Rødt og Jonas Gahr Støre

23

Partiet Rødt lover å sikre landet ei regjering som fører en bedre politikk. Det vil de gjøre ved å støtte Jonas Gahr Støre som statsminister mot at han gjør noen viktige innrømmelser, slik som å forby profitt på velferdstjenester. Er det noe hold i dette løftet?

Gode meningsmålinger

Først må naturligvis Rødt komme inn på Stortinget, og alle meningsmålinger i 2017 tyder på at partiet kan lykkes med det. Et gjennomsnitt av alle meningsmålingene tyder på at Rødt kan komme inn med partileder Bjørnar Moxnes i Oslo. Noen målinger har antydet ett mandat til, slik at Rødt kommer på linje med den posisjonen Sosialistisk Folkeparti hadde i 1961. Det partilederen håper på er at partiet skal kunne bryte sperregrensa og komme inn med 7-8 representanter. Det er svært langt dit, men så lav som folks partilojalitet er for tida, kan det naturligvis ikke utelukkes.

En ny og bedre regjering?

Hovedprofilen i Rødts valgkamp er at partiet lover å sikre landet ei «bedre regjering» dersom partiet får tilstrekkelig støtte i valget. Det Rødt da viser til er at partiets gruppe i Oslo har fått til en avtale med Arbeiderparti-byrådet om at det ikke skal være profitt på barnehagedrift i kommunen. Moxnes og hans folk ser for seg at de skal få til noe liknende på landsplan overfor Jonas Gahr Støre. Men partiet ser også for seg at det skal kunne presse Støre på andre punkter, slik at den neste regjeringa fører en mer arbeidervennlig politikk. Derfor rykker partiet ut i sosiale medier med oppslag som dette:

Dette er en kommentar til Erna Solbergs usanne påstand om at hennes regjering har fått ned arbeidsløsheten og økt den økonomiske veksten. Og Rødt skriver: «Nå gjelder det bare å få en regjering som fører en ny politikk.»

It takes two to tango

At Rødt virkelig ønsker en bedre politikk, kan det ikke herske tvil om. Men det trengs som kjent to for å danse tango. I virkeligheten blir dette et løfte på vegne av Støre. Rødt lover velgerne at de skal få Støre til å føre en politikk med forbud mot profitt i velferdstjenestene og en politikk som er mer arbeidervennlig enn den dagens regjerng fører. Og det er et dristig løfte.

Støre har da ogå sagt klart fra at han ikke ønsker noe samarbeid med Rødt. Han vil heller samarbeide med Venstre og KRF. Og naturligvis vil han det. Det kan umulig overraske noen.

Støre er sosialliberaler – ikke sosialdemokrat

Jonas Gahr Støre har gjort det helt klart hvor han står. Han mener sjøl at han i mangt og mye står på linje med Frankrikes Emmanuel Macron, og siden Støre har utdannelse fra Frankrike og leser og snakker fransk, kan det ikke bero på språkvansker. Macron er bankenes mann i Frankrike. Han var arkitekten bak loi Macron, en lov som var så arbeiderfiendtlig at ikke en gang hele parlamentsgruppa til det svært høyreorienterte Parti Socialiste ville stemme for den. Han er for å liberalisere regelverket i arbeidslivet kraftig til fordel for kapitaleierne og sparke massevis av offentlige ansatte. Og han ønsker seg et mye mer sentraldirigert EU enn dagens. Dette er Støres forbilde. Og det er grunn til å tro ham på hans ord, i hvert fall i dette tilfellet.

Støre og hans forbilde Macron i naturlige fargetoner

Støre er mangemillionær og han er sosialliberaler, ikke sosialdemokrat. Som Johan Nygaard pekte på i et debattinnlegg i Klassekampen i 2015:

Det mest skjellsettende politiske spørsmålet i Norge for tiden er således hvorvidt Jonas Gahr Støres sosial-liberale versjon av Arbeiderpartiet makter å undertrykke den raskt voksende motstanden mot EØS, TTIP og Tisa i fagbevegelsen.

Som kjent lyktes Støre i å knekke motstanden mot EØS på LO-kongressen i vår og bane vei for sin sosialliberale versjon av Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet la i sin tid stor vekt på arbeiderklassens rolle i et klassekompromiss med kapitalen. Arbeiderklassen skulle få omfattende velferdsordninger og nasjonal styring av viktige ressurser mot å godta kapitalens makt. I sosialliberalismen spiller ikke arbeiderklassen noen rolle. Som Wikipedia skriver:

Sosialliberalismen skiller seg fra sosialdemokratiet og sosialismen ved at den vektlegger liberalismen som mål for politikken, og ved at den er mer åpen for kapitalismen.

