Det har oppstått en skarp uenighet mellom EU-kommisjonen og Tyskland om gassrørledningen Nord Stream 2. Denne rørledningen er et tysk-russisk prosjekt og det handler om å sikre russisk naturgass til det energifattige Tyskland. Tysk industri er djupt involvert i prosjektet gjennom noen av sine aller største selskaper.
For Tyskland er det maktpåliggende å sikre prosjektet. Polen, derimot, som ønsker å bli en energisentral i Europa ved hjelp av importert flytende naturgass fra USA, prøver å stoppe Nord Stream 2.
Her har Polen EU-kommisjonen på sin side, og fikk også støtte fra Donald Trump da han var på besøk i den polske hovedstaden.
DWN skriver at EU-kommisjonen hevder at Nord Stream 2 ikke er i samsvar med unionens energipolitikk. Dette tar økonomidepartementet i Berlin sterk avstand fra.
Senatet i USA godkjente 15. juni 2017 en lov som medfører nye sanksjoner mot Iran og Russland. Loven ble vedtatt med 98 mot 2 stemmer. Den er utformet slik at den også innebærer sanksjoner mot selskaper som bidrar materielt til å bygge Russlands eksportrørledninger for olje og gass.
Det er Reuters som skriver dette.
I Berlin frykter man at loven baner veien for bøtlegging av tyske og europeiske selskaper som deltar i bygginga av Nord Stream 2, rørledninga som skal føre russisk gass under Østersjøen og fram til Tyskland.
Blant de europeiske selskapene som deltar i dette prosjektet er olje- og gasselskapet Wintershall, energiselskapet Uniper, Royal Dutch Shell, Østerrikes OMV og franske Engie.
“Hvis dere trenger energi, så bare ring oss,” sa president Donald Trump på et møte for østeuropeiske ledere i Polen 6. juli 2017. Han fulgte dermed opp en langvarig amerikansk politikk som går ut på å bruke flytende naturgass fra USA til å bekjempe Russlands energidominans i Europa.
Men LNG på tankskip fra USA er ikke i stand til å konkurrere på pris med russisk gass i rør.
Russisk gass er ganske enkelt billigere enn gass fra USA levert i Europa. Skal Trump oppfylle sitt løfte til polakkene, må han subsidiere gassen, og det ganske tungt. Fra hans side er ikke dette forretninger, slik han liker å si. Det er geopolitikk.
Men Tyskland frykter for energileveransene til sin industri og nekter å være geopolitisk kasteball på energimarkedet.
