Storselskapene profiterer på ekstreme arbeidsforhold

24

Av Ivar Austbø.
Slavearbeid, uformelle avtaler, usikre korttidskontrakter, lave lønninger, farlig arbeidsmiljø og kjemikalier, tvungen overtid, angrep fra myndigheter på arbeidslover og sosial sikkerhet, økende ulikhet. Alt dette er deler av hva International Trade Union Confederation (ITUC) omtaler som en skandale knyttet til den globaliserte økonomien og storselskapenes dårlige kontroll av leverandørkjedene sine.

International Trade Union Confederation (ITUC) er verdens største fagforeningsunion. LO, Unio og YS i Norge er blant deres medlemmer.

Det er i rapporten «Frontlines 16: Scandal – inside the global supply chains of 50 top companies» ITUC kartlegger forholdene nedover i leverandørkjeden.I forordet skriver de:

«With global GDP having trebled in just 30 years and major corporations commanding 60 per cent of global production, transport and services through their supply chains, the respect for rights, the guarantee of minimum living wages and collective bargaining for a fair share of the profits through higher wages with safe, secure and skilled work should be the norm.»

Kartleggingen viser at dette langt fra er tilfelle. Storselskaper, som står for 60 prosent av all global handel, tar ut voldsom profitt, mens arbeidere nedover i forsyningskjeden lider under til dels umenneskelige forhold.

Profiterer ved å ikke ta ansvar

Et problem som går igjen er at ansvaret er splittet opp, fragmentert, fordi storselskapene kjøper tjenester fra underleverandører de har liten kontroll på, og som ofte befinner seg i land der faglige rettigheter står svakt. I rapporten står det at storselskapene bare har arbeidsgiveransvar for seks prosent av de som produserer for dem. Resten av produksjonen deres bygger på en «skjult» arbeidsstyrke hos underleverandørene.

50 selkaper med en samlet omsetning på 3400 milliarder dollar har en skjult arbeidsstyrke på 116 millioner mennesker, og Oljefondet er stor eier i alle disse selskapene.

De 50 største selskapene i verden har en rikdom tilsvarende 100 av verdens nasjoner. ITUC skriver at de administrerende direktørene i disse selskapene i verden garantert vet om presset profittjaget skaper nedover i forsyningskjeden, men de bruker i liten grad sine enorme ressurser og innflytelse til å bedre vilkårene.

ITUC:

«Just a handful of these companies could recognise their workforce and change the lives of millions of working people.»

Slik det er nå, får mange arbeidere nede i forsyningskjeden ikke en gang en verdig minimumslønn. Dette representer ifølge ITUC 177 dollar i måneden i Phnom Penh, Kambodsja, 250 dollar i Jakarta, Indonesia, og 345 dollar i Manila, Filippinene.

Til sammenlikning har topplederne for selskapene som nevnes i rapporten årslønninger på flere, opp mot flere titalls, millioner dollar.

Den rikeste en-prosenten i verden hadde for øvrig i 2016 mer nettorikdom enn resten av verden til sammen.

Problemet rapporten beskriver erkjennes til en viss grad av myndighetene i rike land og blant storselskapenes ledelse, men iverksetting av effektive tiltak går tregt.

Virkeligheten er tross bevissthet om problemet ifølge ITUC-rapporten:

  • 58 prosent av verdens land ekskluderer grupper av arbeidere fra arbeidslivslovverk.
  • 70 prosent av landene har arbeidere uten streikerett.
  • 60 prosent av landene har restriksjoner på kollektiv forhandlingsrett for arbeidere.
  • 52 prosent av land nekter arbeidere tilgang til lovbeskyttelse, «Rule of Law».
ITUCs rapport inneholder små innblikk i skjebnene til arbeiderne som jobber for storselskapene via stråmenn.

Hva med Norge?

Det norske oljefondet, Statens pensjonsfond utland, har et eget etikkråd som skal vurdere om investeringene gjøres i virksomheter som driver på en forsvarlig måte.  Firmaer er utelukket blant annet fordi de produserer atomvåpen, klasevåpen, selger våpen til omstridte regimer, forurenser eller er involvert i menneskerettighetsbrudd.

Oljefondet har, til tross for problemer av typen ITUC retter søkelyset mot, like fullt betydelige eierandeler i samtlige av selskapene på rapportens side 7, unntatt Wal-Mart.

Dette kan man meget enkelt forsikre seg om ved å søke i fondets egen database.

Hva enten dette betyr at terskelen for hva etikkregelverket regner som alvorlige nok brudd er for høy, eller at storselskapene i liten grad holdes etisk ansvarlig for hva som skjer nedover i kjeden, så er det antakelig forbedringspotensial.  Med nesten 8000 milliarder norske kroner, har fondet utvilsomt tyngde nok til å gi et sterkt signal til virksomheter om at de bør stramme opp overfor sine underleverandører.

De multinasjonale selskapene liker å framstille seg som etisk høyverdige og ansvarlige, men de profiterer på slaveliknende forhold, barnearbeid og de groveste formene for utbytting. Og når ITUC er i stand til å kartlegge dette, skal man ikke kunne hevde at milliardærene ikke er klar over hva de gjør. Det er tvert om disse selskapene som presser på for å liberaliser, fjerne offentlig kontroll, rasere arbeidslivslovgivning og skape et arbeidsliv der jungelens lover gjelder.

Skulle man komme noen vei i kampen mot dette, måtte samfunnet sette selskapene under kontroll og nasjonene måtte samarbeide, ikke om liberalisering og global frihet for kapitalen, men om å sikre grunnleggende rettigheter for alle arbeidere. Og til det kreves ikke minst en helt annen grad av fagorganisering og faglige rettigheter enn det som finnes i dag.

 

 

 

24 KOMMENTARER

  1. Innenfor et kapitalistisk system er eksternalisering av kostnader påbudt, det er ikke et valg, samme hvor etisk høyverdige selskapene påberoper seg å være. Eksternalisering er en del av kapitalismens vesen, eneste måten å bli kvitt problemet på er en avskaffelse av kapitalismen, da den ikke kan reformeres.

    Konklusjonen i artikkelen er jeg uenig i. Hvorfor i all verden skal man forsøke å løse problemet ved å sette kapitalen under kontroll, istedenfor å avskaffe det virkelige problemet, kapitalismen? Dette vil bli en evig, utmattende kamp vi er dømt til å tape, grunnet kapitalismens indre dynamikk.

    J.M. Greer er kanskje den som aller best har påvist denne inkonsekvensen.

    – THE EXTERNALITY TRAP, OR, HOW PROGRESS COMMITS SUICIDE: http://www.resilience.org/stories/2015-02-26/the-externality-trap-or-how-progress-commits-suicide/

    Oppsummert av Greer:

    a) Every increase in technological complexity tends also to increase the opportunities for externalizing the costs of economic activity;

    b) Market forces make the externalization of costs mandatory rather than optional, since economic actors that fail to externalize costs will tend to be outcompeted by those that do;

    c) In a market economy, as all economic actors attempt to externalize as many costs as possible, externalized costs will tend to be passed on preferentially and progressively to whole systems such as the economy, society, and the biosphere, which provide necessary support for economic activity but have no voice in economic decisions;

    d) Given unlimited increases in technological complexity, there is no necessary limit to the loading of externalized costs onto whole systems short of systemic collapse;

    e) Unlimited increases in technological complexity in a market economy thus necessarily lead to the progressive degradation of the whole systems that support economic activity;

    f) Technological progress in a market economy is therefore self-terminating, and ends in collapse.

    Som sivilisasjon har vi derfor to valg:

    1) Fortsette med et kapitalistisk system og begå selvmord. Kanskje kan man drøye selvmordet litt ved å forsøke å bremse kapitalismens indre dynamikk en smule, men skal man først begå selvmord er det like greit å få det unnagjort.

    2) Avskaffe kapitalismen som system og erstatte det med selveierdemokratiet til Terje Bongard. Kostnad? I overkant av 50 millioner NOK.

  2. Jeg vet ikke hvor du har fått plansjen for den t-skjorten fra, men den er rent sprøyt. Nei, arbeiderne tjener nok ikke mye, men kostnadene for frakt og materiell er rent tull. En container med slike t-skjorter koster ikke flere millioner å sende, ei heller koster bomull og hva de nå bruker av syntetisk materiell noe i nærheten av det plansjen viser. Ta en tur på et marked i Asia og kjøp en piratkopi, gjerne i samme by som fabrikken ligger, de selger helt garantert piratkopier, laget av samme materiell, der, og ikke en kjeft i den byen har penger til å betale 30 kroner, som stoffet skal koste. Jeg har venner som har kjøpt Nike sko og stort sett alt annet du kunne tenke deg, på slike steder (vanligvis via lokale jenter) og tro meg, de koster ikke mye. En 40″ container tar omkring 26 tonn. 1 t-skjorte, med innpakking, veier neppe mye over 250 gram. Det vil si at du får røfflig 100.000 t-skjorter i en container. Å sende en fullastet container fra Asia til Norge koster garantert ikke over 25.000 kroner, deler du det på 100.000 blir det 25 øre per t-skjorte, legger du til lokal frakt, både der og her nekter jeg å tro at du kommer til mer enn 50 øre, og da er alle priser meget drøye. Om plansjen er så mye feil som det kan virke som, hvorledes vil du da ha meg til å tro på de andre tallene? Neida, jeg tviler ikke på at det er slavearbeid og gud vet hva ellers, men ikke bruk propagandamateriell, sett deg ned og undersøk litt, på egen hånd.

  3. «– Begjær er grunnlaget for kapitalismen, sier Jensen.»

