Fosen vind – Europas verste vindindustriprosjekt?

21

– Har ei ny regjering mot til å stanse dette?

Av Mads Løkeland og Kjell M. Derås.

Når ein går gjennom behovet for kraft, økonomien, tap av naturverdiar, kven som står bak, og ikkje minst overgrepet mot sørsamane sine rettar som urfolk, så blir ein slått av ein gjennomført skandale, at utbyggingsvedtaket for vindkraft på Fosen, Snillfjord og Hitra er trumfa gjennom mot alle reglane som skal vera grunnlaget for store investeringar i Noreg.

1. Det er overskot av kraft i Noreg, og ein kan i hovudsak få frigjort nok fornybar kraft til å fase ut fossil energi gjennom systematisk satsing på energieffektivisering og energisparing, slik mange utgreiingar har vist at er mogleg. Det er ikkje behov for gigantinvesteringa.

Mads Løkeland

2. Eit gigantisk tapssluk for Statkraft og Trønderenergi kan bli resultatet. Sjølv i Sverige, med betre vilkår for vindkrafta, går anlegga med store underskot, og Statkraft måtte nedskrive svenske vindinvesteringar med 1,82 milliardar. Energiprisen er forventa å vera låg i mange år, og elsertifikata som skal gje subsidiar til vindkrafta, har falle frå 15 øre/kWh til 5 øre på kort tid, og fleire fryktar at prisen blir null. 5 øre for elsertifikata kan gje eit tap på 5 milliardar for Fosen vind.

3. Tapet av naturverdiar er stort, både gjennom vindkraftanlegga, dei lange kraftleidningane og stor vegbygging. Vindkraftanlegg er industriområde for produksjon av kraft med

Kjell M. Derås

store inngrep, oppstykking av naturområde og stor menneskeleg aktivitet. Anlegga og kraftleidningane kan bli det største samla naturinngrepet i Trøndelag i nyare tid. I Tyskland og Danmark blir vindkrafta lagt til kulturlandskapet, ikkje i naturområde, slik som i Noreg.

4. Banken Credit Suisse er ein av investorane, kjend frå skandalar i USA, Europa, Asia og Afrika. Skandalar i mangemilliardklassen og bøteleggingar har vore ein gjengangar. Etter årelang etterforsking tilstod Credit Suisse i 2014 at dei hadde hjelpt kundar i USA med skattesvindel, og betalte 2,6 milliardar dollar i bøter, og i mai i år kom foreløpig siste melding om bøter, denne gongen for kvitvasking i Singapore. Ønskjer vi Credit Suisse som investor i norske naturressursar?

5. ”Otillåtet statsstöd” skriv Svensk Elbrukarförening om at Statnett gir Fosen vind gratis tilkopling til sentralnettet. Naturvernforbunda i Trøndelag klaga har klaga dette til ESA som ulovleg subsidie. Statnett bad om utsetting til 2028 for å fullføre leidninga over Trondheimsfjorden. 8 år med full produksjon i vindkraftanlegga (2020 – 2028) utan samankopling viser at leidninga ikkje trengst for styrking av sentralnettet. Dette er rein tilkopling til sentralnettet, som andre kraftselskap må betale sjølv.

6. Grove inngrep i samiske rettar som urfolk i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, og ILO-konvensjon nr 169 om urfolk. Konvensjonen krev fritt og informert samtykke frå samane for å tillate slike inngrep, men samane på Fosen og Sametinget har protestert mot utbygginga på Storheia, som ikkje på noko vis skjer etter «fritt og informert samtykke». Ein skandale at samane må gå til retten for å få rettane sine som urfolk.

Norsk nasjonalt institutt for menneskerettigheter, oppnemnd av Stortinget for å overvaka spørsmål rundt menneskerettar, rosar Olje- og Energidepartementets vedtak om å nekte konsesjon til vindkraftanlegg ved Kalvatnan (samisk reindriftsområde): «Saken er enestående i norsk forvaltningspraksis, idet drøftelsen er forankret i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27.»