Dette er en presis beskrivelse av Støres prosjekt i Arbeiderpartiet. Eller som Johan Nygaard skriver:

Støres ideologiske prosjekt går ut på å få tenketankene Agenda og Progress til å hjelpe kommunikasjonsrådgiverne med å omformulere sosialdemokratiet til en sosial-liberalisme som kan legitimere både Jens Stoltenbergs målstyrte og markedsorienterte «modernisering av offentlig sektor», og EØS, TIP og Tisas frihandelsekstremisme på den stedsuavhengige finanskapitalismens premisser. Støres strategiske prosjekt går ut på å orientere Arbeiderpartiet mot sentrum.

Sosialliberalismen kan godt være radikal i ordbruken, og det brukes til å selge den inn som “venstreorientert”. Men det er svært lett å se at dette er en “verdiradikalisme” som ikke har det minste med arbeiderklassen å gjøre.

Det er umulig for Rødt å få Støre til å svikte EØS

EØS-avtalen ble kuppet gjennom av Gro Harlem Brundtland uten noen som helst demokratisk behandling. Den har vært og er en ulykke for arbeiderklassen og for distriktene i Norge. Den har ført til massiv ødeleggelse av det organiserte arbeidslivet i Norge og til en rasering av fagbevegelsen. Enda Støre regner seg som personlig kristen, virker det som om EØS-avtalen er mer hellig for ham enn Bibelen. Det er vanskelig å forestille seg noe i denne verden som kan få Støre til å svikte EØS-avtalen. I hans sosialliberale verden, er EØS-avtalen det beste Norge kan oppnå – nest etter et fullt medlemskap i EU, som er det han drømmer om.

Politikken med profitt i velferdstjenestene gjorde for alvor sitt gjennombrudd i Norge under Jens Stoltenbergs «rødgrønne» regjering. Det var Stoltenberg og SV som åpnet veien for å skape en liten klasse av velferdsmilliardærer. Bjørnar Moxnes er glad i ordet «velferdsprofittører», og med god grunn. Dette er realiteten i Norge. De rødgrønne bante veien for gigantprofitter innen barnevern, barnehager, sjukehus og eldreomsorg. De blå kunne bare applaudere og videreføre denne politikken.

Rundt regnet halvparten av barnehagekronene går til private barnehager.

Noen tror at det går an å komme dette til livs ved å introdusere et “forbud mot utbytte”, men da skjønner man ikke hvordan konserner opererer. “Å begrense debatten til utbytte er derfor en gavepakke til de kommersielle aktørene. Da kan de med rak rygg og stor pondus si at de tar lite eller null i utbytte samtidig som de sluser ut store summer på andre måter,” skriver LInn Herning i Manifest.

Men det er nettopp det Rødt har gjort. Når barnehager, eldreinstitusjoner eller sjukehus eies av konserner, er det ingen problemer for konsernet å få profitten i driftsenheten til å forsvinne, for så mirakuløst å dukke opp igjen på konsernnivå, og da gjerne langt unna norske skatteinnkrevere.

Tror virkelig Rødt og Moxnes at det er mulig å få sosialliberaleren Støre til å reversere denne politikken? Men det privatiserte helse- og omsorgsvesenet følger av EØS-avtalen og bygger på EU-direktiv, slik blant annet Nei til EU har påvist. Rødt kan da ikke love velgerne at Støre vil tale Brussel midt imot og bryte så sentrale EU-direktiver?

Rødt gjør også en feil hvis man tror at det går an å overføre kompromisser fra kommunenivå til Stortinget. I Stortinget godkjenner man USAs militærbase i Trøndelag. I Stortinget strør man sand på alle de krigene der Norge stiller opp for USA. I Stortinget avstår man makt til EU. Og her er den norske storkoalisjonen av Høyre og Arbeiderpartiet fullstendig på linje. (NB: Støre var utenriksminister da Norge bombet Libya i stykker!) Sjøl ei stor gruppe av Rødt-folk på Stortinget vil ikke kunne rokke ved dette.

Støre benytter seg dessuten sjøl av dette nyliberale systemet, og han synes det er strålende. Rødt kan love folk julaften to ganger i året. Det virker realistisk – i hvert fall i forhold til å få den klassebevisste millionæren Støre til å svikte EØS.

Klassekamp pågår

For å oppsummere diskusjonen om profitt i velferdstjenestene er det fristende igjen å sitere fra Linn Hernings artikkeli Manifest:

Klassekamp pågår
Det holder ikke som politisk strategi for venstresida å spille på folks grunnleggende skepsis til kommersielle aktører. Man må også ruste seg til å kunne ta de kampene som nødvendigvis vil komme dersom man faktisk ønsker å innskrenke de kommersielle aktørenes spillerom og tilgang til offentlige midler. I debatten om regulering av barnehageprofitten kan vi nærstudere hvordan venstresidas manglende forståelse og strategi gjør at man taper en sak som i utgangspunktet har stor folkelig støtte, nemlig motstanden mot private sugerør i fellesskapets kasser.