    Utrolig artikkel hos forskning dot no i dag, må leses: http://forskning.no/kultur-samfunn-psykologi/2017/09/hvorfor-er-gresset-alltid-gronnere-pa-den-andre-siden

    Selv har jeg nylig blitt kastet ut av min bedrift etter 38 års innsats, av en person hvis begjær var umettelig. Han ble en sløsoman, et sant produkt av kapitalismen, verre enn narkoman. Igrunnen er han det største offeret i saken, da det neppe kan finnes en verre skjebne enn å forgå av sløsomani. Og bankene var mer enn velvillige til å kaste store mengder gjeldsotika etter ham, for å få kastet meg ut. I sannhet, kapitalismen er en tragedie og skaper intet annet enn tragedier!!!

  4. En annen ting. Snittlønnen i Kina ligger enormt mye høyere enn det den kinesiske (han har kinesiske tegn på skjorten) skal ha tjent. Selv om han har en dårlig betalt jobb, tjener han ikke SÅ lite. Ergo regner jeg med at det bildet er faket også.

      • Så folks navn, påskrevet en remse av et eller annet slag, over skjorte(ikke t-skjorte)lommen er batikk?

        Hvorfor dette angrepet? Jeg er ikke uenig i at dette er noe svineri, men jeg mener artikkelforfatteren har gjort en lite god jobb, med faktasjekking. Og, hvem er du? Jeg liker ikke at folk kommer med kritikk om de ikke har guts nok til å fremstå under fullt navn.

        • Her er vi hårsår gitt? Å påstå at en fyr er kineser på bakgrunn av at det står kinesiske bokstaver er ikke et gjennomtenkt argument. særlig ikke når du ser på ansiktstrekk og hudfarge som minner mer om indere eller thai/burma. Jeg kommenterer under det navnet som passer meg. Jeg mener nemlig at en sannhet er uavhengig av hvilket navn det står foran. Hvis du ikke tåler å få kritikk burde du krype tilbake i «trygghetsredet» å ikke kommentere i offentlig forum. For øvrig har jeg ikke sagt noe om det andre i kommentaren din. Men når du fremsetter et så tåpelig ikke-argument må du regne med å få tilsvar. Kansje du burde prøve å kommentere uten fullt navn så kansje du ikke får så «ontirompa» hver gang noen ikke er enig i alt du sier. Ha en fin dag

          • Det virker nesten som om du bare er ute etter å lage kvalm. En er anonym for å forhindre at andre oppdager hvem en er, det er ingen annen grunn. Om du kikker litt på mine kommentarer, her og andre steder, vil du oppdage at den ene tingen du i hvert fall ikke kan kalle meg er, hårsår.

            Et siste svar, så dropper jeg videre diskusjon. Kina er et stort land, ikke hare i folketall. Ta en tur dit, du vil oppleve utrolig mange folkeslkag.

  5. ITUC kan tydeligvis utarbeide rapport om de uakseptable forholdene for arbeidsfolk i den globale økonomien. ITUC har ingen strategi, eller politisk evne eller vilje til å ta opp kampen mot de flernasjonale selskapene, de globale finansselskapene eller USA og EU plan om en ny verdensorden.

    Norsk LO må gå i spissen og forlate denne ubruklige internasjonale organisasjonen og etablere en ny slagkraftig, internasjonal faglig kamporganisasjon, uten innflytelse fra våre motkrefter. Det kryr av folk fra CIA og andre organisasjoner som målbevisst jobber mot fagbevegelsen, i posisjoner i ITUC og ETUC. Jeg har møtt dem i Portugal etter nellikrevolusjonen og på Balkan på 1990-tallet.

    Det er de faglige organisasjonenes udugelighet som må ta hovedansvaret for de uverdige arbeidsforholdene. De siste LO-kongressene gir oss små forhåpninger om at norsk LO kan ta opp kampen mot våre sterke motkrefter.

  6. Dette er en slik sak (blant svært mange) som får meg til å tenke at Antropocen (» menneskets tidsalder») egentlig ikke er en helt dekkende betegnelse for den epoken vi lever i. Psykopatocen (» psykopatenes tidsalder») hadde i grunnen passet langt bedre.

    • Sosiopatene er kun en gren i forbundet av «Den mørke triadens personligheter». De to andre grenene av dette ondskapens forbund er narsissistene og machiavellistene. Kapitalismen er som skapt for den mørke triadens personligheter, og deres menn og kvinner besitter de fleste betydningsfulle posisjoner. Hvor de fryder og morer seg over å herse med asketer, idealister og sensitive mennesker. I et kapitalistisk massesamfunn er det ingen som kan stanse den mørke triadens personligheter i deres vei til topps i samfunnsmaskineriet, der de manipulerer, truer og albuer seg fram til penger, posisjoner og makt. Og ikke bare det, i det kapitalistiske system lovprises de som forbilder med sin sløsing og selvopptatthet, da kapitalismen opprettholdes av sløsing, fråtsing og begjær.

