Borgerlønn og permanent fattigdom

Deler av venstresida og ikke minst «grønne» folk har falt for tanken om innføring av «borgerlønn» (engelsk: “Universal Basic Income” – UBI).

MDG vil utrede å erstatte dagens velferds- og trygdeytelser med borgerlønn, skriver Aftenposten.

Nasjonal talsmann for MDG, stortingsrepresentant Rasmus Hansson, beskriver en ordning som «sikrer alle en minimumsinntekt» når det blir mangel på jobber på grunn av økt bruk av roboter og økt digitalisering.

I Finland blir det eksperimentert med statlig borgerlønn.

Borgerlønn – en befriende utopi,
skrev Werner Christie MathisenRadikal portal i 2015.

«Borgerlønnen kan i dette henseendet betraktes som betryggende: Den vil langt på vei gi alle en mulighet til å realisere sine egne utopier. Er man villig til å avfinne seg med et moderat forbruk, kan man leve ut sin personlige versjon av det gode liv uten å måtte selge sin arbeidskraft.»

«Borgerlønn bygger på et positivt menneskesyn, der folk kan få sine basisbehov som mennesker dekket via denne inntektsgarantien.»

Dette skrev Rødt Arendal i sitt valgprogram 2015-2019.

Mon det. For dem som har slike drømmer, kunne det være en idé å se på hva milliardærene i Silicon Valley tenker om dette. I Current Affairs skriver Julianne Tveten og Paul Blest om dette:

A number of tech entrepreneurs have begun to publicly endorse it. Mark Zuckerberg has publicly signed on. And Y Combinator, the most prestigious and obnoxious of the Silicon Valley startup incubators, announced it would launch a local universal basic-income pilot program, giving monthly disbursements of $1,000 to $2,000 to 100 families throughout Oakland and seeing what happens after six months or a year.

That Silicon Valley—home of the callous libertarian billionaire—has come to embrace what’s traditionally viewed as a principle of leftist origin may seem contradictory. Why would a hotbed of private enterprise suddenly latch onto something that sounds an awful lot like socialism?

Og forfatterne svarer med å vise til hvordan Silicon Valley er kategorisk anti-fagbevegelse og  tilhengere av å kutte offentlige utgifter. Ved robotisering av samfunnet som nå kommer i stadig større tempo, vil også stadig flere folk bli overflødige sett fra kapitalens perspektiv.

Hva kan vel da være bedre fra dette synspunktet enn å dumpe disse «overflødige» på en såkalt borgerlønn? Da vil de være frigjort, ikke bare fra jobb, men fra tilknytning til et arbeidsfellesskap, og overlatt til en permanent fattigdom på en «borgerlønn» som vilkårlig kan styres mot eksistensminium. Og trygde- og velferdsrettigheter vil gå samme veien.

Dette har «progressive» milliardærer som Mark Zuckerberg forstått, men det hadde kanskje vært lurt om folk på venstresida våknet fra sine drømmer om sosialistisk utopi under kapitalismen?

  76 kommentarer til “Borgerlønn og permanent fattigdom

  1. Claudia
    17. juli 2017 klokka 08:27

    Hovedpoenget med en borgerlønn er å frigjøre konseptet “jobb” fra de enkelte som slaver, og fra unyttig arbeid som gavner noen få. Det er som vi vet en rekke forskjellige former for “arbeid” – fra å være hjemme med små eller uføre/eldre, til politisk arbeid eller organisasjonsarbeid.
    En borgerlønn avvikler det tunge byråkratiet i velferdsstatens NAV, og gir en solid utbetaling hver måned uansett hva vedkommende gjør fra før. Så selvom du tjener ti kroner eller ti millioner i måndten skal du ha dette beløpet.

