– Ap ser ikke ut til å stoppe jernbane-frislipp

3
NSB Kilde: Shutterstock

Bare et mindretall av APs stortingskandidater går inn for veto mot EUs direktiv om konkurranseutsetting av jernbanen. Dette til tross for at Ap i programmet sitt sier at de er imot anbudskonkurranse og privatisering av jernbanen.

Det er ABC Nyheter som skriver dette, bygd på en spørreundersøkelse som er gjennomført av Nei til EU.

EUs nye «Jernbanepakke 4» krever full anbudskonkurranse om alle persontrafikkstrekninger som hovedregel, og EØS-avtalen gjør dette til lov også for Norge, dersom vi ikke legger ned veto.
Arbeiderpartiets jernbanepolitiske talsmann denne stortingsperioden forsikrer om at Ap «ikke vil rive opp NSB og lage masse byråkrati og slippe til andre aktører». Men vil Ap legge ned veto mot Jernbanepakke 4?

Nei til EU har gjennomført en større spørreundersøkelse blat 417 mest aktuelle stortingskandidater fra alle partier.

Av 82 spurte stortingskandidater for Ap, svarer bare 23 at de vil bruke reservasjonsretten mot å gjøre EUs Jernbanepakke 4 til norsk jerbanelov.
De øvrige svarer at de ikke vet, eller unnlater å svare. To sier de ikke vil bruke reservasjonsretten.
En enstemmig LO-kongress vedtok i juni et krav om at Norge skal legge ned veto mot Jernbanepakke 4. Men bare et mindretall av Aps stortingskandidater ønsker å hindre privatisering gjennom et veto.
Ap er altså seg sjøl likt.

Det må også føyes til at bare to av Aps stortingskandidater sa at de foretrekker en handelsavtale framfor EØS-avtalen. En stemme for Ap er altså en stemme for EØS.

Privatisering av jernbanen er blitt forberedt siden 1989. Da ble NSB delt i et NSB i en såkalt kjørevei- og en trafikkdel med adskilt økonomi. Dette møtte stor motstand i jernbanens fagorganisasjoner og prosessen tok tid. Grunnen til at Ap-regjeringa ville dele NSB i to på denne måten, på tross av motstand fra sitt eget grunnplan var at departementet og Stortinget av hensyn til et kommende EU-krav om å legge til rette for økt konkurranse på kjøreveien.

Dette direktivet kom i 1991. I direktivet kreves det at alle jernbaneselskaper skal kunne drifte jernbane på skinnene til alle medlemsland, både når det gjelder person- og godstransport.
Den gamle sosialdemokratiske industristrategen Finn Lied sa til Klassekampen i 2009 at:

– Jens Stoltenberg er en markedsentusiast. Det er trist å se at Arbeiderpartiet ødelegger offentlig sektor med sin fascinasjon for primitiv markedsøkonomi.

Og Jonas Gahr Støre, som var med på å kuppe Norge inn i EØS, vil neppe bruke veto mot EU.
Igjen vil vi antakelig få en ny etappe i det vi har kalt lagtempo i flere etapper. Ap tilrettelegger for privatisering, Høyre gjør klart til privatisering og Ap gjør ingenting for å hindre det, og vips så er enda en sektor privatisert. Men sjølve vedtaket er satt bort til byråkratene i Brussel slik at norske politikere, og da spesielt AP, kan si at de ble pålagt det.

KampanjeStøtt oss

3 KOMMENTARER

  1. Både i Sverige og Storbritannia har oppsplittingen og privatiseringen av jernbanen ledet til økte totale kostnader, lavere lønninger og pensjoner, mindre punktlighet, og flere ulykker og «hendelser».. akkurat slik kritikerne hevdet på forhånd. Disse virkningene er altså forutsigbare og påregnelige.

    Hvis LO mener alvor når de sier de vil kjempe mot den privatiseringspolitikken som rettsliggjøres i EØS, må fagbevegelsen ta et grundig oppgjør med det politiske falskspillet som kjennetegner Brundtland/Stoltenberg/Støre-epoken i Arbeiderpartiet.

  2. –>Det aller viktigste i denne sak har gått under radaren !!!

    Stikkordet er: 3/4 !

    Historikk:
    Saken om tilslutning til EUs finanstilsyn ble i 2016 vedtatt med 3/4 flertall i Stortinget.
    Denne type saker krever 3/4 flertall for å bli vedtatt og bare Sv, Sp, Krf, Mdg og en representant fra Venstre stemte i mot. Hadde denne avstemming isteden skjedd etter høstens Stortingsvalg ville saken trolig ha blitt nedstemt i Stortinget. Saken ville ikke ha klart å oppnå 3/4 flertall. Senterpartiets store vekst vil trolig gjøre at motkreftene vil bli for store: over 1/4 av representantene (dvs 43 representanter eller mer) ville kunne ha stemt i mot slik at saken ville ha blitt nedstemt i Stortinget.

    Rødt, SV, Sp, Krf og Mdg kan til sammen klare å få 43 representanter eller mer på Stortinget hvis man gjør et lite valgkamp løft nå før stortingsvalget.

    Sakene om tilslutning til EUs energibyrå ACER og TISA-avtalen vil trolig begge kreve 3/4 flertall i Stortinget for å bli vedtatt. Og det er nå altså innenfor rekkevidde å klare å få stoppet begge disse to avtaler ved høsten valg.

    Dette krever litt mobilisering. SV må over sperregrensen. Mdg må påvirkes til å stemme nei. Krf vil trolig stemme nei i begge saker. EØS-motstandere som har tenkt å stemme feks på Frp (og disse finnes det mange av) bør forstå at de må stemme på et annet parti for å få innflytelse. Ved avstemmingen om tilslutning til EUs finanstilsyn brukte Ap, Høyre og Frp alle partipisken og tvang alle sine representanter til å stemme for. Høyre-folk som ønsker å stemme mot ACER og TISA kan feks stemme på Krf istedenfor på Høyre ved stortingsvalget etc etc.

    Vi har nå en sjelden sjanse til å oppnå at NEI-siden (for første gang) kan få veto-rett på Stortinget.
    I disse turbulente tider kan dette være ekstra viktig, det vil ikke lenger være mulig for Høyre, Ap, Frp og Venstre å kunne melde Norge inn i EU (husk at folkeavstemmingen om EU bare var rådgivende og ikke binnende, folkeavstemminger er ikke nevnt med et eneste ord i grunnloven, det eneste som trengs er 3/4 flertall).

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.