Greske soldater til NATO: «Dere er ikke velkomne»

0

I et åpent brev protesterte greske soldater i militærleirer i Evros og Trakia mot støtten som de greske væpnede styrkene ga til NATO-øvelsen «Noble Jump 2017». Denne støtten ble gitt frivillig av Syriza-regjeringen ledet av Alex Tsirpas. Ifølge NATOs egen informasjon, ble styrker fra en rekke medlemsland, inkludert et betydelig antall soldater, kjøretøyer og helikoptre, sendt til Romania i perioden 30. mai til 22. juni 2017. Ideen var å teste konseptet Very High Readiness Joint Task Force, dvs en innsatsstyrke som kan sendes i krig på et øyeblikks varsel, hvor som helst det er nødvendig.

I det åpne brevet fordømte soldatene særlig Syriza-regjeringen for å ha gitt NATO-styrkene adgang til gresk territorium. De understreket at regjeringens politikk er «en provokasjon mot soldatene, sønner av det greske folket, spesielt etter deres reaksjoner og folkebevegelsen som i minst 20 dager har kommet med uttalelser, demonstrasjoner, handlinger og brev fra Hellas og Kypros, der de uttrykte sin motstand mot NATO.»

Soldatene uttrykte klart hva de mente «Vi er ikke NATO-styrkenes personlige assistenter.»

«Vi uttrykker vår motstand mot bruk av havner, flyplasser, veier, kaserner og annen infrastruktur i vårt land av NATOs militære styrker. De bør ikke sette sin fot på jorden i vårt land. De er ikke velkomne,» sa brevet fra de greske soldatene som avslutning.

Også soldater stasjonert på den greske øya Kastellorizo hadde tidligere erklært sin motstand mot NATO, og sa at enhver involvering i NATOs planer og manøvrer «i praksis betyr at det greske folkets og nasjonens suverene rettigheter blir kompromittert. Landets forsvar innlemmes i NATOs krigsplaner på bekostning av folket.» Protesten fikk støtte også fra soldater i Attika, Rhodos og Kypros.

(Gjengitt etter Midt i fleisen.)

Protestbevegelsen ledes av det greske kommunistpartiet KKE. Det har vært mange demonstrasjoner mot NATO i Hellas i sommer, blant annet en blokade av motorveien ved byen Kozani og en stor demonstrasjon i Thessaloniki.

Forrige artikkelNorske Skog mot stupet
Neste artikkelSyria-sanksjonene rammer kreftbehandling av barn
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).