Kjøpte journalister: Hvordan CIA infiltrerte Tysklands ledende medier

23
Udo Ulfcotte

Intervju med tidligere redaktør Udo Ulfkotte

Oversatt av Knut Lindtner for Derimot.no.

Ulfkotte ga ut en bok for et par år siden som het «Kjøpt Journalistikk». Her beskriver han hvordan store deler av de ledende tyske mediene er styrt av CIA – også det han selv jobbet i, dels som redaktør, Frankfurter Allgemeine Zeitung. Dette er en storavis i Tyskland og etter at Ulfkotte hadde utgitt boken sin mistet den mange lesere. Han navnga også en rekke journalister og mediefolk, men ingen – utfra det jeg vet- har stevnet han for ærekrenkelser eller lignende.

Strategien har altså vært: «Ti han ihjel»! Boka hans ble altså fullstendig fortiet i tyske medier – også norske. I Tyskland er den tross dette blitt en bestselger. I Norge – slik jeg har oppfattet det: ingen vet om den. Jeg legger derfor på nytt ut detteto  års-gamle intervjuet som jeg anser som ekstremt viktig hvis en virkelig vil forstå hvilke krefter som styret de oppfatningene av virkeligheten vi får – som smyger «brillene» sine umerkelig på nesene våre.

Dette intervjuet ble utført av journalisten Eric van de Beek for Russia Insider, og er oversatt av Knut Lindtner for Derimot.no.

På lønningslista til CIA

Udo Ulfkotte avslører i sin bestselger Kjøpt journalistikk hvordan han ble «lært opp til å lyge, bedra og ikke fortelle publikum sannheten.»

Den tidligere redaktøren av Frankfurter Allgemeine Zeitung, en av Tysklands største aviser, var i all hemmelighet på lønningslisten til CIA og Tysklands hemmelige tjenester, hvor han produserte nyheter som var bra for USA og dårlig for motstanderne.

I sitt siste intervju påstår Ulfkotte at noen medier er ikke annet enn propagandamaskiner til politiske partier, de hemmelige tjenestene, internasjonale tenketanker og deler av den internasjonale finanseliten.

Etter å ha brutt med disse ulike virksomhetene og organisasjonene som manipulerer nyhetene, sier Ulfkotte, «jeg skammer meg over at jeg var med på dette. Dessverre kan jeg ikke reversere det jeg har gjort.»

Udo Ulfkotte

Satte navnet under artikler fra CIA

Her er noe at det som fremkommer i intervjuet med Ulfkotte:

–  Jeg publiserte artikler under mitt navn som var skrevet av CIA, eller andre hemmelige tjenester, særlig den tyske.

–  De fleste journalister fra respekterte og store mediekonsern er nært knyttet opp mot Det tyske Marshall fondet, Atlanterhavsbroen (Atlantic-Brücke) eller andre såkalte transatlantiske organisasjoner… når du først er knyttet opp, blir du venner med utvalgte amerikanere. Du tror du er vennen deres og begynner å samarbeide. De dyrker egoet ditt, får deg til å føle deg betydningsfull og en dag spør de deg om en tjeneste…

–  Når jeg fortalte Frankfurter Allgemeine at jeg skulle publisere boken, sendte juristene deres truende brev om alle slags juridiske konsekvenser hvis jeg offentliggjorde noen navn eller hemmeligheter – men jeg bryr meg ikke.

–  Frankfurter her ikke saksøkt meg. De vet jeg har bevis for alt.

– Ingen journalist i sentrale medier i Tyskland kan omtale boken min. Hvis de gjør det mister de jobben. Så vi har en bestselger som ingen tysk journalist kan skrive eller snakke om.

Hjernevask eksisterer i den forstand at all den informasjon du bombarderes av påvirker deg. De som kontrollerer den informasjonen kontrollerer også hvordan mange mennesker skal reagere

Journalister ”tar på seg hjelmene”

Her er mer fra intervjuet:

I (Eric van der Beek): «Kjøpte journalister», hvem er de?
S (Udo Ulfkotte): Vi snakker om marionetter (puppets on a string), journalister som skriver eller sier det sjefene forteller at de skal gjøre. Hvis du ser hvordan sentrale medier dekker Ukrainakonflikten og du samtidig vet det som foregår, har du et inntrykk av det om skjer. Sjefene i bakgrunnen presser på for en krig med Russland og vestlige journalister tar på seg hjelmene.