    Det drøftes om det skal være tilknyttet statsborgerskap slik at incitamentet for andre land og følge opp. I dag er Ubetinget borgerlønn på plass på Hawaii, i deler av Nederland, i ti stater i USA, Canada, Brasil har bestemt at de skal innføre dette, men har åpenbart problemer med gjennomføringen og Namibia (der det var to piloter på tidlig 20-tallet) har bestemt at det skal bli nasjonalt fra 2018. Finland kjører noen piloter og Borgerlønn BIEN Norge blir stadig kontaktet av folk som ønsker å forske på hva dette vil bety i et land som Norge.

    Borgerønnen vil kunne legge press på såkalt “bullshitsjobs” og gi de virkelig viktige arbeidsplassene som omsorg/barnehage/helse renovasjon et lønnsløft, siden de blir NØDVENDIGE og dårlig betalt arbeid ikke vil “lønne seg” på samme måte som før. Jeg ser ikke helt hvordan dette vil gjøre noen til “permanent fattige” ? Det er bred enighet at dersom en grunnlønn skal innføres skal den være høy nok slik at det ikke bli en erstatning for sosialstønad. I Norge ser vi for oss et sted mellom 2 og 2,5G hver måned – altså 16-18500 kr. utbetalt. Det er også åpenbart for oss som er interessert i denne økonomiske reformen, at mennesker med ekstra behov for økonomisk støtte skal beholde disse trygdene. Det viktigste er at folk skal få FRIHET til å velge livene sine utifra noe annet enn et økonmisk jag.

    Kjøpekraften vil sikres da det vil være penger i omløp til alle. Synes som om Steigan kan han misforstått -dette er ikke en venstre-høyre akse i det politiske bildet, men snarere noe for alle sider. Det har blitt argument for innføring av en slik ordning. I dag er Universal Basic Income på forskningsnivå i FN og EU.

    I det siste har det blitt drøftet om digital valuta kan være en løsning for å fristille disse utbetalingene fra statssystem, Dette er noe jeg personlig synes er veldig interessant. Se gjerne hva Russisk eksperten Waage sier om BL. : http://www.dagsavisen.no/helg-nye-inntrykk/portrett/mannen-som-elsket-russland-1.993526?paywall=true

    og litt om hva en Borgerlønn er:
    http://basicincome.org/basic-income/

    Mvh

    • jostein Bjørkmo
      17. juli 2017 klokka 14:10

      “Borgerønnen vil kunne legge press på såkalt “bullshitsjobs” og gi de virkelig viktige arbeidsplassene som omsorg/barnehage/helse renovasjon et lønnsløft, siden de blir NØDVENDIGE og dårlig betalt arbeid ikke vil “lønne seg” på samme måte som før”

      Du tror ikke utlendinger f eks fra østblokkland da vil besette disse jobbene? En Ukrainer med 50 000 i året her vil selv bli millionær i hjemlandet. Det er nok vanskelig å forestille seg?

      • Anders
        17. juli 2017 klokka 14:50

        “En Ukrainer med 50 000 i året her vil selv bli millionær i hjemlandet.”

        Og hvordan blir dette verre av å gi norske arbeidstakere mer forhandlingsmakt?

        • jostein Bjørkmo
          18. juli 2017 klokka 21:48

          Les nøye gjennom det jeg skrev en gang til og ikke tilegn meg noe jeg ikke har hevdet.Vi snakker om sosial dumping i det offentliges regi. Må det gå så langt at alle de norske arbeidsplassene forsvinner før dere sanser at det er et problem?

      • Kornelia
        18. juli 2017 klokka 13:51

        En ukrainer med 50 000 i lønn her vil ikke være millionær i hjemlandet. En ukrainer tjener rundt 150 000 i året i hjemlandet i snitt.

