Vil Catalonia erklære seg som uavhengig stat?

5
Guardia Civil slår til mot demonstranter

Internasjonale medier sier at Catalonia vil erklære seg som en uavhengig stat etter folkeavstemninga 1. oktober 2017. 42,3% av velgerne deltok i avstemninga og ifølge Generalitat, regjeringa i Catalonia-regionen, stemte over 90% for løsrivelse fra Spania.

Catalonias president Carles Puigdemont sier at han vil forhandle for å finne en vei ut av den krisa som er oppstått, mens Spanias statsminister Mariano Rajoy avviser enhver forhandling inntil Catalonia har «vendt tilbake til lovens vei».

Reuters skriver at deres kilder sier at en uavhengighetserklæring er nært forestående, kanskje allerede 9. oktober.

Fra EU står barometeret derimot på storm. Budsjettkommisær Gunther Oettinger advarer mot «borgerkrig» i Catalonia dersom regionen erklærer seg som en sjølstendig stat.

Finanskapitalen forbereder seg på å rømme Ctalonia dersom regionen erklærer seg uavhengig. CaixaBank, som er Spanias tredje største bank, sier til El Mundo at de vurderer å flytte sine kontorer til Palma Mallorca.

Sabadell, som er en annen stor spansk bank, har bestmt seg for å flytte til Alicante.

Det internasjonale pengefondet, IMF, advarte om at krisa i Catalonia kan få negative konsekvenser for spansk økonomi.

Det spanske forsvarsdepartementet har sendt to konvoier fra den spanske hæren til Catalonia for å «støtte politiet der». Det hevdes å være en «rutinemanøver», men det er det svært få i Catalonia som tror på.

Spania er medlem av NATO, men derfra kommer det ingenting. EU støtter spanske myndigheter og i europeiske hovedsteder er det ingen støtte å spore for en ny stat på den iberiske halvøya. Det er så mange regionale konflikter i Europa at statslederne frykter for hva slags signaler en støtte til Catalonia ville gi.

Det er altså lite som tyder på at en katalansk stat ville få internasjonal anerkjennelse med det første, om den skulle bli proklamert.

KampanjeStøtt oss

5 KOMMENTARER

  1. Det må ha vært en slags motsatt valgfusk i denne folkeavstemninga. For hvem er de angivelige 10 prosentene som trossa den spanske regjeringas eksplisitte forbud mot folkeavstemninga ved å delta, og så stemme NEI til uavhengighet?

    Det samme må ha skjedd under den kurdiske folkeavstemninga i Irak en uke tidligere. Det framstår ikke lenger bra i den internasjonale offentligheten med valgresultater på 99,99 prosent, slik vi hadde i folkeavstemninga om uavhengighet her i Norge i 1905. Så legg heller til noen falske mot-stemmer.

  2. Men, Torgeir, det er da vel mulig at det bor mennesker i Katalonia som respekterer de andre borgerne som vil løsrive seg, men selv har en annen mening, å derfor stemmer nei??

  3. Det er overraskende at et slikt valgresultat som dette (med såpass mange hjemmesittere) kan tolkes som å være flertall for løsrivelse, når altså under halvparten av de stemmeberettige i Katalonia stemte ja til løsrivelse. Her kommer det til å bli tolkning mot tolkning, det er ikke bra og kan gi grunnlag for borgerkrig.

    Ved folkeavstemmingen på Krim var det slik at ca 80% av befolkningen stemte ja til løsrivelse når man også inkluderer hjemmesitterne (og dette resultat er altså mer enn 3/4 flertall for løsrivelse, noe som bla i Norge benyttes i saker som endrer på suverenitetsforhold).

    • Hjemmesittere er vel ikke passende ?… de fikk jo ikke lov til å stemme….De ble fysisk hindret og en menge av dem ble nok skremt.

      • Politistatmetoder kan òg slå ut den andre vegen, nemlig å provosere folk som ellers ville forholdt seg passive til å gå ut og stemme. Mye tyder på at denne effekten har gjort seg gjeldende ved den siste avstemninga i Katalonia.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.