Norske Skog mot stupet

Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen

Den gjeldstynga papirprodusenten Norske Skog har denne uka (i slutten av juli 2017) tatt nok et skritt mot stupet.  De innrømmer nå mislighold av lån ettersom de ikke vil betale renter mens de arbeider med å restrukturere gjelda. I fjor tjente spekulanter milliarder på veddemål på selskapets manglende evne til å betjene gjelda si.

Siden nyttår har aksjekursen falt med 85%. Det foreligger en restruktureringsplan fra styret i Norske Skog om at obligasjonsgjeld omgjøres til aksjekapital. Det har to konsekvenser: At de gamle aksjene blir tilnærmet verdiløse, og at obligasjonseierne får full styring til å slakte selskapet. Det igjen kan i verste fall bety at produksjonsutstyret ved fabrikkene i Skogn og Halden demonteres og sendes ut av landet. (Obligasjoner er rentebærende gjeldsbrev).

Bilde fra 1980 som viser Norske Skogs anlegg i Skogn

Bikkjeslagsmål mellom de forskjellige kreditorene

 Dagens Næringsliv skriver 30/7:

Advokat Henrik Christensen er styreleder i Norske Skog.

Betyr dette at det ene lånet er i mislighold?

– Ja, sier Henrik Christensen og fortsetter:

– Dersom ikke vi får kreditorene til å bli enig om en løsning med konvertering av gjeld, så er konkurs for morselskapet nær sagt uunngåelig.

Christensen har hatt flere turer til England for å delta i forhandlinger med fondene som har investert i Norske Skogs obligasjonsgjeld. 

– Hvordan går forhandlingene?

– Det er veldig krevende, dels fordi obligasjonseierne består av forskjellige typer fond. Disse fondene har ikke stor omtanke for hverandres posisjoner og det er således «bikkjeslagsmål» mellom de forskjellige kapitalgruppene, sier advokaten.

Han karakteriserer restruktureringen av Norske Skog som «den mest krevende restruktureringen jeg har vært borti noen gang».

Det er vanskelig å finne oversikt over alle disse fondene som Christensen forhandler med. Men i 2015 kjøpte det amerikanske investeringselskapet Blackstone, gjennom datterselskapet GSO Capital Partners, seg inn som største aksjeeier i Norsk Skog.

GSOs forskjellige fond som dels operer fra skatteparadiset Cayman Islands, er fremdeles den største aksjeeieren i selskapet selv om de, i likhet med andre, har solgt seg ned de siste månedene.  Samtidig er Blackstone en av Norske Skogs største kreditorer, altså er de i London og forhandler med Christensen om vilkårene for restrukturering av gjelda.

Den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs får omlag 100 millioner kroner, hvis rekapitaliseringen går gjennom, Det tilsvarer omlag 50 prosent av det egenkapitalen verdsettes til i dag, skriver abc nyheter 26/6.

Et lærestykke i stormannsgalskap

Norske Skogs utvikling er lærestykket om hvordan et solid konsern med røtter i de norske skoger, tar skrittet ut i den store verden for å ete seg feit, for til slutt å ende opp som  gjeldtynga slaktoffer for internasjonal finanskapital.  Det er moderne norsk industrihistorie med de elementer av stormannsgalskap som har prega mange andre norske konserner.

Selskapet ble etablert i 1962 som Nordenfjeldske Treforedling, i hovedsak eid av norske skogeiere. Etter hvert ble de dominerende i treforedling i Norge der de blant annet eide de nå nedlagte papirfabrikkene Union i Skien og Follum ved Hønefoss.

Etter hvert  kjøpte de opp fabrikker over hele verden. Under ledelse av tidligere SAS-sjef Jan Reinås skjedde ekspansjonen utenfor Europa, som ble innleda i 1998 med kjøp av eiendeler i Kina, Korea, Malaysia og Thailand. To år senere kjøpte selskapet Fletcher Challenge Paper og fikk med det virksomhet i Australia, New Zealand, Chile og Brasil. Dette var til da det største industrioppkjøpet noe norsk selskap hadde stått for.

Da Reinås var ferdig med denne oppkjøpsrunden, eide Norske Skog papirfabrikker i femten  land, på alle kontinenter. Disse oppkjøpene er viktigste årsaken til den akkumulerende gjelda som er blitt utsatt for spekulasjoner fra internasjonal finanskapital.

Norske Skog er i dag  fremdeles en av verdens største papirprodusenter med fabrikker i seks land med 2600 ansatte globalt. I Norge eier de papirfabrikken i Skogn (ca 370 ansatte) og tradisjonelle Saugbruks i Halden (ca 520 ansatte).

Men disse går  altså en usikker skjebne i møte.

Se også:

Denne artikkelen ble først publisert på Øyvind Andresens blogg.

