Den norske valgkampen er offisielt i gang, og det må innrømmes; den overrasker ikke. Partilederne spiller sine vante roller på en svært snever scene. Det kan minne om en prosesjonsdans fra europeisk hoffliv på 1600-tallet, en såkalt pavane. (En tolkning av navnet er at det kommer av pavone, påfugl, og det passer godt.) Deltakerne følger et rituale og viser seg fram som andre påfugler og så blir det opp til publikum, eller kommentariatet i våre dager, å kåre en vinner.
Eller debattene kan sammenliknes med en ballbinge, altså ikke en virkelig stor arena, men en nøye avgrenset en, der det meste av virkeligheten faller utenom. Det passer godt på offisiell norsk valgkampdebatt.
Noen eksempler:
Norge er i en folkerettstridig krig i Syria. Ikke tema.
Norge har gitt enorme beløp til jihadistorganisasjoner i Syria. Ikke tema.
Norge har deltatt i de aller fleste av USAs kriger de siste 20 årene. Ikke tema.
Norge deltar i ulovlige sanksjoner som rammer særlig barn, gamle og sjuke i Syria. Sanksjonene dreper. Ikke tema.
Norge støtter Saudi-Arabias hensynsløse krig mot Jemen, som fører til enorme lidelser for sivilbefolkninga. Ikke tema.
Regjeringa har åpnet landet for US-Marines og gitt dem en militærbase for første gang, og på den måten gjort oss til en spydspiss i krigsforberedelsene mot Russland. Ikke tema.
Det såkalte Statens pensjonfond – utland, eller Oljefondet, er blitt en integrert del av Wall Street og er indirekte eier både i våpenindutri og selkaper som driver med barnearbeid. Ikke tema.
Norge har gitt hundrevis av millioner til det korrupte og naziinfiserte regimet i Ukraina. Ikke tema.
Norge har et økologisk fotavtrykk som er to og en halv gang så stort som jordas bæreevne. Ikke tema.
Norske politikere har overlatt kontrollen over norsk lovgivning til byråkratene i Brussel. Ikke tema.
Norsk økonomi bygger på en vekstmodell som har framtida bak seg. Ikke tema.
Nytt av året er at partiene har ansatt journalister som har jobbet i NRK i årevis og i VG TV og TV 2 som skriver for seg, og slik er man sikret enheten mellom politikere og medier på et enda mer intimt plan enn tidligere.
Så lenge de holder seg unna de virkelig store spørsmålene kan politikerne oppføre sine forhåndsprogrammerte prosesjonsdanser som de vil. Så kan kommentarietet kaste terning og fortelle oss hvilken påfugl som var best.
Les også: