Verdens rikeste kontinent er også det fattigste

Afrika er antakelig verdens rikeste kontinent, og uansett enormt mye rikere enn Europa, når vi snakker om naturressurser. 30 % av verdens gjenværende mineralressurser finnes i Afrika. Olje, uran, gull, diamanter, kobolt, coltan, bauxitt, jernmalm også videre. Afrika har også et biologisk mangfold som fortsatt er utrolig rikt til tross for hensynsløs utnytting.


I Europa får vi nesten bare elendighetsfortellinger fra Afrika og sjøl på venstresida har det festnet seg en oppfatning om at Afrikas frelse ligger i massemigrasjon til Europa. Dette tjener interessene til de imperialistiske selskapene og de lokale herskerne, for de ønsker å drive folk vekk for å få enda bedre kontroll over disse enorme rikdommene. Og det er en patriarkalsk og nedlatende holdning som er arvet fra misjonens tid.

Det man ikke en gang leser om er at Afrika har fem av verdens 20 raskest voksende økonomier, og det man ikke diskuterer er hva dete rike kontinentet kan ha å tilby sine innbyggere hvis folkene sjøl tok kontroll over naturressursene i stedet for at de fortsatt plyndres like hensynsløst som i kolonitida.

Kongo, som i sin tid var kong Leopold av Belgias personlige eiendom, er ustyrtelig rikt på råvarer. Landet er blant annet rikt på mineralet koltan, som er helt nødvendig i alt fra mobiltelefoner til computere til dataspillmaskiner. Kongo skal etter noen analyser ha råvarer til en verdi av 24.000 milliarder dollar som ennå ikke er utnyttet.

Afrika er svært rikt på olje og gass, men også så mye mer. Mali har for eksempel gull (3. størst i Afrika), bauxitt, jernmalm, fosfat. I 2010 definerte EU ei liste på 14 strategiske mineraler som Europa stort sett ikke har sjøl og der mange av dem er å finne i hovedsak i Kina eller Afrika.
Så det er derfor gribbene samles om Afrika, og det er derfor ikke minst Emmanuel Macron i Frankrike har lansert en ny-kolonial offensiv rettet mot Afrika.

Ifølge prognoser fra FN vil Afrikas befolkning bli doblet fra 2016 til 2050 og nå 2,5 milliarder mennesker. Det er omtrent like mange som det bodde i hele verden rundt annen verdenskrig. Det spørs om verden tåler en slik befolkningsvekst. Men uansett bør det være sjølinnlysende at utvandring ikke er løsninga på utfordringene. Afrikas redning ligger i frigjøring fra imperialismen og ny-kolonialismen og at folkene på kontinentet får kontroll over sine egne ressurser.

  14 kommentarer til “Verdens rikeste kontinent er også det fattigste

  1. Berit
    13. september 2017 klokka 07:25

    Veldig bra! Og så har du ikke engang nevnt ferskvannsressursene de besitter. Lærte mye om det da jeg bodde i Tanzania.

  2. Øystein
    13. september 2017 klokka 08:35

    Problemet i Afrika er ikke mangelen på naturressurser, men mangelen på oppriktige og ubestikkelige ledere, som blir presset/truet/korrumperte/lokket av blant annet IMF og Verdensbanken (godt dokumentert i mange av John Pilgers filmer), samt press fra fra mega-konsern (som John Perkins skriver om i sin “Confetion of an Economic Hitman”). I tillegg har kontinentet blir stygt plaget av diverse “opprørsgrupper”; oppbygd, trent og finansiert av vestlig interesser. Dessuten har de problemer med WWF, som grabber til seg land på vegne av rikingene, som bruker områder til privat jakt og trening for sine private militære styrker.
    Så Afrikas problem er ganske enkelt vestlige organisasjoner og deres interesser.

  3. 13. september 2017 klokka 12:21

    De kan jo begynne med å skattelegge ressursene sine like mye som vi gjør her i landet.