  8 kommentarer til “Norske Skog mot stupet

  1. SH
    2. august 2017 klokka 10:34

    Før stortingsvalget i 2013 gikk Tofte konkurs, nå ser det ut som det er Norske Skog sin tur.
    I tidligere tider ville staten ha gått inn og sikret fortsatt drift av Norske Skog, men slikt er vel ikke lenger mulig i disse nyliberale tider? Isteden blir kanskje Norske Skog lagt ned og hugget opp.

    Dette er veldig tragisk, treforedling er vel noe av det vi skal leve av etter oljen. Treforedling går jo ganske bra i Sverige og Finland, og mye av det tømmer som før ble sendt til Tofte blir nå isteden sendt til Sverige (men til en god del lavere pris). Et spørsmål til partiene i valgkampen bør være hva de har tenkt å gjøre for å sikre norsk treforedling og fortsatt drift av Norske Skog. Etter at Stoltenberg gikk av har det kanskje blitt større handlingsrom for slike tiltak i Ap.

    Man kan si at Tofte slet i oljeskyggen, norsk vekslingskurs var tilpasset den lønnsomme oljevirksomheten og økte presset i andre bransjer. Men noe av det som felte Tofte var bla høye transportutgifter. Södra Cell som eide Tofte drev en helt lik cellulose fabrikk også i Sverige, men der var kostnadene pr år omtrent 300 millioner lavere pga mindre transportkostnader (bedre veier og jernbane), salg av varme til det lokale fjernvarmenettet (finnes ikke på Tofte) og generell enrgieffektivisering (vhja en støtteordning med EØS-midler i Sverige som ikke finnes i Norge). Man har i Norge under bla Stoltenberg ikke satset på å effektivsere treforedlingsindustrien fordi man i Ap betraktet treforedling for å være en ulønnsom og en utdøende og gammeldags næring (bortsett fra at dette altså ikke var tilfelle i Sverige eller på Borregaard fabrikker i Norge). Ap hadde en veldig enkel forestilling om økonomisk virksomhet. En lavere vekslingskurs (slik som i 2015) ville iflg Dagens Næringsliv ha gjort at Tofte hadde blitt en pengemaskin i årene etter oljeprisfallet pga lav vekslingskurs. Det er egentlig en helt fortvilet situasjon Norge har klart å havne i. Hvis det blir i nedtur i svensk treforedling, risikerer man at det første som stopper opp er tømmer eksporten fra Norge til Sverige.

    • 2. august 2017 klokka 10:54

      Takk for svar! Som jeg viser i min artikkel er Norske Skog helt skakkjørt gjennom mange år. Jeg ser at Dagens Næringsliv har en stor reportasje i dag der flere politikere sier de vurderer å støtte selskapet. Og redde arbeidsplassene i Skogn og Halden er svært viktig. Det gjelder jo ikke bare disse to fabrikkene, men avsetting for norsk tømmer.
      Men skal Staten kjøpe opp gjelda til selskapet?
      Trygve Vedum sier:
      “Regjeringen må sette i stand virkemiddelapparatet til eventuelt å kjøpe gjelden, selvfølgelig til markedsprisen som er på gjelden. Det er snakk om konkursprising, så gjelden er verdt en tidel av det den var i utgangspunktet, sier han og understreker at det ikke er hedgefondene som har investert i gjelden han vil redde. Det er arbeidsplassene som betyr noe for oss.”
      Spørsmålet er om dette lar seg gjøre.
      Så vidt jeg forstår går de to fabrikkene i Halden og Skogn med overskudd. Det mest riktige er jo å la spekulantene blø. . Men det er kanskje ikke mulig under det nyliberale åket.

      .
      Øyvind

  2. Thor Olav Brattensborg
    2. august 2017 klokka 11:00

    Ja, vi risikerer at norske skoger begynner å gro igjen. I 2005 garanterte Jens i valgkampen at Union i Skien skulle overleve, og 10000 mennesker gikk i demontrasjonstog i Skien. Men etter valget brøt han selvfølgelig løftet, og PRODUKSJONSUTStYRET ENDTE I bRASIL HOS EN AV KONSERNETS FABRIKKER DER. På follum gikk nedleggelsen litt saktere, men norske myndigheter gjoorde heller ingentin g der. Skogn og Hladen er veldig moderne bedrifter, men politikerne kommer ikke til å foreta seg noe før de får kniven helt inn på strupen. For ststlig industripolitikk er helt imot nyliberalismen. Industri er ikke tradisjon, hvis noen har trodd det. For med stadig mindre industri i landet så blir vi i virkeligheten stadig fattigere. Stadig mer tømmer går med jernbane til Sverige, og det i seg selv er likevel positivt. Men Sverige satser uansett mye mer på industri enn vi på tross av nyliberalismen. Vi har de største kapitalressursene i hele verden, og det må gå til ny produksjonskapasitet og ny infrastruktur som er bærekraftig. Og ingen flere kjøpesentre.