Når menneskerettane vart lagt til grunn for å stanse konsesjonen ved Kalvvatnan, må vel same forvaltingspraksis også gjelde på Fosen?

Spørsmålet bør ikkje lengre vera om prosjektet blir stansa, men når. Vil dagens regjering gripe inn, eller må vi vente på at ei eventuell ny regjering med Jonas Gahr Støre i spissen har mot til å stanse dette vanvittige prosjektet?

Mads Løkeland, Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag.
Kjell M. Derås, sentralstyremedlem Naturvernforbundet.

KampanjeStøtt oss

21 KOMMENTARER

  1. Jeg vil ikke driste meg til å si hva som er riktig og feil i denne sak, men det er noen flere momenter som man også må ta med i vurderingen:

    Hvor skal strømmen fra Fosen brukes?
    Kandidat: Ormen Lange feltet trenger mer strøm pga trykkfall i feltet (selv om det er gassfelt, Norge har leveringsforpliktelser når det gjelder eksport av gass til utlandet). Strømforbruket til Ormen Lange vil komme til å øke med et forbruk som tilsvarer omtrent halve Bergens strømforbruk, dvs nesten en fordobling av sitt strømforbruk. Ormen Lange feltet er et subsea felt som ikke kan bruke gassturbiner, all strøm må komme fra land. Fosen anlegget ligger omtrent i samme område som Ormen Lange. Tilfeldighet? Mulig at man kan ha et eget prisområde bare for norsk vindkraft og at offshore virksomheter kjøper strøm fra dette høyprisområde? (Men det er vel heller slik at olje/gass inntektene finansierer disse vindkraft subsidiene).

    Strømbehov i Norge fremover?
    Hele olje/gass virksomheten i Norge skal på sikt fases ut og erstattes med annen virksomhet. La oss si at ny virksomhet blir slikt som drivhus, treforedling, petrokjemi og biokjemi som har stort strømforbruk. Veldig mange av oljeplatformene bruker strøm fra egne gassturbiner, og disse gassturbiner stoppes ifbm platform nedstengninger. Dette betyr at Norge har behov for økt strømproduksjon på sikt for å drive den industri som skal erstatte oljevirksomheten (jeg tror at Enova har et estimat på dette, jeg tror det faktisk kan være snakk om en fordobling av norsk strømproduksjon).

    Subsidier.
    Det er ikke mye Norge har lov til å subsidiere. Men subsidier av vindkraft kan skape overproduksjon av strøm i Norge, noe som igjen presser ned strømprisen og som gjør strømmen billigere for husholdninger og norsk industri (en helt ny industri som skal konkurrere i et verdensmarked hvor det ikke lenger finnes noe særlig med tollbeskyttelse). I Norge har vi mye billig strøm, men også en del dyr strøm. Billig strøm subsidierer dyr strøm kan man si, men så lenge gjennomsnittelig strømpris ikke blir for høy, så er det kanskje likevel akseptabelt?

    • Takk for god kommentar.

      Når det gjeld stabil forsyning til Ormen lange for å pumpe, så er ikkje vindkraft løysinga. Vindkraft er ustabil, slik at det er magasinert vasskraft som vil vera grunnlaget for å sikre stabil og sikker forsyning til f.eks. Ormen lange.

      Det er laga ein ekstremt komplisert avtale mellom Credit Suiss og samarbeidspartnarar med Norsk Hydro ved hjelp av Agder energi for levering av kraft til aluminiumsverk frå Fosen vind, men det heilt sentrale poenget er at Norsk Hydro ved hjelp av denne avtalen er garantert å få levert stabil vasskraft frå Agder energi.

      Gjennom fleire år har Noreg hatt eit stort eksportoverskot (ca 6 TWh/ år), så det bør vera nok å ta av til Ormen lange.