Kamp om ordene, kamp om virkelighetsbeskrivelsen, kamp om makt og kamp om penger. Slik det alltid er når det er snakk om privatisering og kommersialisering av velferdsstaten. Noen ville kanskje driste seg til å hviske at det er snakk om grunnleggende interessemotsetninger og klassekamp, selv i Norge.

Det pågår en klassekamp, om EØS-avtalen, om de offentlige velferdsordningene, om vilkåra for fagbevegelsen og det regulerte arbeidslivet i Norge. I den klassekampen befinner Jonas Gahr Støre seg trygt og solid plassert på kapitalens og profittørenes side. Hvis man ikke skjønner det, er det umulig å legge opp en strategi for klassekampen i Norge.

 

KampanjeStøtt oss

23 KOMMENTARER

  1. Hvis Støre er svaret, hva i svarte er da spørsmålet? Man kan bli litt matt av at folk som Moxnes ikke skjønner helt grunnleggende mekanismer maktelite-folka i mellom. Eller vil han ikke skjønne? For å sitere Jonathan Pie; Labour hasn’t been left since 1997. I Norge må vi antagelig mye lenger tilbake….c»,)

  2. EØS er et nasjonalt traume og et overgrep mot folkesyret. Støre var Regjeringens mann under EØS-forhandlingene, og medansvarlig da regjeringen Brundtland førte Stortinget bak lyset da avtalen ble vedtatt med to tvilende stemmer tilstrekkelig flertall. Hadde regjeringen Brundtland snakket sant den gangen, ville hverken LO eller Stortingen gitt sin tilslutning til EØS.

    Historisk er det EØS og målstyringshelvete som definerer Støre som politiker. En ny politisk kurs for Norge er ikke mulig innenfor EØS. Å arbeide for at Norge sier opp EØS og kvitter oss med målstyringsvanviddet innebærer følgelig å arbeide for å gjøre slutt på Brundtland/Stoltenberg/Støre-epoken i Arbeiderpartiet. Dette må være det samlende overordnede strategiske målet for venstresiden i Norge.

  3. Enda Støre regner seg som personlig kristen, virker det som om EØS-avtalen er mer hellig for ham enn Bibelen.

    Det Støre har sagt om sin «tvil og tro» tyder ikke på at han er noen personlig kristen i den mening som legges i det uttrykket. Det kan kanskje virke mindre viktig. Men nettopp dette tåkeprater om «håp og tro» som han begynte med for noen ganske få år siden gjør han virkelig til en langt mer uhyggelig skikkelse. Det der er noe han begynte med i 2008. Merk at det var året Obama ble valgt ved å spille på tilsvarende strenger. Men Obama tilegnet seg tross alt dette både i kraft av sin bakgrunn og ved lang tids kontakt med det kristne miljøet blant de svarte i USA. Rollen som «The Chosen One» ser sånn sett ut til å ha falt naturlig.

    https://www.youtube.com/watch?v=fYjyU25bW3Y

    Men første offentlige uttalelse registrert på nettet fra Støre om «tro» ser nettopp ut til å ha kommet i 2008. Og undersøker en nærmere så finner en at det skjedde søndag 23. november, ifm med en «Storbymesse» hvor han var blitt invitert til Trefoldighetskirken i Oslo av presten Per Arne Dahl, kjent både for sitt «sjelesorgarbeid» ved Modum Bad, for bøker han har skrevet og som foredragsholder, også for organisasjoner og næringsliv. Presidentvalget i USA fant sted tirsdag 4. november. Invitasjonen fra Dahl, som da var «sentrumsprest» i Oslo, må ha kommet ganske umiddelbart i kjølvannet av at Obama ble valgt. Lytter en til hva Støre faktisk sier så er det lite som tyder på at han er noen «personlig kristen», tvert imot så virker det høyst uklart hva han egentlig tror eller ikke tror. Det er nærmest som Støre ledes av Dahl til å gi uttrykk for mer kristne oppfatninger enn det han i realiteten kan stå inne for. Hos regjeringen.no er det en kort tekst om denne samtalen skrevet av Støre selv. Teksten avsluttes med følgende utdrag som forteller en god del om Støres «kristendom»:

    Om hendelsene i Kabul, Serena hotell, januar 2008. – Det å berge livet. Dramatisk, uoversiktlig, og et veldig jordnært øyeblikk. Møtene med mediene etterpå. Carsten Thomassen som var drept. Følelsene. – Jeg var ”Jonas” og jeg var ”utenriksministeren”. Avreisen fra Kabul. Hjemkomsten. – I et telt på flyplassen i Kabul sang vi salmen ”O, bli hos meg”. Flott tekst. Sterkt minne. Fint å kunne avslutte storbymessen nå i kveld med den salmen. regjeringen .
    no . Storbymesse – samtale om kristen tro med prest Per Arne Dahl Trefoldighetskirken i Oslo, 23. november 2008. Tale/innlegg | Dato: 23.11.2008 Av: Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre

