Presidenten i Bolivia, Evo Morales, sa i en uttalelse 22. juli 2017 at landet hans nå regner seg som uavhengig av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Dette skriver TeleSUR.
Siden Morales kom til makta i 2006 har regjeringa økt sine investeringer i helse, utdanning og programmer mot fattigdom med over 45 prosent.
Morales sa at tidligere har Bolivia vært så avhengig av IMF at fondet hadde kontor i regjeringskvartalet og til og med deltok på regjeringsmøter. Bolovia er nå på vei til å bli medlem av Mercosur, og Morales deltok på deres toppmøte i Argentina.
Den massebevegelsen som førte opp til at Morales ble valgt i 2006 handlet i svært stor grad om kamp mot privatisering, blant annet det som er kalt «vannkrigen i Cochabamba» som rettet seg mot USA-selskapet Bechtel Corporation og deres kontroll over drikkevannet.
Nå er ikke Lantin-Amerika ukjent med store ord, men en liten faktasjekk på Bolivias gjeldsutvikling viser at landet har en langt lavere gjeldsgrad enn det som er vanlig i for eksempel Europa. I 2004 var gjeldsgraden oppe i over 89% av BNP, men under de første årene med Morales i ledelsen falt den helt ned i 35%. I 2016 er den riktignok oppe i 42%, men internasjonalt er dette fortsatt oppsiktsvekkende lavt. Bolivias samlede gjeld til Verdensbanken er falt fra 37% i 2005 til 9% i 2014.
Mercosur, eller Mercado Común del Sur, er en søramerikansk frihandelsblokk, som består av Arentina, Brasil, Paraguay og Uruguay. Venezuela er fullt medlem, men har vært suspendert siden 2016.
Bolivia har også styrket forbindelsene til Kina. I 2013 hjalp for eksempel Kina Bolivia med å sende opp en satellitt, som skulle forbedre landets telekommunikasjoner.
I USA regnes Evo Morales som en uansvarlig sosialistisk populist, og både den konservative Heritage Foundation og CIA-fronten National Endowment for Democracy har angrepet hans nasjonaliseringspolitikk, og NED har tatt til orde for regimeskifte.