I: Og du var en av dem, og nå er du den første som varsler om det som skjer?
S: Jeg skjemmes over å ha vært del av dette. Jeg kan dessverre ikke gjøre det om. Selv om mine overordnede i Frankfurter Allgemeine Zeitung bifalt det jeg gjorde, er ansvaret mitt. Og ja, jeg er den første som anklager meg selv, for å vise at det er mange andre som også skulle ha gjort det.

Skrev på oppdrag for etterretningstjenestene

I: Hvordan ble du kjøpt journalist?
S: Det begynte raskt etter at jeg startet i jobb i Frankfurter Allgemeine Zeitung. Jeg lærte fort å sette pris på luksuriøse invitasjoner som helt akseptabelt, og å skrive positive artikler i retur. Seinere ble jeg invitert av USAs tyske Marshall Fond til en tur til USA. De betalte alle utgifter og satt meg i forbindelse med amerikanere de ønsket at jeg skulle treffe. Egentlig er de fleste journalistene fra respekterte og store mediekonsern nært knyttet opp mot det tyske Marshall Fondet, Atlantik-Brücke eller andre såkalte transatlantiske organisasjoner. Mange av dem er til og med medlemmer eller laugsmedlemmer.

På side 2 refererte Bild en erklæring med bilde fra Atlantik-Brücke. Men det bildet de gjenga (til venstre) hadde utelatt sjefsredaktøren av Bild, Kai Diekmann, som også var på møtet. (Se bildet til høyre). Men tilliten til denne typen medier fortsetter likevel hos mange. Alternativet er for fryktelig: et verdensbilde faller i grus.

Jeg er et laugsmedlem i det tyske Marshall fondet. Saken er den, at er du først blitt tilknyttet, blir du venner med utvalgte amerikanere. Du tror du er vennen deres og du begynner å samarbeide. De jobber med egoet ditt og får deg til å føle deg betydningsfull. Og en dag spør en av dem: «Vil du gjøre meg en tjeneste?», og så vil en annen spørre deg om det samme. Litt etter litt blir du fullstendig hjernevasket. Jeg endte opp med å offentliggjøre artikler i mitt navn, men skrevet av CIA-agenter eller fra andre etterretningstjenester, særlig den tyske.

Fra et møte i det tyske Marshallfondet (GMF) ifølge Ulfkotte ble han bl.a. vervet her gjennom «venner» fra USA

I: Du sa at sjefene dine bifalt dette?
S: Det gjorde de. Når jeg ser tilbake på det, kan jeg si at jeg opplevde at de sendte meg for å spionere. I 1988 satt de meg på et fly til Irak og der dro jeg til grensen mot Iran. På den tiden ble Saddam Hussain sett på som en «god gutt», en av USAs nære allierte. Amerikanerne støttet han i krigen mot Iran. Omtrent 35 km fra grensen, et sted i Iran som heter Zubaidad, var jeg vitne til at irakere drepte og såret tusenvis av iranere ved å slippe giftgass på dem.

Jeg gjorde akkurat det jeg hadde fått beskjed om. Jeg fotograferte gassangrepene. Da jeg var tilbake i Frankfurt viste det seg at mine overordnete ikke hadde særlig interesse av de grusomheter jeg hadde vært vitne til. De lot meg skrive en artikkel om det, men de begrenset størrelsen på artikkelen vesentlig som om det var uvesentligheter jeg kom med. Samtidig ba de meg overlevere fotoene jeg hadde tatt, til industriforbundet for kjemisk industri i Frankfurt, «verband der Chemischen industrie.» Giftgassen som hadde drept så mange iranere var produsert i Tyskland.