      For forbundet av den mørke triadens personligheter er det ingen de frykter mer enn Terje Bongard og hans selveierdemokrati, hvor de ville blitt temmet av inngruppa og blitt til små morsomme monstre vi kunne le av!

      https://en.wikipedia.org/wiki/Dark_triad

      • Jeg er helt enig i det du skriver om kapitalismen og jeg er også enig i at rene psykopater (evt sosiopater eller ondartede narsissister og andre «maktmennesker)) langt fra er hele problemet. Jeg er også er klar over at det finnes flere tilstøtende diagnoser, men egentlig er jeg ikke så fryktelig opptatt av disse diagnosene i og for seg. Jeg synes «maktmennesker» er en grei samlebetegnelse.

        Men la oss si at forbløffende mange problemer i verden i dag i stor grad er «skapt av» relativt få mennesker med klare/dominerende psykopatiske/sosiopatiske/narsisisstiske/anti-sosiale/etc. trekk (maktmennesker), det vil si mennesker med svært lite eller ingen evne til følelsesmessig empati og få eller ingen grenser for hva de kan finne på å gjøre mot andre mennesker (eller dyr) for å oppnå sine mål om makt, rikdom etc… og med en stor evne og vilje til å manipulere andre, samt en overfladisk sjarm/karisma. Og de har til og med klart å få til et økonomisk verdensorden som støtter deres prosjekter.

        Det er svært få mennesker som har en personlighet som domineres av denne typen trekk, og som samtidig har evnen til å komme seg opp og fram i verden, uten å ødelegge for seg selv pga. «tilhørende» trekk som manglende impulskontroll, liten evne til utholdenhet (lav terskel for å kjede seg), dumdristighet, overdreven hevngjerrighet (som skaffer dem for mange fiender), rusproblematikk etc. Så de alene kan umulig være hele problemet. Et større problem er kanskje «medløperne» deres, som ikke selv nødvendigvis innehar denne typen personlighet (men kanskje enkelte av trekkene), men som opplever «maktmennesker» som «sterke» og som, av forskjellige psykologiske grunner, opptrer som deres håndlangere og hjelpere. Men heller ikke disse folka representerer noe flertall. Så hvordan klarer dette relativt lille mindretallet likevel å dominere slik i verden?

        Jeg tenker hovedproblemet er at resten av menneskene – flertallet – ikke griper inn. Og det tror jeg har flere grunner: En av dem er at vi ikke har opparbeidet noen kultur for å avsløre og stoppe «maktmennesker». Jeg tror også veldig mange mennesker er nærmest totalt «blinde» for «maktmenneskene», både maktmenneskene i politikkens verden og de som befinner seg i deres nærhet, for eksempel på jobben (med mindre de selv er et direkte offer) – For maktmennesker er smarte (folk med antisosiale trekk som ikke er det, ender gjerne tidlig i fengsel), og vi oppdras dessverre heller ikke til å vite hva vi skal se etter eller hvordan vi kan hindre dem i å få makt til å ødelegge andre.

        Mange mennesker klarer dessuten ikke å tro – eller i det hele tatt forholde seg til tanken om – at «pene» og sjarmerende mennesker de kjenner (eller ser på tv) kan gjøre slike forferdelige ting som enkelte maktmennesker gjør, og det med kaldt overlegg. Det er fristende å stikke hodet i sanden.

        Et annet, beslektet, problem er frykt og feighet, noe som faktisk er veldig forståelig: Det er ikke lett å overvinne en fiende som er villig til å bruke ekstreme og skitne virkemidler som en selv ikke vil eller kan ta i bruk. Det er lett å tape kampen mot et virkelig ondartet maktmenneske, det kan være livsfarlig og det krever støtte av mange for å få det til. Et relativt godartet narsissist kan man avvæpne, men et virkelig ondartet maktmenneske blir nok aldri et «morsomt lite monster». (Enten må man finne en kur, eller så må man beskytte samfunnet mot dem.)

        Andre grunner til å ikke gjøre noe med saken, kan være egoisme og grådighet – det kan lønne seg for en selv (for eksempel egen framtidige karriere) å late som man ikke «ser» («det onde» finnes i oss alle, om vi ikke passer på). Eller en blanding av uvitenhet og dovenskap.

        I tillegg har jeg en liten teori om at det at vi mennesker er flokkdyr– og måten vi forholder oss til autoriteter på i den forbindelse – er en del av problemet. Det kan virke som om det å stoppe et maktmenneske i mange tilfeller krever både en stor grad av bevissthet, og at vi faktisk må greie å velge å gå imot en del naturlige og nedarvede instinkter. Jeg tror det behøves at vi skaper en bevisst kultur for dette, med helt andre verdier enn de kapitalistiske som grunnlag. Der man lærer å gjennomskue manipulasjon og å sette grenser, og der det er (kulturelle og formelle) systemer for å stanse maktmisbruk. Men jeg aner ikke hvordan dette skulle kunne gjøres i praksis.

