Som vanlig, må man si, velger NRKs svært sparsomme utenriksdekning å gi en totalt ensidig dekning av rohingya-konflikten i Myanmar. Dagsrevyen meldte 11. september om at FNs menneskerettskommisær kaller rohingya-krisa for et «klassisk eksempel på etnisk renskning».
Men NRK gir ingen bakgrunn eller analyse av konflikten. NRK snakker om «opprørere» i Myanmar, men unngår behendig å si at denne «opprørsbevegelsen» har sitt hovedkvarter i Saudi-Arabia og at den er kontrollert av Den islamske staten.
Det er klart at man skal være på vakt mot overgrep mot etniske, religiøse og nasjonale minoriteter, men man må også være klare over at slike minoriteter ofte utnyttes i stormaktenes kamp om kontroll. NRK bør også reflektere over at det ikke var så lenge siden kanalen sjøl framstilte landets leder Aung San Suu Kyi som noe nær en helgen. Nå er hennes regjering på vei mot å bli et «regime», og det lover aldri godt.
Dette stinker stormaktspolitikk lang vei. Saudi-Arabia vil bruke petro-islam til å destabilisere en rekke land i Sørøst-Asia, og Myanmar er ett av dem. Dette passer USA aldeles utmerket, for det bidrar til å bekjempe Kinas innflytelse i regionen.
I Myanmar samarbeider myndighetene i landet med Kina om å bygge en «økonomisk korridor» fra den kinesiske Yunnan-provinsen tvers gjennom landet og fram til Bengalbukta. For Myanmar betyr det eksportinntekter og næringsutvikling, for Kina betyr det enda en måte å omgå det trange og lett kontrollerbare Malakkastredet på. Om USA ikke klarer å konkurrere økonomisk med Kina, kan landet i hvert fall bruke sine kriminelle partnere til å skape et så stort kaos at det skader både Kina og nabolanda.
Den økonomiske korridoren dreier seg faktisk om et samarbeid mellom ikke bare Kina og Myanmar, men også Bangladesh og India. Bangladesh blir påført problemer gjennom at det er skapt en flyktningkrise i landet på grunn av rohingya-krisa.
Dermed er det ikke sagt at regjeringa i Myanmar behandler rohingyaene godt, eller at det ikke går an å reise innvendinger mot den økonomiske korridoren. Her går kritikken på at NRK driver utenrikskommentar etter den vanlige «god og ond»-modellen, der perspektivet nesten alltid er sett fra Washington, noe som bare fungerer som en tilsløring av virkeligheten, og som gang på gang er brukt i mobilisering til nye kriger.