    • Erik P
      13. september 2017 klokka 13:44

      Om afrikanske ledere gjør DET Terje, blir de henrettet med droner, for det er VI, i betydningen superrike som Bill Gates, avdøde David Rockefeller, og denne ungarske sponsoren av Hillary som skal ha ressursene.

      • 13. september 2017 klokka 17:40

        Da bør de ta det opp i FN sammen med land som støtter dem, og hive ut de verste selskapene. Det fins sikker også skikkelige eksemplarer som kan få lov til å utvinne rikdommene.

  4. 13. september 2017 klokka 15:25

    Og dei skandinaviska landa her i aller høgste grad vore aktive for å oppretthalda utbyttinga, under dekke av bistand og demokrati, og det er ikkje nytt.
    1990 og utover var det ei markant omlegging av bistandspolitikken, samtidig frå alle dei skandinaviske landa.
    Eg budde i Zambia frå 1991-1993 og såg ein del av virkningane av at dei skandinaviske landa endra vilkåra for bistand og kravde at Pengefondets overordna politikk skulle vera grunnlaget.
    Privatisering, fri import, slutt på gratis helsetilbod etc var blant krava som Noreg og dei andre skandinaviske landa kravde.

    Sverige (gjennom Atlas Copco) finansierte valkampanja til Frederic Chiluba, slik at han vann over Kenneth Kaunda i 1991. Chiluba godtok alt Pengefondet kravde, mens Kaunda freista å stå opp mot desse krava.

    Den norske bistandsministeren Kari Nordheim Larsen kom på besøk og Zambisk TV hadde ein stor reportasje (ein gjer jo det når viktige givarar kjem). Eg hugsar godt hennar bodskap på zambisk TV; no må Zambia bli flinkare til å følgje Pengefondets retningsliner.

    I eit leiande økonomisk tidsskrift i Zimbabwe kom det på trykk ein artikkel som gjekk nådelaust til åtak på dei skandinaviske landas politikk, med ein konklusjon omlag slik:

    “Tidlegare heit kolonimaktene som utbytta oss, England, Belgia, Frankrike og Portugal (m.fl).
    No heiter dei Noreg, Sverige, Danmark og Finland. Gjennom bistanden bestemmer dei korleis utviklinga i landa våre skal vera, til stor skade for oss.”

    • Berit
      14. september 2017 klokka 07:36

      Ja. Jeg så selv mye helt utrolig de 5 årene jeg var ute i felten i Øst-Afrika. En gang kom vår daværende bistandsminister på besøk og hadde med seg et kobbel av mediefolk. Når de får slike turer logrer de og skriver det ministeren ønsker å se.

  5. Terje Omestad
    13. september 2017 klokka 17:17

    ” Afrikas redning ligger i frigjøring fra imperialismen og ny-kolonialismen og at folkene på kontinentet får kontroll over sine egne ressurser.”
    Nettopp. Men anti-imperialisme i Afrika kommer fortsatt til å koste blod. Og resolutt vestlig reaksjon mot dette. Det så vi da Libya var iferd med realisere de første skrittene i retning afrikansk selvrespekt, bevisstgjøring av hvilke råvarer de har, kreve ordentlig betaling for ressursene, utvikling av økonomien.
    Men hele Europa og USA skrek om at “diktatoren Gadaffi må vekk”

    Da det velfungerende Eritra nekta hjelp fra verdensbanken IMF og dertil ikke støtta opp om amerikanernes militærprosjekt AfriCom, ble landet utsatt for kraftige sanksjoner. Offisiell begrunnelse er undertrykkelse av religion. (De forbyr ytterligående kristne og islamister. Landet har 50% kristne og 50% muslimer. De ønsker ikke friheten til en fullskala borgerkrig)

    Demonstrasjonene til støtte for vietnamesernes kamp mot USA-imperialismen på 70-tallet hadde vært umulig hvis dagens holdninger og tanker i den vestlige hadde herska den gang. “Hanoi-diktaturet må styrtes. Frie valg. Parlamentarisk demokrati” og bla-bla.