      Eg her heilt samd i at det er vesentleg å ha tilstrekkeleg fornybar kraft, men dersom ein går gjennom det store talet på utgreiingar om energieffektivisering i industrien, i bygg og andre sektorar, så viser desse utgreiingane eit enormt potensiale for energieffektivisering. Med basis i desse utgreiingane kan ein setja opp eit scenario som viser at ein kjem i mål med full utfasing av fossil energi ved hjelp av frigjort fornybar energi gjennom effektivisering og eit visst bidrag frå auka vassproduksjon (meir nedbør), biogass frå rotning av husdyrgjødsel, jordvarme etc.

      Ut i frå dette kan ein vise full utfasing av fossil energi og fortsatt ha ein god del fornybar elektrisitet til gode utan Fosen vind og tilsvarande anlegg.
      Du kan sjå scenariet mitt her: http://www.laukeland.no/index.php?option=com_content&view=article&id=137:2016-11-16-10-25-24&catid=56:energi&Itemid=27

      Når det gjeld subsidiar av ny vindkraft i Noreg i dag, så skjer det gjennom elsertifikat (som skal bli betalt av kundane), men verdien på sertifikata er no på veg mot null.

      Når det gjeld overskotskrafta i Noreg, så er eg heilt samd med deg i at den bør bli brukt i Noreg, spesielt til å sikre kraftkrevjande industri og annan kraftkrevjande verksemd, og då vil det vera naturleg med gode kraftavtalar for industrien, med innbakte vilkår om tiltak for energieffektivisering etc.

      Det vil nesten alltid vera vesentleg meir energieffektivt å bruke energien i Noreg for produksjon av energiprodukt som aluminium etc i staden for å eksportere krafta med tap gjennom leidningar til andre land.

  2. Er helt enig i at det å bruke utmark ti vindkraft er fullstendig uforsvarlig. Spesielt når det eksisterer alternative.
    Vi har hav-vind som kan bygges rundt eksisterende installasjoner i nordsjøen, allerede eksisterende infrastruktur for å ta strøm til lands, eventuelt kan hydrogenproduksjon skje på plattform.
    Subsidiere bønder til å sette opp langs åkrene slik som feks i tyskland, allerede områder som er i bruk. Dette kan ha ringvirkning med at bønder har flere ben å stå på økonomisk.
    Urban utbygging. Man kan bygge småskala vindturbiner av den vertikale typen på bygg i byer. Disse har kapasiteter på opp mot noen hundre KW og lager minimalt med støy.
    Bare noen av mulighetene som eksisterer hor man effektiviserer bruken av land man allerede har tatt i bruk.

  3. Når nye oljefelt legges ut, kreves det konsekvensutredninger, ofte flere ( jfr. Lofoten). Men når store vindparker planlegges i vår norske natur er disse fraværende. Vindparkene tar livet av fugler og genererer lavfrekvent støy som vi ikke aner hva langtidsvirkningene av. Har aldri hørt føre-var-prinsippet nevnt i denne sammenheng. Det vi vet er at etter tusenvis av vindmøller er satt opp over Europa har fuglebestanden blitt betydelig redusert.

  4. Hvorfor har ikke dette utspillet kommet før? Området er allerede ødelagt med mange mange
    km med veger og annen infrastruktur. Naturvernforbundet burde ta frem igjen den gamle planen om nasjonalpark på Fosen som kompensasjon for de store naturødeleggelsene disse vindkraftaneggene representerer.

  5. Mads Løkeland og Kjell M. Derås. Skriver at dette er. «Grove inngrep i samiske rettar som urfolk i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, og ILO-konvensjon nr 169 om urfolk. Konvensjonen krev fritt og informert samtykke frå samane for å tillate slike inngrep»
    Her fremmes en rekke uriktige påstander.
    1. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter beskjeftiger seg ikke med «urfolksspørsmål». Det vises til artikkel 27. Der heter det at «I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.»

