Et stille sinne truer den tyske hjerterytmen. Diagnose: Hartz IV-reformen!

5
En våt protest under den ukentlige mandagsdemonstrasjonen, arrangert av et av de mange små venstresidepartiene i den hardt prøvde industribyen Gelsenkirchen denne uka.
Halvor Fjermeros

Av Halvor Fjermeros.

Det ulmer blant tyskerne, om de ikke sover en behagelig velstandsdrøm, over en utvikling som ikke gjenspeiles i valgkampen. Det er basert på en dramatisk økning i forskjeller og en tilstramming i arbeidslivet som uten stopp skaper grobunn for splittelse og hat – og 50 AfD-seter i Riksdagen! 

Stemmer Alternativ für Deutschland: I 6-mannskupeen på toget fra Essen til Stuttgart er det bare meg og Holger, en tysk selger på 49 år fra Gelsenkirchen, en gammel gruveby med arbeidsledighet på 16 %.

Gelsenkirchen var selve hjertet av kull- og stålproduksjon i Ruhr-området da han vokste opp med over 100.000 gruvearbeidere i byen der den siste kullgruva snart stenges ned. Ledighetstallet plasserer byen på Tysklandstoppen. Holger klarer seg godt, har kone med jobb, eget hus og barn i skolen. Han er som tyskere flest rolig og fattet, men bekymret.

En våt protest under den ukentlige mandagsdemonstrasjonen, arrangert av et av de mange små venstresidepartiene i den hardt prøvde industribyen Gelsenkirchen denne uka.

-Jeg snakker vanligvis ikke om hva jeg skal stemme, sier han når vi begynner å nærme oss hans avgangsstasjon Koblenz hvor han har en 12-timers lang arbeidsdag foran seg:

-Men siden vi ikke treffes igjen kan jeg si det nå: Jeg har alltid stemt CDU, Angela Merkels parti. Men nå vurderer jeg å proteststemme på AfD! Alternativet er å protestere ved å la være å stemme, sier Holger.

-AfD er et dårlig parti, men…

Alternativ für Deutschland (AfD) er på alles lepper de siste dagene før det tyske valget til ny forbundsdag. På en meningsmåling i Frankfurter Allgemeine 20. september får AfD 10 % og konkurrer med Fridemokratene (FDP) på 11 % om å blir Tysklands tredje største parti. De Linke, venstrepartiet som har visse likhetstrekk med på vårt SV, får 9 % og de grønne 8. Alle disse fire gjør innhogg i begge de store partienes velgermasser. Men Angela Merkel holder nesten sin stilling, men bare nesten, noen prosentpoeng ned til 36,5 % siden sist, tross spådommer om at hennes flyktningpolitikk med åpning for en million i 2015 ville bli hennes bane. Slik har det ikke gått. Men flyktningspørsmålet ulmer under overflaten for folk flest, og også for Holger:

-AfD er et dårlig parti. Men det er ikke nazistisk, selv om det fins en organisert nazistisk gruppering i partiet. Jeg er sterk motstander av nazi’ene, men grunnen til at jeg vurderer å stemme AfD , er at jeg mener Merkel trenger å få en vekker for en flyktningepolitikk som skaper mye frykt og frustrasjon. Vi må få en effektiv grensekontroll som sørger for at folk uten grunnlag for asyl, folk med kriminell bakgrunn eller til og med folk som vender tilbake som terrorister etter å kriget for IS i Syria, ikke slipper inn. Det fins mange eksempler på det siste, og også på at kriminelle lovbrudd etter lovbrudd her ikke sendes ut. Jeg er ikke negativ til verken innvandring eller muligheten for integrering, men vi må ha en helt annen kontroll på hvem vi slipper inn.