        Mitt inntrykk er dessverre ikke at det å være i mindre inngrupper, automatisk gjør at vi greier å temme det du kaller «den mørke triadens personligheter». Mennesker med slike trekk kan ofte være veldig gode i å manipulere mindre miljøer også (og kan lage et helvete i kjernefamilier, storfamilier, bedrifter, skoler, klubber, idrettslag, borettslag etc), og selv om et mangel på et formelt hierarki vil kunne hjelpe, så har slike hierarkier (uformelle) tendenser til å oppstå der det er mennesker uansett.

        Men det som i alle fall er viktig er å unngå at enkeltmennesker i det hele tatt kan få for sterke maktposisjoner i et samfunn – ettersom slike posisjoner er fluepapir for «maktmennesker». Det burde altså være begrensninger både på hvor stor rikdom og hvor mye annen type makt et menneske faktisk har lov til å ha. Og det samme for bedrifter/grupper o.l. (Og noen «verdensregjering» bør i alle fall aldri få lov til å oppstå).Det er også like viktig å sørge for at de politiske (og evt. sosiale) maktposisjoner som finnes, er under demokratisk kontroll, slik at flertallet kan kaste dem som misbruker sin makt.

        Jeg har skumlest boka til Bongard, som flere her til stadighet misjonerer for, og synes for så vidt at tanken om å ta hensyn til «typiske» menneskelige egenskaper og grunnleggende behov – enten de nå faktisk skyldes biologi eller kultur eller en blanding av begge deler – når man bestemmer seg for en samfunnsorden, er en lur og fin tanke. (Nå er han jo langt fra den første i historien som har tenkt i de baner da, men det kan for så vidt være det samme). Og jeg synes bokas analyse av kapitalismen er god. Det jeg ikke ser helt, er hvordan han tenker seg å løse de problemene som finnes i verden i dag i praksis.

        Det er selvfølgelig fint om mange organiserer seg i små sjølberga lokalgrupper (men det vil alltid være en god del som faller utenfor alle slike selvbestaltede grupper)…. men man blir neppe kvitt kapitalismen ved å gjøre det. (Litt satt på spissen: For plutselig kommer det noen fra store multinasjonale selskaper sammen med politiet på dørene i de idylliske småsamfunnene/allmenningene og sier at de eier vannet ditt, og settepotentene dine og skogen du plukker bær i, og at du har å punge ut penger du ikke har – og dessuten vil de chippe deg, «for din egen trygghets skyld») Jeg tror det i første omgang må en sterk stat til for kaste ut multinasjonale selskaper og ta tilbake infrastruktur, naturressurser etc., men en sterk stat representerer naturligvis et problem i seg selv, fordi makt så ofte blir misbrukt. Så den MÅ være demokratisk. Man MÅ kunne kaste den eller de som utøver politisk ledelse, om det er nødvendig. (Jeg tror dessverre ikke man kan ha direkte demokrati i absolutt alle saker, og det innebærer at man ender opp med en slags ledelse). Vi må som samfunn slutte å være så naive når det gjelder hva mennesker kan finne på av faenskap. Vi trenger en kultur og en strategi for å forhindre maktmisbruk både i storsamfunnet og i små grupper. Og vi trenger mer livsbejaende verdier enn de kapitalistiske grådighetsverdiene.

        (Og nå ble de sannelig seint her…).

        • Fine tanker! Ja, jeg har også hatt mine tvil om ikke den mørke triadens personligheter vil kunne dominere og forpeste inngruppene eller produksjonscellene som Bongards selveierdemokrati-modell består av (Bongard kaller selv modellen sin for et selveierdemokrati i boka si). Derfor sendte jeg et direkte spørsmål til Bongard om dette. Fikk ikke noe konkret svar på i hvor stor grad personer med disse karakteravvikene kan ødelegge for ei inngruppe, men han var klar på at han mente at mennesker med karakteravvik ikke ville blitt sendt videre oppover i RID-hierarkiet. Har Bongard rett i dette, ville den mørke triadens personligheter blitt bunnfall, og ikke blitt sendt til topps i makthierarkiet, som under dagens kapitalistiske system.

          Videre er det svært viktig at atferdsbiologi blir et eget fag allerede i barneskolen, slik at mennesker rustes til å både forstå seg selv (svært nyttig), men også til å møte mennesker med karakteravvik, samt forstå hvorfor vi trenger et nytt system hvor menneskets medfødte tilbøyeligheter tøyles, og vi dyrker fram våre tross alt mange gode egenskaper.

          Bongard ønsket lenge å skrive fagbøker for skolen, men ble lagt for hat av den personen som velger ut forfattere og fordeler pengesekken for skolebøker. Husker ikke nanet på fyren i farten, men Bongard har nevnt ham ved navn og forklart hele saken offentlig, så den går sikkert å søke opp. Vi har nok som samfunn gått glipp av flere gode skolebøker i atferdsøkologi grunnet denne maktpersonen i skoleverket, som benyttet sin posisjon til å holde Bongard nede.