    Artikkelen er altså opptatt av kulturelle religiøse og språklige rettigheter til religiøse-, etniske- og språklige minoriteter.
    Påstanden om at denne artikkelen også innbefatter næringsinteresser/økonomiske interesser finnes det altså ikke belegg for å hevde. Påstanden er i tillegg omstridt også i juridiske kretser. En av dem som er regnet som en av våre aller fremste folkerettseksperter i norsk etterkrigshistorie, professor dr. juris Carl August Fleischer, har bestridt det synet som Naturvernforbundet fremmer når det gjelder forståelsen av innholdet i artikkel 27 i SP. Fleischer kom inn på dette, i et foredrag på et folkemøte i 2007, i Alta. Han har bestridt dette også i andre sammenhenger.

    Tittelen på foredraget var «Om forståelse og misforståelser i forbindelse med ILO-konvensjon nr. 169 og andre juridiske spørsmål. Uheldige ”juristkulturer” i Norge – tendenser til å påstå folkerettslige bindinger for Norge og det norske demokrati, uten forsvarlig grunnlag for slike påstander».

    Han sa blant annet at: «Begrepet positiv diskriminering synes særlig å gå igjen i samerettsutredningen fra 1984; med det syn at de som omfattes av en konvensjon skal ha rett til et spesielt vern. Dette synet er basert på en spesiell fortolkning av FN-konvensjonen fra 1966, om sivile og politiske rettigheter art 27. Men denne artikkelen inneholder intet om økonomiske rettigheter eller privilegier, den skal bare sikre minoriteters rett til å utøve sin religion og sin kultur, og bruke sitt språk.»

    Foredraget kan i sin helhet leses på http://edl.no/index.php/aktuelt/artikler-og-kommentarer/50-fleichers-foredrag-fra-folkem-10-mai.

    2. Det står ingenting i ILO- konvensjon nr. 169 om «fritt informert samtykke»( som er en forskjønnende omskrivning av kravet om vetorett).
    Det er trist at når Naturvernforbundet argumenterer mot utbygging av vindmøller så holder organisasjonen seg med uholdbare argumenter.

    • Svar til Jarle Hellesvik

      Hellesvik skriv:
      «FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter beskjeftiger seg ikke med «urfolksspørsmål».»

      Kommentar:
      Dette er feil. Konvensjonen gjeld sivile og politiske rettar generelt, også for urfolk. Artikkel 27 gjeld etniske, religiøse og språklige minoritetar, og urfolk er som regel etnisk og språklig minoritet i dei einskilde landa. Artikkelen og konvensjonen gjeld difor for urfolk, sjølv om den også gjeld for andre minoritetar.

      Hellesvik skriv:
      «Det vises til artikkel 27. Der heter det at «I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.»
      Artikkelen er altså opptatt av kulturelle religiøse og språklige rettigheter til religiøse-, etniske- og språklige minoriteter.
      Påstanden om at denne artikkelen også innbefatter næringsinteresser/økonomiske interesser finnes det altså ikke belegg for å hevde.»

      Kommentar:
      Føresetnaden for å kunne ivareta ein kultur er at det er mogleg å dyrke denne i det området der kulturen har sitt opphav og livsgrunnlag. Reindrift er både kultur og næring. For å oppretthalde reindrifta som kultur må ein oppretthalde reindrifta som næring. Dette er ei alminneleg juridisk oppfatning av denne artikkelen, og slik har han blitt brukt i mange saker i Noreg og andre land.

      Hellesvik skriv:
      «Påstanden er i tillegg omstridt også i juridiske kretser. En av dem som er regnet som en av våre aller fremste folkerettseksperter i norsk etterkrigshistorie, professor dr. juris Carl August Fleischer, har bestridt det synet som Naturvernforbundet fremmer når det gjelder forståelsen av innholdet i artikkel 27 i SP. Fleischer kom inn på dette, i et foredrag på et folkemøte i 2007, i Alta. Han har bestridt dette også i andre sammenhenger.
      …..»