    Ifølge Se&Hør (17. juli 2015) så var «Støre kommet langt i livet før han fant sin kristne tro». «Omvendelsen», i den grad det overhode dreier seg om noe slikt, fant ganske enkelt sted i kjølvannet av «hendelsene» i Kabul i januar 2008. Min konklusjon er at dette dreier seg om fortrengning av eget ansvar for «hendelsene». Utgangspunktet at Støre hadde et stort ansvar, ja regelrett skyld for at det gikk så galt som det gjorde, det kan det knapt finnes noen som helst tvil om. Men med denne presten Per Arne Dahl, som nettopp vinteren 2007/08 ble kjent i adskillig videre kretser for sitt arbeid ved Modum Bad fordi han utga en bok sammen med en som overlevde tsunamien i Thailand i 2004, vel så har Støre altså både fått «hjelp til å gå videre» OG til å utnytte det hele som nok et steg på veien i sin strebing etter status, makt og innflytelse. Boken lå på toppen av bestselgerlistene akkurat på den tiden da «hendelsene» Støre hadde skylden for fant sted i Kabul. Den boken har Støre lest, og jeg er temmelig sikker på at han i løpet av våren og frem mot den der opptredenen i Trefoldighetskirken også har hatt hatt en del samtaler med Per Arne Dahl. Samtaler som har bidratt til å gjøre det vel enkelt for Støre å legge «hendelsene» i Kabul bak seg. Men prisen han har betalt det er altså også at han har endt opp med et virkelig motbydelig hyklende «forhold til kristendommen», en religion han i realiteten slett ikke har noe egentlig dypt og indre forhold til. Det siste fremgår klart nok av alt som er tilgjengelig av uttalelser. Stort sett forvrøvlet tåkeprat alt sammen. Hadde han vært kristen så ville det ihvertfall som et minimum ha kommet frem noe i retning skyldfølelse og behov for soning for nettopp dette han istedet har nedtonet som «hendelser». Poster litt mer nedenfor for å få med noen andre lenker (kommentarene her ser jo stadig ut til å bli hengende i et eller annet filter hvis man tar med mer en enkelt lenke av gangen).

    • Sikkerhetsopplegget rundt Jonas Gahr Støre og hans følge i Kabul i går [14. januar 2008], hadde flere graverende svakheter som kan ha gjort det lett å angripe det norske følget. Denne saken handler om: Afghanistan VG kan avsløre at Forsvarsdepartementet (FD) har advart Utenriksdepartementet (UD) mot å offentliggjøre hans reiserute på nett. Så sent som i forrige uke skal FD ha gitt en skarp reaksjon til UD om at det var helt uholdbart å ikke koordinere seg med FD. Men UD skal ifølge VGs opplysninger ha vist til deres behov for å holde en sterk overordnet «sivil profil» på Støres Kabul-besøk. Også Politiet sikkerhetstjeneste, PST, sier nå åpent at de var bekymret for sikkerhetssituasjonen i Kabul før statsrådens besøk: – Før alle slike reiser foretar vi en sikkerhetsvurdering i samarbeid med E-tjenesten. Vi mener at det er alvorlig fare for terror i Kabul for tiden. Derfor var det norske politifolk i utenriksministerens følge. Deres primære oppgave er nærsikring av utenriksministeren, sier informasjonsrådgiver Martin Bernsen i PST til VG. VG, 15. januar 2008. UD terror-advart før Kabul-turen.Forsvarsdepartementet og Politiets sikkerhetstjeneste bekymret for sikkerheten

    • Serena Hotel er blitt omtalt som det tryggeste sted å bo i den afghanske hovedstaden. Derfor har også utenlandske ministre og regjeringssjefer ofte tatt inn her. Men da har sikkerheten blitt skjerpet foran inngangen til hotellet. Det forteller Kjartan Stigen, kommunikasjonsdirektør i Norfund, som har styreplass og en eierandel på 17 prosent i hotellet. – Ulike ministre som besøker hotellet velger ulike sikkerhetsopplegg. Vi vet at når for eksempel amerikanske ministre kommer, er det et mye større militært nærvær rundt inngangspartiet, sier Stigen til NTB. Siste.no, 16. januar 2008. Vanlig med mer sikkerhet ved VIP-besøk. Det er vanlig med et større militært nærvær foran inngangen til Serena Hotel i Kabul når viktige gjester bor der.