          Allikevel har Bongard en voldsom tro på å organisere samfunnet i mindre inngrupper på steinalderstørrelse, hvor de beste egenskapene til steinaldermennesket kan få blomstre i passe store, selveiende og selvorganiserende produksjonsceller. Også mange andre sider av samfunnet enn produksjonen kan organiseres rundt inngruppa, som bokollektiver, men det viktigste er at vi tar demokratisk kontroll over produksjonsapparatet, da det er produksjonen av varer og tjenester som truer framtida vår.

          «Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika.

          Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg.

          Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre (som i et lommenabolag). Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk.» – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111

          Ps! Sven Røgeberg er også en tilhenger av Bongards selveierdemokrati. Han har ingen som helst tro på dagens demokrati og kapitalisme i møte med ei ressursknapp framtid: http://www.kulturverk.com/2017/09/05/valget-2017-langsom-eller-rask-dod%E2%80%AF/

        • Når det gjelder «“tilhørende” trekk som manglende impulskontroll, liten evne til utholdenhet (lav terskel for å kjede seg), dumdristighet, overdreven hevngjerrighet (som skaffer dem for mange fiender), rusproblematikk etc.», vil jeg ikke påberope meg å være ekspert av noe slag, men vil tro dette varierer fra person til person, men også mellom de forskjellige personlighetene innenfor den mørke triaden. Særlig machiavellisme ser ut til å ledsages av lav emosjonell intelligens, slik at de med denne personlighetstypen lett gjør seg selv til latter uten å være klar over det. Dette kan være en god trøst for deres ofre.

          For psykopater er jeg slett ikke sikker, husker jo han berømte forskeren (husker ikke navnet) som diagnostiserte seg selv som psykopat. Skal man bli en berømt forsker krever dette stor grad av utholdenhet og impulskontroll, så jeg vil anta at psykopatene har størst evne til å komme seg fram og opp, samtidig som de evner å skjule sitt avvik.

          På den annen side kan machiavellistene framstå som veldig kule og morsomme, og slik blir godt likt, da de kun manipulerer i enkeltsituasjoner for å oppnå konkrete mål. Resten av tiden er de jo bare hyggelige og greie, samtidig som de gjerne blir sett på som veldig kule grunnet sin prangende atferd, med sportsbiler, dyre merkeklær etc. Så jeg vil tro at mange alminnelige mennesker med sans for bling-bling gjerne digger dem helt til topps i samfunnsmaskineriet.

          Narsissistene blir vel da kanskje en mellomting?

          • Det er interessant det du skriver. Jeg er absolutt enig i at det ikke er alle med antisosiale/dyssosiale/narsissistiske personlighetstrekk («maktmennesker» for enkelhets skyld) som har de «tilhørende trekkene» jeg nevnte, og også at graden av kognitive evner er veldig varierende (og man får bare være glad for at mange slemme mennesker ikke er så smarte …). Jeg mente vel egentlig bare å påpeke at de statistisk sett er få, de menneskene som helt mangler emosjonell empati og også et emosjonelt grunnlag for moral – og som ofte ser på seg selv som høyt hevet over alle andre og de lover og regler som gjelder for resten av samfunnet – men som samtidig har evnen til selvbeherskelse, utholdenhet etc… og som i tillegg har gode kognitive evner. Det er jo disse som lett kan bli svært farlige.

            Så vidt jeg vet er det vel slik, som jeg kanskje var inne på, at de fleste med sterke antisosiale/dyssosiale o.l. personlighetstrekk greier seg jo som oftest nokså dårlig i livet (fengsel, rus, arbeidsløshet, unødvendige ulykker pga dumdristighet etc…) , spesielt de som er «blitt slik» (altså sosiopatene) på grunn av grov mishandling i barndommen. Men så vidt jeg forstår er teorien at psykopati kanskje kan være en medfødt dysfunksjon, og i noen grad arvelig. Med psykopati mener jeg her særlig mangelen på selve den grunnleggende evnen til å utvikle emosjonell empati og moralfølelse, sammen med et forflatet/«tynt» følelsesliv generelt, og svært liten, eller ingen, evne til emosjonell tilknytning, (Men det sies forresten også at en person som har denne forstyrrelsen vanligvis likevel ikke vil utvikle spesielt sadistiske trekk dersom de ikke i tillegg blir utsatt for alvorlige traumer i barndommen, og det er jo noe…). Begrepet psykopati er forresten ikke en medisinsk diagnose i Norge, men rettssystemet vårt bruker det likevel (da knyttet til visse typer adferd).