      Kommentar:
      Fleischer er ein av få juristar som stør synet om at samar ikkje er urfolk og dermed ikkje skal ha noko juridisk vern. Eg vil minne om at samane er godkjende som urfolk i Noreg, og har urfolksrettar i følgje dette. Tolkinga/ påstanden vår er basert på dette grunnlaget.

      Hellesvik skriv:
      «Det står ingenting i ILO- konvensjon nr. 169 om «fritt informert samtykke»( som er en forskjønnende omskrivning av kravet om vetorett).»

      Kommentar:
      Dette stemmer ikkje. Det står om fritt informert samtykke i Art 16. Det blir her brukt i samband med flytting frå områda der urfolka lever, men for nomadiserande folk må det også reknast å gjelde for årstidsbuplassar og årstidsbeite for dyra. I dette tilfellet kan ikkje reindriftssamar tvingast bort frå område som er naudsynte for å oppretthalda næringa og kulturen deira.
      I innlegget vårt er det vist til ILO-konvensjon 169. Vi kunne gjort det meir presist ved å vise til FNs urfolkserklæring av 2007, der spørsmålet om fritt og informert samtykker er utvikla vidare.

      Her føler eg behov for ein meir omfattande gjennomgang av innhaldet i erklæringa, som uttrykker dette presist.

      I FNs urfolkserklæring står det:
      Artikkel 10
      Urfolk skal ikke flyttes med makt fra eget landområde eller territorium. Flytting kan ikke finne sted uten vedkommende urfolks frie og informerte forhåndssamtykke, og først etter at det er avtalt en rettferdig og rimelig erstatning, om mulig med adgang til å vende tilbake.

      Artikkel 11
      1. Urfolk har rett til å praktisere og gjenopplive sine kulturelle skikker og tradisjoner. Dette omfatter retten til å bevare, verne og videreutvikle tidligere, nåværende og fremtidige kulturuttrykk, som arkeologiske og historiske steder, artefakter, mønstre, seremonier, teknologier, bildende og utøvende kunst samt litteratur.
      2. Statene skal gjennom effektive ordninger, for eksempel i form av gjenoppretting, utformet i samarbeid med vedkommende urfolk, sørge for avhjelping for eiendom av kulturell, intellektuell, religiøs eller åndelig art som urfolk er fratatt uten deres frie og informerte forhåndssamtykke, eller som er fratatt dem i strid med deres lover, sedvaner og tradisjoner.

      Artikkel 19
      Statene skal i god tro konsultere og samarbeide med vedkommende urfolk gjennom deres egne representative institusjoner for å oppnå deres frie og informerte forhåndssamtykke før vedtakelse og gjennomføring av lover eller administrative tiltak som kan berøre dem.

      Artikkel 28
      1. Urfolk har rett til avhjelping, for eksempel i form av gjenoppretting eller, dersom dette ikke er mulig, en rettferdig og rimelig erstatning, for de landområder, territorier og ressurser de tradisjonelt har eid eller på annen måte har befolket eller brukt, og som er blitt konfiskert, fratatt dem, okkupert, brukt eller påført skade uten deres frie og informerte forhåndssamtykke.
      2. Med mindre vedkommende folk på annet vis og på fritt grunnlag har gitt sitt samtykke, skal erstatning ytes i form av landområder, territorier og ressurser av samme kvalitet og med samme størrelse og rettslige status, eller i form av økonomisk erstatning eller annen passende godtgjøring.

      1. Urfolk har rett til å fastsette og utforme prioriteringer og strategier med henblikk på å utvikle eller bruke egne landområder eller territorier og andre ressurser.
      2. Statene skal i god tro konsultere og samarbeide med vedkommende urfolk gjennom deres egne representative institusjoner for å oppnå deres frie og informerte forhåndssamtykke før det eventuelt gis tillatelse til prosjekter som berører deres landområder eller territorier og andre ressurser, særlig ved utbygging, utnyttelse eller utvinning av mineral-, vann- eller andre ressurser.