    • – Han var veldig sterkt preget av dette forståelig nok. Både på grunn av Carsten Thomassen som han kjente godt fra før og mange av hans medarbeidere var direkte rammet av dette angrepet. I tillegg opplevde han det selv som veldig dramatisk, sier [Marie] Simonsen. […] [Per-Kristian] Foss mener hendelsen har skjerpet forvaltningen, og kanskje utover UD, er han ganske overbevist om. – I den første fasen var det fra både Jonas Gahr Støre og UD generelt en total avvisning av at sikkerhetsopplegget hadde sviktet, og nesten all kritikk ble tilbakevist. Men så kom det flere og flere innrømmelser etterhvert og også flere detaljer i granskningsrapporten, sier Foss. NRK, 14. januar 2009. – Støres sorg gjorde pressen mindre kritisk

    • Ap-leder Jonas Gahr Støre ser ikke bort fra at Ap, som er landets største parti, også har flest velgere som kaller seg troende. -Mitt virke er politikk, ikke tro, men jeg mener at vi skal være åpnere i å møte og anerkjenne at tro er viktig i mange menneskers liv, for identitet, håp og tilhørighet, sier Støre, som anbefaler kristne velgere å stemme Ap. – Jeg anbefaler alle velgere, også velgere med kristen eller annen tro, å stemme Arbeiderpartiet fordi vi har den beste politikken! Men Støre trenger partier å samarbeide med dersom han og Ap skal kunne overta regjeringsmakten i 2017. At KrF er det partiet Ap først og fremst beiler til, er ikke til å stikke under en stol. Men Støre avviser at han deltar i Sarons Dal for å fri til kristne velgere. – I politikken ser jeg ikke en konkurranse med KrF, snarere et politisk fellesgods som gir rom for samarbeid i mange kommuner, og en dag kanskje også i rikspolitikken, selv om KrF nå er støtteparti for Høyre og Frp. Arbeiderpartiet frir ikke til noe annet parti. Vi utvikler vår politikk i en åpenhet til andre partier. Dagbladet, 16. juli 2015. – Vi må erkjenne at tro er viktig i mange menneskers liv. Jonas Gahr Støre taler i Sarons Dal i dag.

    • – Hvordan vil du beskrive Jesus? spør samtaleleder Sten Sørensen. – Et ufattelig modig menneske som er bærer av verdier og håp knyttet til forsoning og tilgivelse. Han var en som våget å utfordre makten, svarer Støre. – Han er frelseren i mitt liv, svarer Hareide. Støre utdyper sin tro. – Jeg har en tro. Tilgivelse, forsoning og dialog er viktig for at mitt liv går opp. Det er ligning med mange ukjente, men det har gitt trygghet og tilhørighet som er viktig for mitt liv, sier Støre. Dagen, 17. juli 2015. Salmer og selfies for Støre i Sarons dal.

  4. Hvordan oppnår private barnehager overskudd?
    Det viktigste er nok at de får samme økonomiske rammer som kommunenes barnehager på tross av at de har noe lavere lønnsutgifter og betydelig lavere pensjonsutgifter.
    Når det gjelder lavere lønnsutgifter skylles det i liten grad dårligere tariffavtaler enn de kommunale når det gjelder LØNN. Private barnehager har i snitt færre ansatte med topp ansiennitet, noen færre ansatte med fagbrev og noen færre ansatte med videreutdanning. Når det gjelder PENSJON er situasjonen en annen. Private barnehager har dårligere pensjoner enn kommunale. Sjøl om private barnehager har gode pensjonsordninger sammenlignet med de fleste bedrifter i privat sektor. Det er også forskjell mellom tariffavtalene i forskjellige arbeidsgiverforeninger. Jfr streiken i Bergen i år.

    Noen private barnehager har også fått billige eller gratis tomt av kommunen, men dette har det blitt mindre av de siste årene. Foreldrebetaling og statstilskudd dekker greit renter og avdrag på byggelån. Etterhvert som byggelånet nedbetales øker egenkapitalen i barnehagen.

    Et litt merkelig utslag av barnehageloven er også at i kommuner med overskudd på barnehageplasser er det kommunen som må legge ned for å holde utgiftene per plass nede. De private kan ikke pålegges det samme. Private barnehager kan også ta inn barn under ett år som det ikke gis statstilskudd til og kommunen må bare betale.

    Tariffavtalene kan fagbevegelsen bedre gjennom tøffere kamp. Barnehageloven kan endres slik at mulighetene for profitt blr mindre. Det finnes et handlingsrom her. Det er forskjell på muligheten for å hente profitt mellom private skoler og private barnehager. Det er på grunn av både tariffavtaler og lover.

  5. Rødt argumenteerer ikke veldig hardt mot EØS-avtalen, de snakker knapt om forsvaret og NATO-medlemskapet og hvorfor ikke sette inn et voldsomt støt mot hele nyliberalismen i valgkampen? De tør ikke.