            Jeg skjønner hva du mener når du beskriver narsissistene som en mellomting. Det kan godt hende du har rett i det. Ellers regner man vel med at forskjellen mellom psykopati/(evt også sosiopati) og narsissisme er at narsissistene i stor grad trenger (og søker) omverdenens bekreftelse, mens psykopatene ikke gjør det. Narsissistene har ofte også et ganske stormende følelsesliv (der «alt» riktignok handler om dem selv) og en indre usikkerhet under alt det grandiose, men psykopatene virker å ha et veldig lite og nokså flatt/tynt følelsesspekter der de dominerende følelsene er: sinne, likegyldighet, (kjedsomhet?), fysiske seksuelle følelser, følelser knyttet til ambisjon og kanskje også rusen/gleden over å «vinne spillet» over andre dominerer. Men det finnes også noen som kategoriseres som litt av begge deler, som f.eks. narsissister med psykopatiske trekk, som den hjerneforskeren du refererer til (husker heller ikke navnet). Det var vel ellers noe uenighet blant de andre fagfolkene hva han egentlig «var». Han mente selv han var en «godartet borderline psykopat», mener jeg å huske. Men han innrømmet også at han hadde sterke narsissistiske trekk. Prosjektet hans var å bruke sin narsissisme og sin overlegne intelligens til å overvinne sin psykopati, om jeg husker rett.

            Min erfaring er at narsissister ikke egentlig mangler den grunnleggende evnen til emosjonell empati, men at egoismen – og deres tendens til å bli krenket, sinte, frustrerte eller trigga av svært lite, spesielt i nære relasjoner der de ofte bevisst eller ubevisst ser på det som deres rett at den andre skal være en evig «giver» som skal oppfylle alle deres behov og ønsker – veldig ofte overstyrer både deres kognitive og deres emosjonelle empati.

          • Empati er kanskje et nøkkelord her, og det er da forresten viktig å være obs på at det er to hovedtyper: emosjonell empati (evnen til å «føle med» andre, bli følelsesmessig berørt av andres skjebne selv om en selv ikke er rammet) og kognitiv empati (evnen til å intellektuelt forstå hva andre må føle). Det sies at rene psykopater helt mangler den følelsesmessige empatien, men at de likevel ofte kan ha en sterk grad av kognitiv empati – dvs. de forstår på et rent intellektuelt plan utmerket godt hva andre føler (i grove trekk og begrepsmessig), men det berører dem ikke. Derfor koster det dem lite å påføre andre skade, lidelse eller død, dersom de mener det gavner deres mål. På tilsvarende måte har de en kognitiv forståelse av moral, men ikke den følelsesmessige responsen. De vet at noe er galt og hvorfor, men de føler det ikke, og dermed har de mindre grunn til å følge moralske normer.

            Det jeg har stusset over det siste året er at jeg har sett flere kommentarer og innlegg i forskjellige norske aviser/magasiner der forskjellige skribenter/kommentatorer har argumentert for det (for meg) litt pussige standpunktet at vi bør begynne å lære oss å se helt bort fra den følelsesmessige empatien for å ta bedre beslutninger når vi vil hjelpe andre (for eksempel mennesker i nød), og i stedet ta våre beslutninger bygget utelukkende på kognitiv empati. Jeg tror ikke de er helt klar over at de da faktisk foreslår at vi skal fungere som psykopater .. (Og jeg klarer ikke tro at det er det de egentlig vil heller, men det ville faktisk blitt resultatet av det de beskriver). Jeg synes det er en snodig – og litt foruroligende – trend.

            Det jeg imidlertid tror er riktig, er at følelser som ikke samtidig blir vel balansert av fornuft og kunnskap kan bære galt av sted om disse følelsene er eneste basis for handling (man kan risikere å gjøre folk «bjørnetjenester»). Optimalt bør derfor emosjonell empati og kognitiv empati/kunnskapsbasert rasjonalitet virke sammen. I østlig, buddhistisk filosofi er dette en del av filosofien/læren, og i flere tradisjoner oppfordres folk både til å trene opp (og øke) både evnen til emosjonell empati med andre og samtidig rasjonalitet og kunnskap.

            Å handle ut fra følelsesmessig empati uten å bruke fornuft blir noen steder betegnet som «idiot compassion» (og noen bruker medavhengighet som eksempel på dette), mens det å derimot ha et sterkt intellekt og mye kunnskap men samtidig mangle følelsesmessig empati, gjør et menneske farlig.

            Så jeg tror utfordringen snarere er å finne måter å utvikle og styrke både de empatiske følelsene og den kognitive forståelsen og kunnskapen om mennesket og verden.
            Jeg har forresten også sett folk argumentere for å slutte å handle ut fra følelser generelt, men jeg tror ikke de er klar over hvor umulig det er. Dersom et menneske pga skade i hjernen helt mister sitt følelsesliv, blir det visstnok totalt passivt.

            PS: Jeg er heller ikke noen ekspert på dette, men jeg har interessert meg for tematikken en stund.

          • Takk, takk, veldig interessant! Selv er jeg for tiden mest opptatt av machiavellisme, men det er vel slik at den mørke triadens trekk er nokså overlappende, og de færreste er helt ut det ene eller det andre.

          • «Diggeblingerne er en stor gruppe, meget større enn forbundet av den mørke triadens personligheter, men de er meget enkle å manipulere for den mørke triaden, da de er svært naive. De lar seg fullstendig blende av alt bling-blinget til den mørke triadens medlemmer, og ser ikke den mørke, bakenforliggende personligheten.»

