Amerikansk industri: Høyere produksjon, men færre arbeidere

5

Meningsmålingsinstituttet Pew Research har kartlagt amerikaneres kunnskaper om landets produksjonsindustri, og det viser seg at et mindretall er klar over at produksjonen har økt betydelig mens det har blitt færre jobber.

Pew Research skriver:

«Fire av fem amerikanere (81%) vet at det totale antall produksjonsjobber i USA har gått ned de siste tre tiårene, ifølge undersøkelsen av 4.135 voksne fra Pew Research Centers trendpanel. Bare 35% vet at nasjonens industriproduksjon har steget over samme tidsrom, mot 47% som sier at produksjonen har gått ned og 17% sier at den har holdt seg på omtrent samme nivå. Bare 26% av de undersøkte svarte riktig på begge spørsmålene.»

Antallet produksjonsjobber i USA toppet seg i 1979 på 19,4 millioner, ifølge Bureau of Labor Statistics, og i 1987 hadde det falt til 17,6 millioner.

Som en del av den samlede arbeidsstyrken har produksjonsjobbene gått jevnt ned siden Korea-krigen endte, da andre sektorer i amerikansk økonomi har utvidet seg mye raskere. Fra nesten en tredjedel (32,1%) av landets totale sysselsetting i 1953, har industriproduksjonens andel falt til 8,5% i dag.

Pews undersøkelse viser at collegeutdannede og høytlønte i større grad svarte riktig på spørsmålet om økt produksjon, mens folk med lite utdanning og lave lønninger oftere svarte at produksjonen hadde gått ned. Det er i grunn lite overraskende at folk som gjerne opplever tap av arbeidsplasser nær på kroppen kan ha et inntrykk av at alt går ad undas innenfor sektorene det gjelder.

Nylig skrev to norske filosofer at mennesker med lite kunnskap om politikk hadde en moralsk plikt til å vurdere seg for inkompetente til å stemme ved valg.

I lys av Pew-undersøkelsen vil det da være naturlig å utfordre dette tankesettet med å spørre om dette betyr at de utdannede som svarte riktig om amerikansk produksjon hadde mer moralsk rett til å stemme enn noen som har mistet industrijobben, og ikke visste at produksjonen samtidig hadde gått opp.

Les også godt svar fra Rødts Mari Eifring i samme avis.

Trenden som kommer fram i Pew-artikkelen er en ytterligere bekreftelse på at det trengs løsninger på spørsmålet om hva folk etter hvert skal jobbe med, og mest prekært er det for ufaglærte.

Nylig kunne McDonald’s, selve symbolet på arbeidsgivere for grupper med lav utdanning, sprette sjampanjen over aksjerekorden de satt da det ble kjent at de vil plassere bestillingsautomater i 2500 av sine restauranter innen årets slutt.

Kjedens administrerende direktør, Steve Easterbrook, har riktignok ved flere anledninger sagt at bestillingsautomatene i McDonald’s restauranter ikke er en arbeidsplassutskiftning, fordi automatene gir mulighet til å flytte personell til andre oppgaver som skal gjøre opplevelsen hyggeligere for publikum, men det ligger i kortene at dette er arbeidsplasser som er svært sårbare for nedskjæringer.

KampanjeStøtt oss

5 KOMMENTARER

  1. uansett konjunkturoppgang i USA, ingen reallønnsøkning. dette er virkelig et diktatur. det foregår aldri lønnsforhandlinger.

  2. Dagens industriproduksjon i USA ligger på samme nivå som før finanskrisen og har deretter flatet ut. I samme periode har folketallet i USA økt, og veldig mange nye jobber har kommet feks innenfor helsevesen og som kelnere/bartendere.

    USA har samtidig et stort handelsunderskudd med omverdenen, spesielt når det gjelder varer men også når det gjelder summen av varer og tjenester. Det betyr at USA lever over evne, dvs at produksjonen i USA er for lav i forhold til landets forbruket (og hvis dollaren svekkes/kollapser blir dette forhold riktig ille). Er det ikke slik at nesten alt som feks Walmart selger av varer er produsert i utlandet (feks i Kina)? Produksjon av enklere varer har nok i stor grad blitt flagget ut av landet, mens trolig mer avanserte ting produseres i USA (som feks våpen).

    Når det tas i bruk roboter er det også viktig hvor robotene produseres, feks om de blir produsert i USA eller i Tyskland.

    Roboter er en form for automatisering hvor de biologiske industri robotene (dvs arbeiderne) erstattes av de fysiske industri robotene (dvs maskinene). Trolig er dette en mer ekstrem form for automatisering enn det vi tidligere har sett. Men husk: disse roboter må tross alt produseres et eller annet sted og de bruker strøm som også må produseres.

    Hvor havner økt overskudd ved bruk av roboter?

    -Havner overskuddet i den bedrift som bruker robotene?
    -Havner overskuddet hos kundene til denne bedriften ved at prisen på varene reduseres?
    (Er dette en eksportbedrift havner altså dette i utlandet)
    -Havner overskuddet hos den bedrift som produserer robotene (feks i Tyskland og Japan)?
    -Havner overskuddet hos strømleverandøren/strømprodusenten som leverer strøm til robotene?

    Svaret er antageligvis: alle fire steder (dvs at noe av overskuddet havner i utlandet og ikke kan skattlegges i hjemlandet).

    Det finnes tre former for løgn: Løgn, forbannet løgn og statistikk.
    Hadde man trukket inn handelsbalansen så kan folks opplevelse av situasjonen trolig være riktigere ved at produksjonen i USA er for lav i forhold til forbruket. Det kan hende at USA trenger en økning i sin produksjon med nesten 1 trillion dollar får å komme i balanse (handelsbalanse), og da må trolig også infrastrukturen i USA oppgraderes med rundt 1 trillion dollar.

  3. Drømmen til bla. guruen Richard Florida var at kreativ industri og kulturarbeidsplasser skulle erstatte tradisjonelle industriarbeidsplasser

    Floridas ideer har også hatt stor tilhengerskare i Norge. Finnmark fylkeskommune solgte sitt rederi til private aktøren da Helga Pedersen var fylkesordfører. En del av pengene fra salget skulle skape 500 kulturarbeidsplasser i Finnmark. Ingen journalister vil grave i dette!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.