        • jostein Bjørkmo
          18. juli 2017 klokka 21:44

          Nåmå du slutte å lyve

        • Teo
          19. juli 2017 klokka 15:01

          Hvor har du det fra? Har familie som bor i chernigovsk 50km fra chernobyl. Dem sier vanlig gjennomsnittlig inntekt ligger på rundt 1500kr mnd .. det var for et par år siden og kan ikke skjønne at årsinntekta skal være gått opp 10x på et pr år

  2. K.K
    17. juli 2017 klokka 09:19

    Min forlengs siden avdøde far, som for øvrig sannsynligvis var behørig registrert av “overvåkingen” pga ma abonnent av “sovjettytt”, sa følgende for flere tiår siden; “samfunnet kommer i fremtiden å bestå av to grupper mennesker-; de som har arbeid og de som ikke har”. Å innføre “borgerlønn” er å sette full fart inn i en slik situasjon. Som min kone sa det så treffene så sent som i går: hvorfor ikke heller sette arbeidstiden ned til 6 timer dersom teknologien er kommet så langt at det ikke er plass til alle i arbeidsmarkedet.

    Var forresten i Nord-Korea på vårparten. I den forbindelse besøkte vi en “institusjon” for folk med ulike funksjonshemninger-, fra blind- og hørselshemninger til andre fysiske “skavanker” . I samtaler med ledere og andre på institusjonen ble det tydelig klargjort at dette var mennesker som utførte arbeid etter evne, og ikke ble oppfattet som anstaltpasienter. Det var tydelig at beboerne utviste glede av å kunne bidra til fellesskapet. Denne gleden har vi fjernet, eller er i ferd med å fjerne fra store deler av befolkningen.

    • Anders
      17. juli 2017 klokka 14:27

      “hvorfor ikke heller sette arbeidstiden ned til 6 timer dersom teknologien er kommet så langt at det ikke er plass til alle i arbeidsmarkedet.”

      Det ene utelukker ikke det andre. Det er dog mye som tyder på at borgerlønn vil bidra til at folk kan jobbe den tiden de selv ønsker, uten å være bundet av et magisk tall valgt av tilfeldig sittende politikere. Hva med og ikke dele opp arbeidere i to klasser: “de som jobber så mye vi liker” og “de som ikke jobber nok” og deretter favorisere førstnevnte med lovbestemte fordeler?

      • Nils Ivar Tenmann
        18. juli 2017 klokka 08:08

        Det finns ikke någon tid på dygnet du ikke är gör något för din egen å andras skyll så länge du lever. Sover du, så gör du det; omsätter näringstillförseln, drömmer maror å löser problem og tillverkar möjligen en omnipotent verksamhetslust eller blott en å samma repitativa möda som blott “arbetskraft”.

        “De som jobber så mye vi liker” jobber i många fall så mye med onödige ting, så till den grad att de försummar det mesta av nödvändig verksamhet, mener många av “de som ikke jobbar nok” med det “onödvändige” men ellers nokk med det “nödvändige” för både egen del og de andra, som jobber så mye med det “vi” de vill og liker… men ikke nok med det “vi” de ikke liker, vilka gör allt det nödvändige, som de själva ikke gidder… eller finner ikke anstår personer med deras börd, utdanning og den status “vi” har som äger så mye “ansvar” för allt å alle “som inte ikke jobbar nok.”

        En generell basinkomst för alla en var är “begynnelsen” till att var å en må lära sig att på egen måte rydde foran egen dörr. Det är en gåva av ansvar som svarar an till allas barn från alla åldringar – givetvis från början.

        • Anders
          18. juli 2017 klokka 09:09

          Med “vi” så mener jeg staten og med de to gruppene så mener jeg statens forskjellsbehandling på fulltidsarbeidere og deltidsarbeidere, uavhengig av om fulltid er 6 eller 7.5 time. Med arbeid siktet jeg spesielt til lønnsarbeid.

        • ⒶF
          18. juli 2017 klokka 13:04

          Dette er himmelsk musikk og høystemt poesi. Men NIT … Hysj! Ikke kall det “en gave av ansvar”, det kan høres skummelt ut for de fryktsommelige blant oss. Kall det “en gave av frihet“. Akkurat det samme, men det kan de få finne ut etter hvert.

          • ⒶF
            18. juli 2017 klokka 13:12

            Ps:
            Får folk vite at frihet er et lass med ansvar, vil mange antakelig ikke ha det i det hele tatt. De kommer til å peke på hverandre og si i kor: “Jeg kunne alltids tenkt meg frihet selv, men kan aldri tenke meg at han der tåler det, så det får vi prøve å unngå”.