      Til avslutning håper eg at Hellesvik tek del i diskusjonen om det er rett at Fosen vindkraft og tilsvarande vindkraftanlegg bør bli bygget eller ikkje, og ikkje gjera det til ein debatt om samiske rettar som urfolk.

      • Ei setning vart uklar i svaret mitt. Eg skreiv:
        «Fleischer er ein av få juristar som stør synet om at samar ikkje er urfolk og dermed ikkje skal ha noko juridisk vern.»
        Det skal sjølvsagt stå:
        «Fleischer er ein av få juristar som stør synet om at samar ikkje er urfolk og dermed ikkje skal ha noko juridisk vern uttrykt gjennom urfolksrettar».

      • Mads Løkeland skriver: “FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter beskjeftiger seg ikke med «urfolksspørsmål».” Kommentar: Dette er feil. Konvensjonen gjeld sivile og politiske rettar generelt, også for urfolk. Artikkel 27 gjeld etniske, religiøse og språklige minoritetar, og urfolk er som regel etnisk og språklig minoritet i dei einskilde landa. Artikkelen og konvensjonen gjeld difor for urfolk, sjølv om den også gjeld for andre minoritetar.»

        Min kommentar til dette er: Det at SP beskjeftiger seg med nevnte minoriteter og det at «urfolk» kan tilhøre en etniske minoritet, fører ikke til at SP beskjeftiger seg med urfolksspørsmål. Om SP forholder seg til et aktuelt «urfolk» gjør konvenjonen det fordi at det aktuelle «urfolket» er en etnisk minoritet. Løkeland sin betraktning inneholder derfor en logisk svikt.

        Mads Løkeland skriver videre at «Føresetnaden for å kunne ivareta ein kultur er at det er mogleg å dyrke denne i det området der kulturen har sitt opphav og livsgrunnlag. Reindrift er både kultur og næring. For å oppretthalde reindrifta som kultur må ein oppretthalde reindrifta som næring. Dette er ei alminneleg juridisk oppfatning av denne artikkelen, og slik har han blitt brukt i mange saker i Noreg og andre land.»

        Min merknad til dette er: Dersom FN hadde ment at artikkel 27 i SP også skulle ha innbefattet næringsspørsmål/økonomiske spørsmål, så hadde dette selvsagt blitt skrevet inn i konvensjonen. Dessuten: Dersom en i Norge innfører den forståelse at ikke bare etniske, men også språklige og religiøse minoriteter (og de finnes det mange av i Norge i dag) skal kunne trekke inn en slik forståelse av artikkel 27 som Naturvernforbundet forfekter, vil vi få en svært så interessant juridisk situasjon i Norge.

        Løkeland skriver at «Fleischer er ein av få juristar som stør synet om at samar ikkje er urfolk og dermed ikkje skal ha noko juridisk vern.»

        Mitt sitat fra Fleischer dreier seg ikke om samene kan ansees som et «urfolk» eller ikke ( Jeg forutsetter her at når Naturvernforbundet omtaler samene i Norge for å være et urfolk, så er det fordi organisasjonen mener at samene tilfredsstiller de betingelsene som er satt i ILO konvensjon nr 169 for å kunne kreve beskyttelse av innholdet i denne konvensjonen.) men om artikkel 27 i SP også omfatter økonomiske/næringsmessige forhold.

        Løkeland skriver at «Det står om fritt informert samtykke i Art 16. Det blir her brukt i samband med flytting frå områda der urfolka lever, men for nomadiserande folk må det også reknast å gjelde for årstidsbuplassar og årstidsbeite for dyra. I dette tilfellet kan ikkje reindriftssamar tvingast bort frå område som er naudsynte for å oppretthalda næringa og kulturen deira.»

