oss 150 kroner!
Dagens Ekko på P2 mellom 9 og 10 sendte en høyst bemerkelsesverdig panelsamtale fra Forskningsdagene på Ski bibliotek. Temaet var «Tillitens tankefeller», der forskere dissekerte hvorfor hjernen vår lurer oss, og hvordan kognitive feilslutninger oppstår.
Det panelet imidlertid unnlot å gjøre, var å anvende disse vitenskapelige innsiktene på det mest brennende temaet i vår tid: Den paniske opprustningen av Europa og narrativet om at Russland når som helst vil angripe oss.
Anvender vi vitenskapens egne verktøy på dagens sikkerhetspolitikk, trer et urovekkende bilde frem av et kontinent som har mistet evnen til rasjonell analyse.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herEvolusjonens snarvei til krig
I radioprogrammet belyste biolog Anna Blix hvordan menneskehjernen er evolusjonært programmert til å ta «kognitive snarveier». Vi er flokkdyr, og når vi opplever en ytre trussel, slutter vi rekkene og deaktiverer den kritiske sansen.
I dagens geopolitiske klima ser vi denne biologiske refleksen utspille seg i sanntid.
Når vi daglig blir fortalt at vi må stålsette oss for en uunngåelig konflikt og marsjere i takt med Tysklands opprustning mot 2030, slår våre kognitive snarveier inn. Vi aksepterer premisset uten å kreve logiske bevis, fordi flokkinstinktet overstyrer rasjonaliteten.
Bekreftelsesfellen og den kognitive dissonansen der psykolog Guro Øiestad fulgte opp med å forklare mekanismene som gjør at vi fatter slutninger på sviktende grunnlag når vi lar oss villede av emosjoner og bekreftelsesfeller (confirmation bias).
Dette forklarer den skrikende kognitive dissonansen knapt noen tør å adressere i offentligheten i dag.
Ser vi på de kalde, strategiske realitetene, skurrer krigsfrykten radikalt. Europa har et massivt demografisk overtak med godt over 400 millioner innbyggere, mot Russlands drøye 120 millioner.
Vi har menneskene, men vi mangler det aller viktigste for å drive et moderne imperium: Landarealer, naturressurser og billig energi.
Russland, derimot, sitter på en uendelighet av alt dette.
Det finnes absolutt ingen strategisk, økonomisk eller geopolitisk logikk i at Moskva skulle bruke ufattelige militære ressurser på å invadere og okkupere et tettbefolket, ressursfattig og uttalt fiendtlig Europa.
Et slikt prosjekt ville vært et ressurslukende mareritt for enhver stormakt. Likevel lurer psykologien vår oss til å tro på en irrasjonell fiende som angivelig vil ofre alt for å erobre noe de strengt tatt ikke har bruk for.
Vi ser kun det som bekrefter frykten.
Fraværet av kritisk tenkning
Rektor ved NMBU, Solve Sæbø, trakk i samtalen linjene til viktigheten av kritisk tenkning, vitenskapelig metode og hvordan institusjonene kan bevare tillit i møte med iboende menneskelige tankefeil.
Men hvor er akademia og den kritiske tenkningen i dagens debatt?
Når EUs utenrikssjef, Kaja Kallas, nærmest uimotsagt kan promotere visjoner om å beseire verdens største stormakt og splitte den russiske føderasjonen i mange småstater, burde varsellampene blinke.
Slike imperiale vrangforestillinger burde blitt plukket nådeløst fra hverandre av analytikere basert på empiri og realpolitikk. I stedet tas de imot med institusjonell applaus.
Mens vi er i tankefellen, handler USA
Der europeiske politikere og medier er fanget i sine egne tankefeller, opererer vår allierte på den andre siden av Atlanteren helt rasjonelt, og trygt utenfor bekreftelsesfellen.
USA har med stor suksess klart å fyre opp under den europeiske krigsfrykten. Resultatet er et Europa som har kuttet alle energibånd østover, og som nå er fullstendig avhengig av dyre amerikanske ressurser og militærteknologi.
Nå som vi er fastlåst i vår egen emosjonelle respons, klare til å betale regningen og bære risikoen alene, kan Washington uforstyrret trekke sine strategiske ressurser ut av Europa for å rette blikket mot sin virkelige utfordrer: Kina og Stillehavsregionen.
Panelet i Ekko ønsket å gi lytterne verktøy for å gjenkjenne egne feilslutninger. Det er på høy tid at vi bruker dem.
Vi må våge å adressere bristene i vår egen sikkerhetspolitikk, før vår biologiske programmering og psykologiske blindsoner leder oss rett inn i en katastrofe vi selv har vært med på å konstruere.
Glenn Diesen våger å sette ord på dette, men få vil slippe ham til når han stemples som putinist.
Steven Crozier