  3. Fredrik
    17. juli 2017 klokka 09:21

    Borgerlønnen??
    Det er vel ikke annet enn et nytt ord for trygd.

    • Nils Ivar Tenmann
      17. juli 2017 klokka 14:06

      Jovisst är borgerlönn eller basinkomst ett annat ord för tanken bakom “trygd”… i dess konsekvens og inte bara det… utan oxå en permanent anställningsbefrielse som utgångspunkt för tanken på en rörelse för og av “fritt associerade (re-)producenter” = proletärer…

      En arbeidsledig/arbetslös kommunist är idag mer mödosamt verksam med tvånget att bli ansatt/anställd som löneslav än på 60-70-talet, då jag slavade mot lön för mödan som mest mellan varven av arbeidsledighet/arbetslöshet. Lagen om “den som inte arbetar ska heller inte äta” lever många gott av utan någon annan nämnvärd möda till “arbete” än att se till att andra; direktörerna och deras underhuggare; liktorer å byråkrater, politiker å ombudsmän bemödar sig, att se till så att alla övriga löneslavar följer lagen och utan knyst arbetar som om de vore robotar å ikke kommunister.

      Idag har jag blivit arbetsgivande “pensionär” som in i det sista väljer att ikke köpa den omsorg ofärdens samfund har till salu på sjukhusens industrierade reparation av den ännu gångbara arbetskraften. Utan svartjobb skulle jag snart vara stendöd. Vänner till mig förtäljer att robotskij, (löneslavarna), på sjukhusen idag av skam stämplar ut sin arbetstid innan de verkligen kan ta sig an en omsorg för patienten som de kommunistiska varelser de i grunden är… “eftersom” det finns kollektivavtal som föreskriver hur mycket övertid en robot får verka (vitt) per månad… således är sjukhusindustrin full av kommunister som fullgör sitt kommunistiska värv svart… på sin “fritid”… utan någon som helst annan ersättning än sitt kommunistiska kall.

      Basinkomstreformen är självfallet både en utopi och en dystopi… på väg… att verkligen bli fallet… fullt i jämförelse med den klasskompromiss som lade grunden för utopin/dystopin om “välfärdsmodellens” trygd i ett alltmer varufetischerat och utbrett löneslaveri.

      I Sverige tycks reformen avlägsen enär den här maskeras i tal om “nödvändiga reformer” som mest liknar en återgång till forna tiders “lösdriverilagar”, förhöjd pensionsålder, låglöna(n)de service-jobb (åt förslavade latmaskarna som inte längre kan “lägga sitt livspuzzel” själva utan robotar… på grund av att de tror; att maktens kunskap är det samma som kunskapens makt)… Det mesta av basinkomstreformens skatteunderlag kommer förövrigt maskeras av den medborgarlön som åtgår till återuppbyggnaden och försörjningen av den värnpliktsarmé som ska stå redo NATOs krigsmaskin.

      Det är ju klart att många kapitalister räknar på skatten för en växande improduktiv byråkrati i jämförelse med skatten för en allmän “dra-åt-helvete-peng”… men det gör uppenbart omvänt også många i den s.k. “tillitsvalte” kåren av faglige og poltiske “ombudsmän”… för att inte tala om alla ideologer og demogoger som kallar sig “journalister”.

      Alla som ikke propagerar för införandet av en generell basinkomst är i praktiken bara halvkommunister – typ Jesus – hälften Gud å hälften kommunist, oavsett om de sen målar sig i gamla brune, blå, gröne eller röde ordalag.

      Kravet på en allmän generell basinkomst… är en frigörande tanke – det är allt og inte så lite bara det.