    • Enig dessverre … Midt hovedproblem med Rødt er dessuten at de virker utilbørlig naive i forhold til all korrupsjonen i det norske politiske systemet (og samfunnet for øvrig), og alle de såkalt «rødgrønne» politikere som, i likhet med de blå, hovedsakelig meler sin egen og sine bank- og direktørvenners kake og fjesker etter «fine» nye karrierer etter politikken, mens de (i motsetning til de blå) later som de er «sosialdemokrater» eller «sosialister». I tillegg synes jeg programmet til Rødt vitner om en nokså blind teknologioptimisme uten noen særlig forståelse av miljømessige konsekvenser eller hvilke mektige næringer de gjør seg til talsmenn for. Og ikke er de tilstrekkelig gode på miljø generelt heller, kanskje delvis på grunn av ideen om at teknologien vil «redde oss». Det er selvfølgelig mye bra med politikken til Rødt, men jeg merker også at jeg har nokså liten tillit til dem.

      Så jeg aner ikke hvem jeg kommer til å stemme på ved valget.

  6. Når det gjelder velferdsprofittører vil det kanskje være en løsning å innføre bemanningsnormer (mht antall ansatte og utdannelse for å sikre kvaliteten). Kanskje er det også mulig å kunne sette offentlige krav til pensjonsordninger generelt. Dermed vil mye av profitten forsvinne.

    Faren er at utenlandsk mafia overtar private barnehager etc og deretter på mystisk vis likevel klarer å oppnå profitt.

    EØS: Skal Norge gå ut av EØS vil dette være en lang prosess som vil ta mange år. Og det er trolig heller ikke mulig å kunne påbegynne slike forhandlinger før Brexit er på plass. I mellomtiden strømmer det inn med direktiver etc som Norge må tilpasse seg.

    Man må huske på at flere av vedtakene som Stortinget må gjøre i denne forbindelse krever 3/4 flertall (slik som feks tilslutningen til EUs finanstilsyn). Av saker som kommer opp fremover kan det tenkes at flere vil kreve 3/4 flertall:
    EUs jernbanepakke 4 (med tilslutning til jernbanebyrået ERA), EUs energiunion (med tilsutning til EUs energibyrå ACER), Helikopterforordningen (Hofo), div arbeidslivspørsmål og trolig også tilslutning til TISA avtalen.

    Utifra spørreundersøkelser ligger partiene Rødt, SV, Sp, Mdg og Krf nå an til samlet å kunne få over 1/4 av representantene på Stortinget. Og hvis disse partier er kritiske til de saker som her er nevnt, så vil dette mindretall i så fall være tilstrekkelig for å kunne stoppe disse nye avtaler og tilslutninger som krever 3/4 flertall. Dette er egentlig en ny situasjon i Norge hvor motkreftene på Stortinget nå kan klare å skaffe seg veto rett uavhengig av hva Ap og Høyre måtte mene. Men for å være på den sikre siden må stemmetallene til de nevnet partier øke noe. Mitt forslag er at man heller fokuserer på de saker som krever 3/4 flertall fremfor å fokuseres alt for mye på selve EØS avtalen. Og kanskje vil det også være mulig å kunne få stoppet bla TISA på dette vis uten at feks Ap må endre standpunkt.

  7. Det er verdt å bemerke at det er ingen privatisering i ordet betydning, hvilket egentlig vil si at en privat aktør tilbyr sine tjenester/produkter til en privat tilbyder. Det som i realiteten har skjedd er at private har overtatt tilbyder-rollen, mens det offentlige, gjennom skattepengene, står for betalingen. Dette er som alle kan forstå svært gullkantet for tilbyderne, da det offentlige regnes som meget sikre betalere, og selve salgsprosessen mellom tilbyder/betaler er «enklere» enn om tilbyder skulle henvendt seg til forbrukerne. I tillegg er konkurransen ganske begrenset, og gjennom kartellavtaler kan tilbyderne heller deler områder seg imellom, istedenfor å sloss om kontrakter som er kostbart.

    Så lenge Ap og Høyre er de største partiene, med de vanlige støttespillerne i SV, Sp, V og KrF, blir det ingen ny politikk, men ganske stø kurs, kun fordi noen understrøminger vil endre kurs kun noen grader, for så senere å rette opp kursen etter neste valg. I virkeligheten snakker vi om en fugl, med de to vingene som flakser med venstre og høyre, men retningen og resultatet blir det samme: FN-ledet Verdensorden, som J. G Støre ønsker: https://youtu.be/5ApvsSbWma8.