    For riktig å understreke mine reaksjonære holdninger, har jeg én ting til på tapetet: Like naturlig som klimakonferanser, burde FN gå i bresjen for en barnebegrensningspolitikk. Særlig i land som står foran en befolkningseksplosjon av enorme dimensjoner. Gulrot og pisk. Og det er mest prekært på det afrikanske kontinentet. (Til glede for kvinnene)

  6. tm
    14. september 2017 klokka 08:35

    Vel, siden ingen andre er inne på det. Lav gjennomsnitts IQ er Afrikas forbannelse.

    • Tarjei Vatne
      19. september 2017 klokka 01:15

      Du har selvfølgelig helt rett i det. Og enhver diskusjon om nord/syd-problematikken grunnstøter hvis man ikke samtidig utfordrer denne merkverdige, ubegrunnede sosiologimyten om at alle mennesker – tross 100 000+ års divergerende evolusjon, og allehånde fysiske, rasemessige forskjeller – allikevel, med et trylleslag, har unngått evolusjon fra nakken og opp. Dette er en forestilling som stort sett har grojord i Europa og dets diasporaer, den blir flirt av i Japan; der ser de raser og mentale forskjeller mellom folkegrupper som selvsagte. Når det er sagt: IQ er ikke så viktig som mange tror, Europa som fenomén beror nok veldig mye på den – historisk og antropologisk sett – svake stamme-/klans- og tribalistiske holdningen som (vest-)europeere har vært forlent med, iallfall de siste 5-600 år. Hvor kommer denne fra? Klanslojalitet, stammetenkning og korrupsjon er jo malen verden over, og samtidig det evolusjonært mest logiske. Not so in Europe og dets diasporaer. Folk av europeisk herkomst har satt de fleste rekorder som kan settes mht krig og imperialisme, for all del, men å forklare renessansen og den industrielle revolusjon med henvisning til sjøkart og kullforekomster er å frata europeerne den særegenhet mht å fordele ære, som man hjertens gjerne tildeler mht å fordele skyld. IQ er antageligvis en faktor, men asiater scorer høyere der, så det har med all sannsynlighet med lynne å gjøre også. (Statistisk digresjon: Jeg snakker selvfølgelig om lynne fordelt på befolkning, ikke enten-eller pr person. Og biologisk digresjon:: Mennesker er dyr, og alt ved oss, inkl personlighetstrekk, har en høy arvelig komponent) Nordøstasiatene leder som sagt globalt på verdens IQ-tester. Afrikanerne er på bånn, dessverre, og alle som har hatt endel omgang med afrikanskættede, som jeg, og som fortvilt har kjempet mot seg selv, fordi all erfaring skriker ulikhet, mens all skolelærdom sier at slik er det ikke,- vi gir til slutt opp, etter tre tiår eller mer med kamp for å få den politisk korrekte puslespillbrikken til å passe. Den passer ikke. Greg Cochran sa det så bra i Eias Hjernevask, da han ble bedt om å forklare hvorfor noen kontinenter var utviklede og andre ikke. Her vil jo enhver, inkl vår vyrde redaktør, automatisk snuse opp og knesette historiske og politiske forklaringer. Men Cochran sa: The world looks that way. Maybe it is that way?

      Yes. Maybe it is that way? Occams barberblad, anyone?

      Og nå kommer sosionomene og grunnskolelærerne å kaste seg over meg og begrave meg under sine negler.

      Som avslutning: Jeg synes faktisk det er svært viktig at slike ting blir diskutert fritt, hvis de dekkes over så er det ikke bra for noen, hverken mht bistands-, utenriks- eller innvandringspolitikk.

      • 19. september 2017 klokka 04:22

        Det er visst meningen at vi skal lære av hverandre. Alle har noe å lære av de andre, om respekten for liv, om forholdet til naturen, dyrene og Gud. Gjør vi det, vil vi motta sannhetens gaver og Guds ånd og utvikles åndelig og fysisk.

        Det nytter ikke å stenge seg inne i eller bli stengt inne i psykologiske og psykiatriske båser. Da kommer vi ingen vei.

Legg inn en kommentar