  3. Lars
    2. august 2017 klokka 11:07

    Det er ikke mange papirfabrikker igjen i Norge men likevel ser det ut til at man hogger veldig mye i skauen for tida. Mulig jeg tar feil men jeg kan ikke huske å ha sett en slik aktivitet med tømmerbiler osv. på mange år. I tilfelle betyr det vel at veldig mye tømmer bare blir eksportert rett ut av landet?

    Det er mye som lukter vondt med Norske Skog og galskapen rundt hva som skjedde da Reinås tok over. Hans “visjon” var at selskapet skulle bli en rein avispapirprodusent og det i en tid hvor internett var rett rundt hjørnet. Saugbruks i Halden var det eneste unntaket som fikk lov å bestå.
    Union i Skien var en spesielt stygg sak. Selskapet hadde egen kraftproduksjon i nedre del av Skiensvassdraget, hele 300 Gwh årlig som var nok til å dekke halve forbruket til en svært lav pris. Igjen var det Reinås & co. sin “visjon” om at “man skulle rendyrke kjernevirksomheten” (hørt det før?).
    Kraftproduksjonen ble solgt for en slikk og ingenting sett i et langsiktig perspektiv til Akershus Energi.
    Unions mindre fabrikk i Buskerud som produserte matpapir såvidt jeg husker ble lagt ned ganske raskt, i dag importeres slikt papir stort sett fra skogløse Nederland (!). Snart må vi vel importere avispapir også.

    Under Union-Skien nedleggelsen i 2006 som engasjerte hele landet la man ned en lønnsom papirfabrikk som i hovedsak produserte bokpapir og gikk med et overskudd på 100 mill. kr. årlig og med planer om også å konvertere den andre maskinen til bokpapir, et marked som fortsatt var i vekst i motsetning til avispapir. Ingen forstod hvorfor dette skjedde når konsernledelsens begrunnelse var å fjerne avispapirkapasitet fra markedet.

    Hele saken om Norske Skog stinker av hemmelige avtaler o.l bak kulissene etter min mening.

  4. 2. august 2017 klokka 11:21

    Svensk TV har sendt en dokumentar om Stora Enzo – en god parallell til hva som skjer med Norske Skog. Begge selskapene har hatt de samme finansielle investorene, som i kjent stil går inn og kjøper opp selskaper for så å ribbe det inn til beinet. Dette vises også på medielandskapet her hjemme. I 2007 var JPMorgan, State Street, Bank of America (New York Mellon) største aksjonærer i Norske Skog. Altså fullstendig kontrollert av Wallstreet/NBIM. Disse investorene var også representert i Orkla, Schibsted, og Telenor, hvor sistnevnte hadde aksjemajoriteten i daværende A-pressen. Wallstreet`s våte drøm har vært å likvidere den tradisjonelle pressen for så å eie radiobølgene world wide og ta seg betalt for surfing, en vanvittig profitabel inntektskilde når investeringskostnade (mastene) raskt var nedbetalt. En fortsettelse av nedsalget i Telenor har vært tema hele vegen, i tillegg til krysseierskap med andre delprivatiserte Teleselskaper. Dette har gått over stokk og stein med tanke på Vimpelcomskandalen – og kjøp av verdiløse lisenser i India som de måtte gi fra seg. Telenor tapte 25 milliarder kroner på “prosjektet” og begrunnet fiaskoen med “utfordringer hos myndighetene”. Den digitale infrastrukturen kan ikke eies av andre enn forbrukeren (offentlig eie). Å ta radiobølger på børs er det mest latterlig forretningskonseptet i moderne tids historie. Nå selger de datamengder de ikke produserer, og fordeler gevinsten på private investorer, i tillegg til at staten subsidierer konsernene.

  5. Hans Eirik Olav
    3. august 2017 klokka 14:25

    God samfunnsøkonomi innebærer at man ikke subsidierer en liten interessegrupp, i dette tilfellet eierne og de ansatte i Norske Skog, på bekostning av en mye større interessegruppe, hele det norske folk. Det er dessverre slik for ansatte i ulønnsomme næringer, som Norske Skog, at den produktive kapitalen og arbeidskraften, dvs. samfunnets begrensede ressurser, må styres dit ressursene gir den beste avkastningen for hele samfunnet. Det er selvfølgelig trist om Norske Skog forsvinner, men det er på litt lengre sikt den beste løsningen for samfunnet totalt sett. Når en hjørnestensbedrif som Norske Skog går til grunne er det naturlig og riktig å “felle en tåre”, men fra et økonomisk perspektiv er det helt nødvendig og til samfunnets beste fordi de begrensede ressursene av àrbeid og kapital i stedet kan brukes på å bygge og opprettholde flere arbeidsplasser i annen levedyktig virksomhet. Slik har det alltid vært og slik må det være om vi skal bruke den produktive kapitalen til å bygge mest og best mulig velferd for flest mulige.

Legg inn en kommentar