  8. Glimrende artikkel dette. I en tid hvor venstresiden går opp i sosialdemokratiet, som går opp i markedsliberalismen og blir mere og mere likt høyresiden, og hvor liberalistene også går fullstendig opp i høyresiden , er det godt å ha en stemme som den til Steigan. Spesielt nå etter at Lillevolden, som maktet å mobilisere ungdom fra arbeiderklassen til kamp mot urett lokalt som globalt, har flyttet til Køben.

    Uten at klassemotsigelsene kommer fram forsvinner all virkelig kritikk og og dermed all dialektikk. Og uten disse dør debatten ut. Man ender med en slags «administrering» av et fundamentalistisk markedsliberalt kapitalistisk system som tar fra de fattige for å gi til de rike. Som aldri før. Alt ved markedsliberalismen er først og fremst klassekamp.

    Godt å se at Steigan stiller seg opp mot den ensidige, enhjernede og endimensjonale hegemoniske diskursen i Norge. Hans stemme blir mere og mere viktig.

    La Paz

  9. «Men det er nettopp det Rødt har gjort. Når barnehager, eldreinstitusjoner eller sjukehus eies av konserner, er det ingen problemer for konsernet å få profitten i driftsenheten til å forsvinne, for så mirakuløst å dukke opp igjen på konsernnivå, og da gjerne langt unna norske skatteinnkrevere.»

    Med EØS-avtalen kan enhver nordmann registrere sitt firma i hvilket som helst EØS/EU-land man ønsker, for så å etablere driftsselskaper i Norge. Dette selv om man aldri setter sin fot i landet moderfirmaet er registrert i. Overskudd fra driftsselskaper kan skattefritt overføres til moderselskapet, hvor skattereglene i det landet dette er registrert gjelder.

    Slik sett er det meningsløst å forby skatt på utbytte på driftsselskaper, da det å registrere moderselskapet i utlandet ikke er det minste vanskeligere enn å etablere dette i Norge.

    At det er slik er svært enkelt å finne ut av, så hvordan noen kan tro at å forby utbytte i Norge er noen løsning, er nokså naivt. Jeg mener også å ha lest at norske myndigheter har forsøkt å disfavorisere etablering av morselskaper i Norge, men at dette har blitt slått ned på av EØS-byråkratiet.

    Så eneste mulighet for å få bukt med denne skatteflukten fra Norge fra velferdsprofitørene, er å få Norge ut av EØS!

    Da kan vi forby driftsenheter i Norge å overføre overskudd til morselskaper registrert i andre land.

    • Uff, disfavorisere registrering av morselskaper i utlandet selvsagt, ved å gi nordmenn som foretrekker å registrere sitt firma i Norge fordeler.

  10. Veldig trist at Støre benytter sin sosioøkonomiske posisjon til å implementere sosialliberalismen, med formål å opprettholde kapitalismen. Selv ønsket jeg å benytte min langt svakere sosioøkonomiske framtoning til å arbeide for lommedemokratiet, men ble manipulert og presset ut av bedriften hvor jeg har arbeidet i 38 år av en sløsoman. Det forunderlige er at en nordens bank kastet vanvittige mengder gjeldsotika etter denne åpenbart sløsomane personen, for å bli kvitt en asket som meg, med pant i mine eierandeler. Dette uten hverken å informere meg først eller å spørre om jeg syntes dette var greit.

    Hvordan dette er juridisk mulig er utenfor min begrepsevne, hvordan det er moralsk mulig er hinsides min fatteevne?

    For å summere: En av Nordens største banker ga et gigantlån (etter mine begreper som asket, selvsagt!) til en sløsoman, med formål å kaste meg ut av bedriften hvor jeg hadde arbeidet i 38 år, med pant i mine eierandeler, uten hverken å informere eller spørre meg om dette. Mine midler ble således pantsatt og utsatt for gamblingvirksomhet med hensikt å undergrave min sosioøkonomiske status, slik at man kunne sabotere mitt videre arbeid for en implementering av lommedemokratiet.

    Mitt hat til vårt kapitalistiske system er med dette totalt. Bankene er uten moral. De sløsomane må underlegges inngruppe-kontroll, fordi de er en fare og en ulykke både for seg selv og sine omgivelser.

    Det kapitalistiske systemet dyrker fram de sløsomane. Noen av dem har selvinnsikt nok til å kontrollere sitt sløseri rasjonelt, men langt de fleste ender som ofre for egen dårskap, og drar sine omgivelser med seg ned i avgrunnen.

    Til helvete med Støre! Bare til opplysning, jeg er også en personlig kristen (dahlitt, en utdødd roseniansk «sekt» som holdt til i randsona rundt Totenåsen).

    • Ps! Jeg har med meg «Det biologiske mennesket» av Bongard på ferieturen, ligger nå på en organisk gård med fantastisk utsikt over Stillehavet, og leste opp igjen det meste av kapittel 6 i går kveld.