  4. 17. juli 2017 klokka 09:38

    Borgerlønn er ment som et sikkerhetsgulv som en gang for alle skal utrydde fattigdom og erstatte velferds-byråkrati. Beløpet skal gå i takt med fattigdomsgrensen slik at alle har råd til tak over hodet, mat, rent og varmt vann, klær og annet livsnødvendig. Det er et nødvendig steg om man ser for seg en type “Star Trek” sivilisasjon der du har det du trenger i et rikt samfunn der maskiner gjør stort sett alt repetitivt arbeid som utvinning, dyrking, produksjon og transport. Borgerlønn gir DEG muligheten til å utdanne deg videre, ta flere deltidsjobber, fokusere på musikken, kunst, oppfinnelsen eller bedriften din før du og ditt produkt er klar for markedet. Om borgerlønn er på det nivået du ønsker å bli av livsfilosofiske grunner, så velger du det selv. Borgerlønn gir deg makt til å si NEI, og det gir deg makt til å velge lykke fremfor overlevelse.

    • Fredrik
      17. juli 2017 klokka 12:44

      Er ikke dette naiv ønsketenkning?
      Hvor skal pengene komme fra?
      Borgerlønn er et blindspor. Ren utopi.
      Da er det bedre å kjempe for bedre trygdeoriger.

      • Nils Ivar Tenmann
        17. juli 2017 klokka 14:10

        Pengarna kommer från tyckeriet.

        • ragnhild
          17. juli 2017 klokka 17:08

          Du mener vel “tryckeriet”, dvs. ut av løse luften – og avhengig av tryckerisjefen(e). Vi får kanskje forberede oss på disse iflg. dem selv gode påfunn i dette allerede sosiopatenes NWO. De vet jo best hva folket (kveget som blir vår nye betegnelse) har behov for I Sovjetunionen var iflg. diplomat var ikke begrepet “innsekter” ukjent.
          Å skjelne til et samfunn i oppløsning; dekadense, og kapitalkreftenes absolutt manglende måtehold og evne til å se utover seg selv – bortsett fra budsjettet for krigføring (der finnes ingen grenser, ingen nyanser det være seg mot enkeltindivider, grupper og land) – det kan ikke engang MDG se for seg. Hadde de det gjort så ville de kanskje skynde seg hva remmer og tøy kunne holde, og kreve forandring av et nytt slag, enn dette som kun verdens 1% formue-innsamlerne kunne like å smake på, motivert som de er til enda mer inntjening og ønsker om fortsatt å kunne drive sin menneskeforaktende virksomhet. Død har alltid fulgt i deres fotspor via krig og slaveri.

          Spar meg for også dette narrespillet.

      • Anders
        17. juli 2017 klokka 14:33

        “Er ikke dette naiv ønsketenkning?”

        Nei, hvorfor er det det?

        “Hvor skal pengene komme fra?”

        Hvor kommer pengene til trygdeordningen fra? Kostnaden ved borgerlønnen er netto-verdien som blir overført, ikke brutto-verdien av lønna ganger antall mennesker i landet.

        “Borgerlønn er et blindspor. Ren utopi.
        Da er det bedre å kjempe for bedre trygdeoriger.”

        Du mangler argumenter.

      • ⒶF
        17. juli 2017 klokka 19:50

        Jeg vil også ha bedre trygdeorgier.

      • Bjørn Erik Nordås
        17. juli 2017 klokka 21:11

        NAV sitt budsjett for 2014 var 420 mrd. som inkluderer lønn til ansatte og drift av bygninger. Hvis man deler det ut til 5,2 mill nordmenn likt blir det 7.660 kr per mnd. Men om man feks har negativ skatt som fordelingsmodell og sier at de som tjener over si 2-300.000 ikke lenger trenger borgerlønn, så er det minst halvparten som vil beholde jobbene sine og flere som vil gå inn i deltidsstillinger slik at behovet for borgerlønn avtar. Om vi tar 50% av befolkningen på KUN borgerlønn så er det 15.320 kr per pers per mnd. Om 25% skulle velge å leve på borgerlønn så hadde det blitt 30.640 kr pr mnd per pers. Det viser potensiale og det viser at det ikke er naivt å tro at man kan få det til hvis borgerlønn avskaffer medteparten av trygdeordningene og alle driftsutgiftene det medfører. Idag er 9,5% av befolkningen uføre og 5% arbeidsledige. Skulle vi fordelt NAV pengene på de så er det mer enn nok bare i NAV budsjettet til å støtte en automatisk behovsprøvd borgerlønn. Det viser hvertfall potensiale. (Har ikke tatt med antall NAV arbeidere som evt blir arbeidsledige da 😉 )

