenting ssom tyder på at hun vil gjøre det.

Den som nå sitter med tømmene er president Frank-Walter Steinmeier. Normalt spiller en tysk president en symbolsk og serimoniell rolle. Men slik situasjonen er blitt nå, har Steinmeier havnet i rollen som «Merkels sjef». Etter at hun etter alle solemerker får tillitsvotum i Forbundsdagen, kan presidenten beordre henne til å danne regjering.

Tysklands allierte ser med stigende uro på at «Europas motor» nå fusker så mye som den gjør. New York Times sier at Tysklands krise er blitt Europas krise og at «det eneste som er verre enn et sterkt Tyskland, er et svakt Tyskland».

Dette påvirker alle de sentrale politiske sakene i Europa akkurat nå, eurosonen, migrasjonen, asylpolitikken, forsvarspolitikken og Brexit-forhandlingene. Og det finnes ikke noe sterkt Tyskland som kan ta føringene.

Også NYT skriver, slik vi har gjort her tidligere, at Merkels svakhet også er et stort problem for Frankrikes Emmanuel Macron. Han visjoner om et mye mer sentralisert Europa har bygd på forutsetninga om et sterkt og handlekraftig Tyskland. Et splittet Frankrike og en president som egentlig bare fikk direkte støtte fra 15% av de stemmeberettigede har ingen som helst forusetninger for å ta på seg den gule ledertrøya i et et Tour de l’Europe.

Forrige artikkelSyria nedkjemper IS og sluttspillet begynner
Neste artikkelHovedmannen bak Barcelona-terroren var informant for sikkerhetstjenesten
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).