      Det er dette kapitlet som må legge fundamentet for et nytt økonomisk system, ikke sosialliberalismen til Støre, og at Rødt lefler med en slik person forstår jeg ikke.

      Kapittel 6 er det ypperste som er skrevet om politikk noensinne. Egentlig skulle det vært mye lengre, men forlaget forlangte en innkorting fra Bongard for å utgi boka.

      Hva jeg mener bør gjøres er at vi får Bongard til å utgi en utvidet versjon av kapittel 6 som eget hefte, og at vi benytter dette som rettesnor og inspirasjon for avviklingen av kapitalismen, inklusive sosialliberalismen.

      http://debatt1.no/lommedemokrater-foren-dere/

    • «Påtagende oppvisning av luksus er en handikapstrategi som viser et ærlig signal om overskudd og attraktivitet: «Se, jeg kan tillate meg å sløse, vise meg fram og bade i ettertraktede ressurser, midt blant konkurrenter og mulige partnere. Jeg må derfor ha gode egenskaper og vil derfor få attraktive etterkommere.» En motstrategi er ofte å rakke ned på sløsere som vulgære oppkomlinger og skrytepaver. De dyktigste strategene kan snu hele konkurransen på hodet og gå motsatt vei og dermed bli vinnere av oppmerksomheten: «Se, jeg lever som en asket, fordi jeg tenker på framtida og miljøet, men står fremdeles oppreist blant likemenn.» Bevissthetens egenproduserte proksimatforklaringer kan være mange og omstendelige, men det ultimate resultatet er like fullt attraktiv oppmerksomhet.» – Terje Bongard, «Det biologiske mennesket», s. 144

      De sløsomane har alt til felles med de narkomane, med den forskjellen at mens de narkomane forsøker å unnslippe virkeligheten, ER de sløsomane virkeligheten.

      De sløsomane viser akkurat de samme symptomene som de narkomane hvis noen forsøker å stille seg mellom dem og sløsingen deres. De simpelthen MÅ ha full tilgang til ALLE ressurser, slik at de kan sløse uhindret. De har absolutt ingen motforestillinger mot å dynke seg ned i gjeldsotika, som bankene (pusherne) mer enn gjerne kaster etter dem, gjerne med pant i deres slektningers eierandeler.

      For de sløsomane er det kun oppvisning av materiellt sløseri som teller, anerkjennelse fra inngruppa er ikke noe som gjelder. I IGD ville de sløsomane blitt temmet, slik at de ikke river opp limet i samfunnet og raserer sine omgivelser. Vi kan ikke holde oss med denne sløsingen, og de sløsomane MÅ underlegges inngruppe-kontroll!

      InnGruppe-Demokratiet er asketenes paradis! Død over de sløsomane og pusherne av gjeldsotika! Død over kapitalismen og sløseriet!

  11. Torstein Dahle startet. Stadig flott fra Pål,men denne prosessen innen Rødt med å lage stort vesen av «ikke profitt på barnehagedrift i kommunen» er ikke noe annet enn en ny variant av Torstein Dahles i sin tid: Rødt var villig til å bli partner for AP bare AP godkjente uførepensjon.
    Og det hadde igjen sammenheng med at Rødt la om fra revolusjonær marxisme til sosialdemokrati. Og som Pål er inne på: sosialdemokratiet under Stoltenberg/Støre har endret partiet til sosialliberalisme. Den fiksjonen som opprettholdes i Klassekampen er jo at partiet fremdeles styres i sagbruksarbeider Johan Nygaardsvolds og kommunearbeider Einar Gerhardsens ånd.
    Den sosiale sammensetningen i Rødt er jo preget av godt utdannete ungdommer som ser store muligheter innen moderne globaliseringsprosjekt og titalls institusjoner som jobber med å bygge politisk korrekte overvåkningsstater.
    Som erfaringene fra Tyskland viser til er det folk som kommer fra det offisielle «venstre» som får seg jobber med å overvåke hatespeach på nettet og i pressen. I den grad tilsvarende apparat settes opp i Norge,kommer også her de ansatte fra «venstresida.»
    Hovedsakene i verden idag er forberedelser til storkriger og imperialistisk ødeleggelse av regioner som igjen føder flyktningekatastrofer, Men dette var noe FN planla i år 2000 med skriftet Agenda 21. Ødeleggelsen av norsk tradisjonell basepolitikk på Værnes hører med i dette bildet i retning One World Government.
    Den som tror at det nåværende Rødt med sin kommunepolitiske reformisme kan gjøre noe fra eller til med dette,er farlig naiv og ønsketenkende.
    Poenget er at den sosialliberale globalismen er det ønskelige. Som er Rødter skrev i Klassekampen: Rødt er ikke et parti for rare kommunister.
    Det er helt sant.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.