De forhatte Hartz-reformene

Holger har vokst opp i Ruhr-distriktet med sin enorme arbeidsløshet under den pågående industridøden. For få år siden ble Opel-fabrikken i Bochum, nabobyen til Gelsenkirchen, med mange tusen ansatte lagt ned. Nå står kampen om byens stålverk som er en del av det store Thyssen-konsernet som nå fusjoneres med indiske Tata. 4.000 arbeidere vil miste jobben og i går, fredag, protesterte 7.000 mennesker mot fusjonen i Bochums gater. Angsten for å miste jobben er en framtredende følelse i Nordrhein-Westfalen, delstaten hvor Ruhr-området ligger og hvor det sosialdemokratiske partiet SPD overraskende tapte delstatsvalget i mai i år. Det var SPD som under Gerhard Schröders regjering i 2003-4, i allianse med partiet De Grønne, innførte trygde- og arbeidslivsreformene som har forandret Tyskland dramatisk det siste tiåret. De såkalte Hartz-reformene ble innført for å stramme inn ytelsene for arbeidsledige og trygdede. I Tyskland er det nok å si Hartz IV, og alle vet hva du mener. Også Holger:

-Hartz IV er ille. Det sidestiller folk som har arbeidet hele sitt liv med folk som ikke vil jobbe. De får det samme utbetalt. Jeg har en venn på 60 år som ble oppsagt ved Opel-fabrikken i Bochum etter et halvt liv som arbeider der. Etter ett år som ledig får han utbetalt under 500 euro i måneden, samtidig som han er forpliktet til å ta hvilken som helst jobb som tilbys ham, noe som er veldig ydmykende for ærlige folk som vil ha en ny jobb, sier Holger før han stiger av toget i Koblenz.

«Angela Merkel er mor til AfD»

Parallelt med innføringen av Hartz-reformene pågikk det en dramatisk økonomisk omfordeling i Tyskland med en 12-13 år lang lønnsmoderasjon som nesten ikke økte reallønna til den jevne arbeider og funksjonær. Også innen den enkelte arbeidsplass økte lønnsforskjellene. På en og samme avdeling i Merzedes-fabrikkene kan en arbeider som utfører samme jobb som en annen ligge 40 % lavere i lønn en sin høyere lønte kollega. Disse endringene kom samtidig i arbeidslivet som Hartz IV innførte de såkalte minijobber som ga arbeidsgivere adgang til å ansette folk på maks 350 euro i månedslønn. Dette var tiltak som ble iverksatt for å motvirke arbeidsløshet, noe som har resultert i at nærmere en firedel av alle sysselsatte i Tyskland har «atypisk arbeid». Dette har vært en storstilt statlig innført sosial dumping som har bitt seg fast i arbeidslivet. Det har bidratt til en voldsom fattigdomsutvikling, noe som blir en farlig cocktailmiks i kombinasjon med Merkels «wir schaffen das»-flyktningestrøm på en million i 2015. Nå bobler det i denne miksen, noe flere medier oppdager. En kommentator i Der Spiegel dro konklusjonen helt ut og kalte i forrige uke Angela Merkel for «mor til AfD», intet mindre: http://www.spiegel.de/politik/deutschland/bundestagswahl-2017-angela-merkel-die-mutter-der-afd-kolumne-a-1168481.html

I gårsdagens nummer av ukeavisa Die Zeit lyste hele den den digre forsida i rødt og gult under tittelen «Pass auf, Deutschland», eller «Se opp» på norsk. Avisa advarer mot de 50 setene som AfD vil vinne i riksdagen hvis de får den oppslutninga de nå ligger an til, på 10 prosent eller litt mer. En undersøkelse Rheingold-instituttet i Köln har gjort gjennom 50 totimers psykologiske dybdeintervjuer, avdekker at det fins et undertrykt raseri blant velgerne. Mange mener at valgkampen er en unnvikelsesmanøver fra det virkelige problemet, nemlig flyktningene som på det nærmeste er utelatt fra valgkampen: https://www.rheingold-marktforschung.de/veroeffentlichungen/artikel/Gebremste_Wut_der_Waehler_-_Eigenstudie_zur_Bundestagswahl_2017.html