        Dette er første del av artikkel 16»
        «1. Med de begrensninger som finnes i de følgende bestemmelsene i denne artikkel, skal vedkommende folk ikke flyttes fra landområder der de lever.
        2. Når flytting av disse folk anses nødvendig som ekstraordinært tiltak, skal slik forflytting bare finne sted etter at de har avgitt et fritt og informert samtykke. Dersom deres samtykke ikke kan oppnås, skal slik forflytting bare finne sted i samsvar med hensiktsmessige prosedyrer fastsatt i nasjonal lovgivning og forskrifter, inkludert offentlige høringer når det er aktuelt, der vedkommende folk er sikret reell representasjon.»

        Vi ser her at kravet om vetorett («fritt informert samtykke») ikke er reelle, for det står vitterlig at «Dersom deres samtykke ikke kan oppnås, skal slik forflytting bare finne sted i samsvar med hensiktsmessige prosedyrer fastsatt i nasjonal lovgivning og forskrifter, inkludert offentlige høringer når det er aktuelt, der vedkommende folk er sikret reell representasjon.»

        Løkeland viser til «FNs urfolkserklæring» hvis autoritative tittle er «The United Nations Declaration on the Rights of Indigenous peoples»

        Det finnes ikke noen informasjon i denne erklæringen om hvem disse “indigenous peoples” -innfødte folk- er (Minst 95% av verdens befolkning er innfødte folk, dvs. menneskene er født i det landet de bor i.) Årsaken til dette er at FNs medlemsland ikke ble enige om hva som skulle være en nærmere beskrivelse av kjennetegnene til disse «indigenous peoples.») Å oversette «indigenous peoples» i denne erklæringen til urfolk er derfor grovt misvisende og villedende.

        Dessuten: En erklæring er ikke juridisk bindene for et medlemsland.

        Jeg har skrevet ei bok som heter «Samer og samepolitikk». Der drøfter jeg dette og mer til utførlig. Boka fås kjøpt i bokhandel og på nett hos Kolofon forlag. Boka kan også kjøpes som e-bok. Jeg anbefaler Løkeland til å lese denne boka. Boka går løs på mange myter og vrangforestillinger knyttet til samepolitikken.

        • Det er berre å slå fast at Hellesvik er usamd med oss (og med det offisielle Noreg, og med FN) når det gjeld urfolksrettar for samane.
          For nokre av vindkraftanlegga til Fosen Vind er nedbygging av samiske reindriftsområde eit viktig spørsmål for samane og for oss, men ikkje for Hellesvik.
          Det er nok av andre grunnar til å gå mot vindkraftanlegga, og det er viktig å vinne den kampen. Eg håper vi kan fokusere på ein felles strid mot vindkraftanlegga, i staden for å lage ein hovuddiskusjon rundt eit argument der vi er usamde.

          Hellesvik skriv:
          «Jeg har aldri hatt sansen for bygging av vindmøller i Norge, heller ikke den gangen da jeg var leder i Naturvernforbundet i Finnmark.»

          For å spørje heilt konkret, kan eg tolke dette slik at du er motstandar av vindindustriprosjektet på Fosen, Snillfjord og Hitra og vil bruke krefter på å bidra til å stanse dette og andre vindkraftprosjekt i norsk natur?

      • Jeg har aldri hatt sansen for bygging av vindmøller i Norge, heller ikke den gangen da jeg var leder i Naturvernforbundet i Finnmark.

  6. Det er dessverre ikke første gangen enkelte innen naturvernforbundet argumenterer på denne måten, spesielt inne areal og artsfredningsaker . Det får noen av oss til å lure på hvem Naturvernforbundet egentlig representerer slike ganger.