– Du biter ikke hånden som mater deg

I: Hva er din mening om turer for pressen? Journalister unnskylder seg vanligvis med å si at de er fullt ut i stand til å vurdere selv, de er uavhengige, og ikke avhengig hverken av folk eller omstendigheter.
S: Jeg har vært med på tusen turer for pressen og aldri rapportert noe negativt om de som har dekket alle utgiftene. Du biter ikke hånden som forer deg. Det er der korrupsjonen starter. Og det er også grunnen til at magasiner som Der Spiegel ikke tillater deres journalister å ta imot invitasjoner til turer for pressen, så fremst de ikke får betale utgiftene sjøl.

I: Konsekvensene ved å være en «varsler» kan være alvorlige. Har du merket noen eksempler på at folk har prøvd å hindre utgivelsen av boken din?
S: Da jeg fortalte Frankfurter Allgemeine at jeg skulle publisere boken, sendte juristene deres truende brev om alle slags juridiske konsekvenser hvis jeg offentliggjorde noen navn eller hemmeligheter – men jeg bryr meg ikke. Du skjønner, jeg har ikke barn å ta hensyn til. Og du må også forstå at jeg ble alvorlig skadet av det gassangrepet jeg var vitne til i Iran i 1988. Jeg er den eneste tyske overlevende fra et angrep med tysk giftgass. Jeg har fortsatt plager som følge av dette. Jeg har hatt tre hjerteinfarkt, så jeg regner ikke å leve mer enn noen få år til.

Ingen omtale i tysk presse

I: I boken din nevner du mange navn på kjøpte journalister. Hvordan går det med dem? Har de fått sparken? Prøver de å reinvaske seg?
S: Nei. Ingen journalist i sentrale medier i Tyskland kan omtale boken min. Hvis de gjør det mister de jobben. Så vi har en bestselger som ingen tysk journalist kan skrive eller snakke om. Mer sjokkerende: Vi har respekterte journalister som har gått under jorden i lang tid. Det er en interessant situasjon. Jeg hadde håpet at de ville saksøke meg og få meg for retten. Men de vet ikke hva de skal gjøre. Den respekterte Frankfurter Allgemeine har nettopp offentliggjort at de vi si opp 200 medarbeidere, fordi de mister abonnenter svært fort og i stort antall. Men de saksøker meg ikke. Det vet at jeg har bevis for alt sammen.

Artikkelen er oversatt og redigert av Knut Lindtner, som også har illustrert den.

Mellomtitler lagt til av steigan.no.

Ulfottes bok er tidligere omtalt her.

 

 

KampanjeStøtt oss

23 KOMMENTARER

  1. Hvordan ser man forskjell på CIA og lissom-CIA? Det fins faktisk folk som tror at de jobber for CIA når det er lissom-CIA de jobber for, som er noe som styres av psykologiprofessorer, tror jeg.

    • «Hvordan ser man forskjell på CIA og lissom-CIA?»

      Lissom-CIA pleier å snakke hebraisk, og de har noe som de kaller for kippah på bakhodet.

      Om du ikke får øye på kippahen så må du snu litt på de.

      Lissom-CIA pleier å skjule en skallet flekk på bakhodet med sin mossad-hatt.

      • Neida, Mossad har ingenting med CIA å gjøre. Derimot så driver psykologer og psykologiprofessorer med mye rart og kriminelt, for eksempel å late som om de er CIA agenter for å lure med seg lettlurte folk til å gå løs på hellige som de anklager for et eller annet de ikke har gjort.

  2. Har forsøkt lenge å få tak i boken i engelsk oversettelse. Det første opplaget ble utsolgt i løpet av få dager da den kom i september 2014. Siden dengang har det blitt annonsert flere ganger et andre opplag og paperback utgivelser.

    Boken annonseres for salg eks. på amazon.de, men publiseringsdatoen blir stadig flyttet. Har ventet siden 2016… siste informasjon er at neste opplag blir engang rundt november.

    Boken lå i 2 måneder øverst på bestsellerlistene i Tyskland men ble aldri omtalt i media. Udo Ulfkotte gikk bort tidligere i år og det er ingen som synes villige til å promotere hans budskap.