Et hardere og mer maktfullendt Tyskland

Ei uke med besøk ved fabrikkporter og samtaler med arbeidere ved Bosch- og Mercedes-fabrikkene i Stuttgart og politiske aktivister og fagforeningsfolk i Ruhr har lært meg en grunnleggende ting om tysk samfunnsutvikling: Det er i ferd med å bli et hardt regime med kontroll av all politisk og faglig aktivitet både på og utenfor de store arbeidsplassene. Alle som beveger utenfor den slagne politiske landevei, grovt sagt den som representeres ved de to store partiene CDU og SPD, er under oppsikt. Politistaten blir mer synlig, radikale folk og revolusjonære aktivister trakasseres. Noen blir arrestert og ilagt bøter for å stå ved fabrikkportene og dele ut løpesedler,  bøter de bøtelagte må gå til retten for å få kjent ugyldige. Ved Porsche-fabrikken ble en tillitsvalgt arbeider og politisk valgkandidat for det marxist-leninistiske partiet MLPD nylig oppsagt  fordi han i et massemøte på bedriften i ledelsens påhør sa at diesel- og bensinmotorer fra bilene deres var med og drepe barn verden rundt pga dårlig luft. Og i den eksportdrevne bilindustrien, som andre steder, er det et kjør på krav om økt tempo og disiplin i produksjonen som arbeidere med 30-40 år bak seg i fabrikkene ikke har opplevd maken til. Dette er den sida av den skinnende tyske eksportmedaljen som vi sjelden får høre om i media – der Tyskland igjen og igjen blir framstilt Europas fyrtårn for arbeidsliv og effektivitet.

I en grundig og analytisk artikkel i magasinet The Trumpet settes det ord på denne tilstanden i en tittel som oversatt lyder: «Et mektigere, mer bestemt, mer skremmende Tyskland er i emning.»

Eller for å si det på Shakespearsk: Something is rotten in the state of Germany!

 

KampanjeStøtt oss

5 KOMMENTARER

  1. Outsourcing + masseinnvandring = redusert inntekt og levestandard for alle unntatt det bittelille mindretall som trekker i alle trådene.

    Ta nasjonalstaten tilbake og kast ut EU og Merkel er mitt råd til tyskerne før valget.

  2. Veldig bra at noen skriver om det som skjer litt rundt om i Europa. Mennesker eller et antall lever i sin MSM bubbla høye på boligpris heroin med litt humor men kan man henvise til naboland nære oss og vise til resultat av diverse politiske beslutt som høyre religiøse har tatt så kan det vare en vekkerklokke for mange. Kan jo skje her også;)

    • Takk, Marcus. Jeg tror det fins noen viktige paralleller mellom Norge og Tyskland. Begge er rike eksportnasjoner der store deler av befolkninga lever i ei velstandsboble der de ikke er opptatt av å se hva som skjer den delen av arbeidslivet som er fjernt fra dem. Politisk er det en viss parallell mellom de to lands tidligere så mektige sosialdemokratier som nå er i ferd med å miste appellen til de store lag av fagorganiserte som ser at de fører en politikk som nesten ikke lar seg skille fra de konservative på det økonomiske og arbeidslivsmessige området. Trolig vil SPD havne helt nede på 20-22 prosent i kveld. Og de vil neppe klare å gjenreise seg til noe i nærheten av gamle høyder. Det åpner opp for et nytt og dels ukjent politisk landskap, som vi også begynner å å ane her.

      • Mitt inntrykk er at LO etter årets kongress fortsatt følger den tyske linja. Eksportnæringene må bestemme lønna for alle, godta kutt i pensjoner og for all del godta alt som kommer fra EU/ EØS. Du kan i det minste være helt sikker på at ledelsen vil tolke alle de ordrike og tildels sjølmotsigende vedtak og program på mest mulig EU- tilpassa måte.

      • SPD 20% så ja… men rike eksportnasjoner og «velstandsbobler» er det i en setting der gjelden er skyhøy. Men jeg er litt pessimist vedørende framtiden for vårt kredittbaserte monetære system og eksporten i dagens alt mer konkurranseutsatte globale landskap. Men vi går mot et ukjent politisk landskap helt klart. Kunnskap til få gir makt, kunnskap til mange gir frihet og det i en setting der informasjons samfunnet endrer den politiske spilleplanen blant mye annet. Noen kommer å miste mye makt og det bruker ikke å vare populært i en setting der man risker å miste rikedom også..

        Konflikter i et ukjent politisk landskap står på tur trur jeg.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.