  7. Menneskerettigheter og urfolksrettigheter krever litt grunnleggende folkeopplysningsaktivitet i denne saken: NIM er – Norsk nasjonal institusjon for menneskerettigheter opprettet ved lov av 22. mai 2015 nr. 33. Petter Wille er utnevnt av Stortinget som direktør, og Galdu med Laila Susanne Vars ble innlemmet i NIM 01.01.2017. Se: https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2015-04-30-1913 I vår ble NIM sin første årsmelding levert formelt til Stortinget: – Melding for året 2016 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.
    Dokument 6 (2016-2017), Her link til hele årsmeldingen: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/dokumentserien/2016-2017/dok6-201617.pdf

    I kap. om urfolk skriver NIM: «I 2016 ble samenes rettigheter satt på dagsordenen i flere omganger. Blant annet er samiske språkrettigheter til behandling hos lovgiver, og i domstolene har ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter vært et tema. Økt etablering av ny industri i nordområdene aktualiserer også spørsmål om ivaretakelse av samenes rettigheter.» Videre: «Samene har et særlig vern gjennom Grunnloven § 108, som sammen med ILOs konvensjon nr. 169 om urfolk, understreker samenes status som urfolk. Videre er FNs Urfolkserklæring et viktig instrument for å sikre gjennomføringen av urfolks menneskerettigheter nasjonalt. Også sentrale FN-konvensjoner som FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter er viktig for vernet av samenes rettigheter.»

    Og enda et sitat fra NIM sin årsmelding side 35: «De fleste større naturinngrepssaker behandles etter egne konsesjonslover og prosedyrer, hvor det forutsettes at menneskerettslige vurderinger gjøres i alle ledd før endelige vedtak om naturinngrep som kan medføre krenkelser av samenes menneskerettigheter, treffes. Det er en forutsetning at nasjonalt lovverk inkorporerer internasjonale urfolksstandarder og operasjonaliserer disse i myndighetenes forvaltningspraksis. Det er en rekke eksempler på konsesjons behandlinger av søknader om vindkraft, miljøfarlig utslipp og mineralvirksomhet hvor samenes menneskerettigheter aktualiseres. Særlig reindrift og tradisjonelle samiske næringer kan komme i konflikt med industrinæringen.

    Folkeretten oppstiller en grense for hvilke typer inngrep som kan gjøres i naturgrunnlaget for urfolks kultur. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 fastslår en rett til kulturutøvelse, som gjelder for samiske individer i Norge. Norge er forpliktet til å sikre at denne rettigheten ikke krenkes. FNs menneskerettighetskomités praksis legger til grunn at myndighetene må sikre at urfolk konsulteres og at deres interesser vurderes i denne typen saker. Videre skal virkningen av flere inngrep som har negativ konsekvens, eksempelvis for samisk reindrift i et konkret område, vurderes samlet. Selv om ett og ett inngrep hver for seg ikke nødvendigvis medfører krenkelse av artikkel 27, vil flere tiltak i samme område – kumulativt sett – kunne føre til krenkelse.

    Illustrerende i så måte er Olje- og energidepartementets vedtak om ikke å innvilge konsesjon til vindkraftanlegg ved Kalvvatnan. Saken er enestående i norsk forvaltningspraksis, idet drøftelsen er forankret i FNs konvensjon om
    sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Departementet vurderte den planlagte utbyggingen opp mot vernet folkeretten oppstiller for urfolks kulturutøvelse, og la blant annet vekt på at to reinbeitedistrikter som benyttet området allerede var sterkt berørt av andre inngrep, slik at summen av inngrep ville medføre fare for at reindriften ikke kunne opprettholdes som i dag. Departementet la også til grunn at dersom det er berettiget tvil om et tiltak kan gjennomføres innenfor folkerettens materielle urfolksvern, kan ikke ordinære samfunnsmessige avveininger legges til grunn. Hensynet til urfolksrettigheter må gå foran tiltak som ellers kunne hatt en positiv samfunnsmessig verdi, og staten har ingen såkalt skjønnsmargin.»

    Noen synes vel det er tungt å fordøye at Naturvernforbundet viser til NIM sine definisjoner og argumentasjon – som i korte trekk betyr at samene i Norge er beskyttet av internasjonale menneskerettigheter – også ved arealinngrep som vindindustri. Selvsagt står det en hver debattant fritt til å være uenig med NIM sine offisielle definisjoner av ulike begrep og konvensjoner, og at NIM skal kontrollere at det ikke utøves menneskerettighetsbrudd i Norge.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.