Russiagate – berget som ikke en gang fødte ei mus

0

Russiagate har vært den store såpeoperaen i USA siden Hillary Clinton tapte presidentvalget. Clinton, demokratenes hovedkvarter og main stream media i USA har hevdet at hun kunne ikke ha tapt uten russisk innblanding i den amerikanske valgkampen. Det var jo hun som var utvalgt til å vinne. Hun var kandidaten til Wall Street og våpenindustrien. Når hun så tapte måtte jo det skyldes de onde russerne, altså Russiagate. At hun kunne ha tapt overfor en så dårlig motkandidat som Donald Trump simpelthen fordi hun var den minst populære og mest avskydde kandidaten til det demokratiske partiet i nyere tid, var jo utenkelig.

Dette førte til at det ble satt ned undersøkelseskomiteer og det førte til dramatisk forverring av forholdet mellom USA og Russland, enda den nyvalgte presidenten hadde lovt velgerne en normalisering av forholdet mellom de to landa.

Det førte til enda en opptrapping av sanksjonene mot Russland til det punktet at ethvert samarbeid mellom dem ville bli praktisk talt umulig. Med stemmetallene 98-2 vedtok Kongressen i USA en full handelskrig mot Russland.

Lovvedtaket har tittelen H.R.3364 – Countering America’s Adversaries Through Sanctions Act Det er et neocon-dokument fra ende til annen. Det er den kalde krigen 2.0, og det hele bygd på forestillinga om at Russland hadde manipulert valget i USA.

Og hva har så undersøkelsene brakt for dagen?

The Senate Intelligence Committee  holdt en underholdende pressekonferanse nylig for å kunngjøre resultatene av sin ni måneders undersøkelse av påstandene om Russiagate. Der fikk vi vite:

… utvalget og dets ansatte har gjennomført mer enn 100 intervjuer, bestående av 250 timers vitnesbyrd som har resultert i 4.000 sider med transkripsjoner, og gjennomgått mer enn 100.000 dokumenter som er relevante for Russiagate. De ansatte, sa Warner, har kollektivt tilbrakt totalt 57 timer per dag, sju dager i uka, siden komiteen åpnet sine undersøkelser, har gjennomgått dokumenter og transkripsjoner, intervjuet vitner og analysert både klassifisert og uklassifisert materiale.

Og hva var så resultatet av denne imponerende aktiviteten? Nøyaktig ingenting. Her er hva senator Richard Burr, republikanernes leder, måtte si:

There are concerns that we continue to pursue. Collusion?  The committee continues to look into all evidence to see if there was any hint of collusion. Now, I’m not going to even discuss any initial findings because we haven’t any.

Hele dette imponerende arbeidet i så mange timer og uker og måneder, alle disse intervjuene og undersøkelsene, og så finner man ingenting! Berger har ikke en gang født ei mus! Men det forhindrer ikke kongressen i å opprettholde sine sanksjoner og sin kalde krig. Og det gjør ikke at main stream media gjør sjølkritikk for sin kampanje om russisk manipulasjon av valget.

Forrige artikkelMarcus Thrane var en stor revolusjonær
Neste artikkelIsraels TV: Den islamske staten har opprettet leir like ved grensa til Israel
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).