    At vi her er vitne til bevisst undertrykkelse av det frie ord er her svært tydelig.

    https://www.globalresearch.ca/english-translation-of-udo-ulfkottes-bought-journalists-suppressed/5601857

  3. Ok da leser vi litt Udo Ulfcotte, Rainer Mausfeld, og så legger vi på Herman’s and Noam Chomsky’s Manufacturing Consent til slutt. Konklusjonen blir at det er en korrupt media og samfunnsstrukturer som det har gått korrupsjon i også og dermed så sliter det representative demokratiet. Da har vi diagnosen og da må vi jobbe på et botemiddel enn mer… 🙂

  4. Journalister som forteller sannheten om CIA har en tendens til å få hele resten av media mot seg, inkludert avisen eller tv-stasjonen de jobbet for.

    Gary Webb er et godt eksempel.

    Han avslsørte hemmeligheten om at CIA smuglet kokain til USA for å finansiere sin ulovlige krigføring i utlandet.

    Gary Webb fikk hele media i USA som motstandere, inkludert avisen som han jobbet for som gav han sparken.

    Det underlige med media-kampanjen mot Webb var at ingen prøvde å motbevise det han hadde avslørt i sin artikkelserie.

    Media gikk rett på mannen istenfor ballen. (Hvordan våger du å gi CIA et dårlig rykte?!!!, Det er jo de som holder oss trygge, bla bla bla…..)

    Webb endte opp med å bli selvmordet 2 ganger med 2 kuler gjennom hodet.

    Ifølge obduksjonsrapporten var han ikke helt fornøyd med resultatet første gang han skjøt seg selv i hodet, så han tok selvmord en gang til…

  5. Gerd-Helmut Komossas bok (Die deutsche Karte) ble jo også en bestseller i Tyskland, men boken ble utgitt i Østerrike, siden man ikke har pressefrihet i Tyskland.

    Ingen forlag i Tyskland turde å utgi boken, og alle bokhandlerkjeder nektet å selge boken, men boken kunne bestilles på nett fra forlaget i Østerrike.

    Boken avslørte en hemmelig traktat der Vest-Tyskland i 1949 gikk med på å bli en ameriansk koloni i 150 år, og hvordan USA har tatt full kontroll over blant annet media i Tyskland.

  6. «– Frankfurter her ikke saksøkt meg. De vet jeg har bevis for alt.»

    Det minner meg litt om boken der det ble avsørt at David Cameron som ung student puttet pikken i kjeften på en død gris, i noe slags rituale for å bli medlem i en klubb på universitet der han studerte.

    Forfatteren hevdet å ha bilder av seansen, og Cameron valgte å ikke saksøke…

  7. Et mysterium når det gjelder vestlig media de siste dager er hvor stille de er om deres moderate halshuggere som gikk på et heftig nederlag i Syria for noen dager siden.

    Har media i hele vesten fått beskjed om å holde kjeft om fiaskoen?

    Dramatic Details Emerge of Russian Pounding of ‘Provocations of US Forces’ in Syria (Russian TV)
    http://russia-insider.com/en/politics/dramatic-details-emerge-russian-pounding-provocations-us-forces-syria-russian-tv/ri21026

    «How is it possible that the leading story across Russian mainstream media about an attempt by ‘American secret services’ to capture 29 Russian military police, which led to a fierce 7 hour long battle, involving, it now turns out, a Russian submarine firing cruise missiles, goes completely unreported in the western media?»

    • Ja, hvordan er det mulig? Kanskje fordi vestlige journalister aldri tar noe fra eget bryst, men bare skriver det de blir bedt om. De skal jo toss alt bare selge annonser.

  8. Og visse tema blir tiet i hjel og sensurert fra artikler og kommentarfelt. Du kan jo prøve å skrive f. Eks. Om geoengineering/cloudseeding på nye resett.no å se hva som skjer 😉 (la ut link til yr.no sin artikkel om klimamanipulasjon og den ble autosletta)så for de av oss som håpet på enda en fri kommunikasjonskanal ala Steigan.no ble nok skuffet. Så takk til steigan for frie kommentarfelt hvor man kan uttrykke sin mening uten å bli sensurert bort om man nevner tema som

  9. Det bør kanskje nevnes at Udo Ulfkotte ble drept like efterat boken kom ut. Og omtalen av ham i engelske Wikipedia er rene karaktermordet. Gir jo et hint om hvem som redigerer Wikipedia.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.