            Jeg liker uttrykket «diggeblingerne» i posten på bloggen din, og beskrivelsen er treffende for denne gruppen mer eller mindre aktive «medløpere». Andre steder har jeg sett slike folk som ender opp med å fungere som aktive medhjelpere for psykopater (eller for folk med liknende antisosiale/dyssosiale personlighetstrekk og atferd) som «flyvende aper». Kanskje diggeblingerne er en undergruppe av de flyvende apene?

            Jeg tror det finnes mange diggeblingere/flyvende aper blant våre politikere (og i Nobelkomiteen!) dessverre. Og denne gruppen er vel, som du skriver, nokså stor, og dermed absolutt et problem for samfunnet. Jeg tror likevel beskrivelsen gjelder et tydelig statistisk (om enn stort) mindretall av befolkningen. Så jeg holder fast på at det er det passive flertallet som er det største problemet i verden i dag. Folk som ikke vil se – eller forholde seg til – uretten i verden. Jeg lurer på om et av menneskehetens største problemer – i tillegg til vår naivitet når det gjelder våre ledere – kanskje er at vi alle i alt for stor grad «tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv».

            Er dette et trekk vi kan endre? Går det an å utvide vår empati og rettferdighetssans til å gjelde flere enn oss selv og våre aller nærmeste? Hvis ikke, er jeg redd vår likegyldighet – eller passivitet – overfor andres lidelse (alle krigene og all utnyttelsen som foregår, til vinning for en liten og skruppelløs elite), til slutt blir vår alles bane.

  7. Tok en titt innom Reverse Engeneer igjen i dag, en stund siden nå, og det var på tide, for her var mange gode råd:

    «So I am 100% IN FAVOR of Taxing the Living Shit out of the Rich in this spin down. 95% Tax rate on all income $200K and up. No personal Assets worth over $10M, confiscation of all Private Jets and Big Ass Yachts. No ownership of multiple homes. Since there won’t be a market for these items anymore, you won’t be able to sell them off for CASH, but you could use the Yachts for Homeless Shelters. You might think that Personal Asset number of $10M is pretty high (I do), but I figured it on a 1% ROI which would give an annual return in Retirement of $100K. I figure with the max income of $200K, this should be plenty to live on in retirement. I don’t want rich fucks making $200K and up to have to suffer too much. I am a compassionate guy. lol.

    No matter how you look at it though or how you try to do the wealth redistribution, the whole deal is highly deflationary, it has to be because there is just going to be much less STUFF left to buy, for any kind of money at all. The issue for the society at hand is to figure out how to most equitably distribute the resources that are left, and capitalism sure as hell won’t do it. It didn’t do a good job of distributing resources when they were plentiful, WTF would you think it would do a better job when they are in deficit?

    Unless you find a more equitable solution to the problem of diminishing resources and continue to see «reverse wealth redistribution» where money is stolen from the Poor and given to the Rich, you will eventually see full on Class Warfare here, and I’m not talking about the kind of warfare where money is simply pilfered from bank accounts, I’m talking about the kind that occurred during the French & Bolshevik Revolutions, the kind where the Poor People finally get thoroughly pissed of enugh to bring on the Torches, Pitchforks and Nooses.

    In Puerto Rico today, as we speak, we see a vivid demonstration of just how fast an industrial based economy can slide off the cliff, sending millions of people into poverty who were formerly at least «lower middle class». All it really takes is for the electrical grid to go down, and that can occur for numerous reasons besides a Hurricane. Even without Maria, this was destined to occur, Puerto Rico simply could not afford to maintain that infrastructure or pay for the energy it used. This did speed up the process of FAST COLLAPSE by quite a bit though in that location.

    For your own location, it is difficult to say how long it might be before SHTF Day comes to your Neighborhood. If you are deep in the Heart of Darkness in New York Shity, if no major storms come on a STRAFING RUN to take out the infrastructure you depend on, BAU might lat another 10 or even 20 years. But it won’t last forever, and when it does collapse, it won’t be slow. It will be like Puerto Rico, and happen in an incredibly short period of time by all measures. John Michael Greer is very wrong with his hypothesis of «Slow Catabolic Collapse». That is not how Collapse works at all. When the lynchpins that underpin the society are pulled out, it all goes down very fast.

    If Collapse has not yet arrived at your doorstep, you still have time to PREP UP! No, you can’t make all provisions for all things that might occur to you, but you can at least not be an IDIOT! Potable Water, Food, Shelter first. If you don’t actually have the preps before the event, you are SOL from the get go. Don’t be one of the IDIOTS trying to buy batteries and bottled water at Walmart the day before the Hurricane is due to arrive. Equifax, Harvey, Maria… they are all just Canaries in the Coal Mine. If you do not think this kind of FAST COLLAPSE can happen to you, I suggest you think again.»

    http://www.doomsteaddiner.net/blog/2017/09/24/equifax-eye-of-the-financial-hurricane/#comment-7220

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here