Barnevern er blitt Big business – under de rød-grønne

0
Gjennom barnehageforliket ryddet SV og den rødgrønne regjeringa vei for profitørene i barnehagene

Både «røde» og blå ordførere kjøper mye mer privat barnevern, helse– og omsorgstjenester nå enn før de rødgrønne tok makten. Og den den private omsorgsfesten fortsetter. Sju private aktører har tjent 550 millioner på privat barnevern siste fem år. Blant dem er kapitalfond i London og Wallenberg-konsernet i Sverige. Inga Marte Thorkilden (SV) er sjokkert – enda dette har skjedd mens SV hadde ansvaret.

barneomsorg sv

Privat fest under de rød-grønne

De rød-grønne gikk til valg på å styrke offentlig omsorg på bekostning av privatkapitalistiske løsninger. I Soria Moria-erklæringen fra 2009 sto det: «Bare robuste offentlige løsninger kan over tid være et alternativ til privatisering av velferden». Men i virkeligheten hadde de allerede lagt til rette for og administrert en privat utbyttefest. Dagsavisen skrev i november 2009:

Siden den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005 har kommunenes innkjøp fra private stiftelser og organisasjoner økt fra 9,7 til 14,6 milliarder kroner. Det viser kommunenes egen rapportering til staten (KOSTRA-tallene).

Og Dagsavisen slår fast at det er like mye kjøp av private omsorgstjenester i kommuner med rød-grønt styre som i dem med blå ordførere. Sjøl de rød-grønnes «utstillingsvindu» Trondheim økte sine kjøp av private tjenester fra 390 millioner kroner til 554 millioner kroner i denne periode.

550 millioner i profitt på barnevern

De siste fem årene av det rød-grønne styret har sju kommersielle aktører i barnevernet hatt en fortjeneste på 550 millioner kroner. Det er Aftenposten som slår fast dette, og avisa skriver:

Barnevern er blitt Big business. … Alt fra fond i London til den styrtrike Wallenberg-familien i Sverige har skjønt at det er penger å tjene på norsk barnevern. Store utenlandske konsern har de siste årene inntatt Norge.

I 2013 kjøpte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet institusjonsplasser for 1,3 milliarder fra det private. På toppen av dette kommer det kommunene kjøper av de private direkte. Aftenposten viser i en tabell hvem det er som stikker av med profitten i barnevernet.

omsorgsprofitt

Argan Capital er et London-basert investeringsfirma som sier om sin forretningsmodell på sine egne hjemmesider: «Argan Capital søker å skape størst mulig fortjeneste gjennom en nøye utvelgelse av bedrifter.» Norsk barnevern er altså nøye valgt ut for å gi størst mulig fortjeneste. Da hjelper det jo lite at selskapene prøver å dekke over at det er akkurat det dette handler om. Til Aftenposten sier Mona Vangsnes Lien, leder for Humana Norge at selskapet ikke tar ut overskudd i sine virksomheter, men fører dette tilbake i form av økt kvalitet og nye tiltak. Da hadde de neppe blitt «nøye utvalgt» av et investeringsselskap som har som mål å gi «størst mulig fortjeneste» til sine investorer. For et datterselskap av et internasjonalt foretak er det uendelig mange muligheter til å føre fortjeneste over i morselskapet uten at det ser slik ut i regnskapet. Det mest brukte er kjøp av tjenester fra morselskapet.

Aberia-selskapene har Scandia Healthcare som største eier (49,96%). Og hvem eier Scandia? Jo, selskapet Norlandia Care Group, som har bygd seg opp på private barnehager og kapital fra skatteparadiset Jersey. Norlandia er nå en del av AdolfsenGroup, som har en omsetning på 2,5 milliarder og 6000 ansatte. I likhet med Norlandia er Aberia sponsor for kronprins Haakons Global Dignity Day, og jeg ville ikke bli overrasket om ikke de også er kunde hos First House.

Team Olivia AB er en svensk gigant innen private omsorgstjenester. Selskapet omsetter for 2,26 milliarder svenske kroner. Investor AB er Wallenberg-familiens investeringsselskap og er en monsterblekksprut i svensk næringsliv med eierinteresser i blant annet SEB, Atlas Copco, ABB, AstraZeneca, Ericsson, Electrolux, Sobi, Saab, Wärtsilä, NASDAQ OMX og Husqvarna. Og deres erklærte mål er naturligvis: «å skape sunn langsiktig avkastning for aksjonærene».

Krokodilletårer fra Inga Marte Thorkildsen

Tidligere barne-, familie-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen sier til Klassekampen 4. november 2014 at hun «synes det er hårreisende at private blir millionærer på norsk barnevern. Hun mener fagbevegelsen må godta ugunstige arbeidstider for å få slutt på profittfesten.»

Men denne utbyttefesten og den gigantiske omlegginga fra offentlig til privat, profittbasert omsorg har først og fremst skjedd etter barnehageforliket i 2003, som SV har sett på som sin store seier. Det er i de åtte årene med rød-grønt styre at de små, private omsorgsselskapene har vokst seg store og blitt kjøpt opp av store monopoler. Og hvem har værtt barne. og omsorgsministre fra 2009 til 2013? Jo, Audun Lysbakken (SV), Kristin Halvorsen (SV) og altså Inga Marte Thorkildsen (SV).

Privatiseringa av offentlige tjenester i Norge er ikke noe bare de blå har stått for. Det har vært en lagtempo der Arbeiderpartiet og Høyre har vekslet på å dra. Men aldri har privatisering av offentlig omsorg gått så fort og blitt så stort som under de rød-grønne. Hvis Thorkildsen synes dette er hårreisende, så må hun også påberope seg å ha vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket.

 

 

Forrige artikkelItalia: Demonstrasjoner mot Renzi i Brescia
Neste artikkelUSA:s odemokratiska val
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).