  5. Ludvig Kvandal
    17. juli 2017 klokka 11:00

    I dårleg tider kan ei eventuell borgarløn bli redusert, og mottakarane har ingen forhandlingsrett.Da er 6- timar dagen langt å foretrekke. Det aukar til og med produktiviteten!

    • Nils Ivar Tenmann
      17. juli 2017 klokka 14:26

      Ja, sänkt arbetstid är möjligen den mer s.k. “realistiska” sidan av utopin/dystopin… men så särdeles antikapitalistisk og tanke-frigörande är knappast realismen… og vilken produktivitet ska vi enas om att öka… viss vi inte utgår ifrån att vi per definition är oenige?

    • Anders
      17. juli 2017 klokka 14:38

      I dårlige tider kan og blir også trygdeordningene redusert.

      6-timers dag eller borgerlønn står ikke i noe motsetningsforhold. Det er løsninger på to helt forskjellige problemer. 6-timers dagen er et forsøk på å fordele den totale arbeidsmengden bedre blant arbeiderne. Borgerlønn er et forsøk på løse problemene ved behovsprøvd arbeidsledighet.

  6. SG
    17. juli 2017 klokka 11:47

    Jeg var lenge en tilhenger av borgerlønn. Men det var da jeg trodde på Staten. Men å tro på staten som den Store Omfordeler, den Stor Barnepike, eller Store Bror er et maktbedrag. Det vi trenger er et fritt pengesystem der ikke alle penger er en permanent inntektskilde for gjeldseierne. Merk at jeg sier gjeldseiere og ikke kapitaleiere. Det finnes ikke penger, kun gjeld. Og en snyltende klasse tjener penger på denne gjelden som lages ut av ingenting.

    Med borgerlønn vil de rike elitene sørge for at folk har nok til å leve, og ikke gjøre opprør. Gi folket gratis media så vet de hva de skal tenke og stemme. Og bomb litt her og der så vi skjønner at de passer på oss (og hvorfor så mye av skatten skal brukes til våpen og krig). Forby kontanter, for de vil kontrollere alt vi gjør. Nei, borgerlønn er bare enda et ledd i det toppstyrte samfunn som er under utvikling. Naivt!

    • Nils Ivar Tenmann
      17. juli 2017 klokka 14:34

      Ingen kan lära någon annan (något) genom att tala om hur det är, men alla kan lära sig… og visa det.

    • Anders
      17. juli 2017 klokka 14:45

      Borgerlønn er et alternativ til de behovsprøvde trygdesystemene vi har nå. Disse systemene som gir staten makt til å kontrollere og diktere oppførselen til bl.a. arbeidsledige. “Stå opp om morran”, “fortell oss hvor du er til en hver tid”, “ikke forlat byen”, “ikke gjør noe som kan ansees som produktivt arbeid”, “flytt til til en annen del av landet”, “ta denne jobben”, “lær og skriv søknader”.

      Borgerlønn gir folk i større grad selv muligheten til å velge hva de vil gjøre, og hvor mange timer i uka de vil gjøre det. Det gir også arbeidere mer makt i forhold til arbeidsgivere, nemlig muligheten til å si nei til jobber de mener er for dårlig betalt.

  7. Eivind Reitan
    17. juli 2017 klokka 12:03

    Slikt dukker alltid opp,når sysselsetningen synker.
    Motargumentene er mange,og gamle.Vi kan droppe de moralistiske,om at folk ikke vil jobbe,om de får betalt for å la være.
    Det finnes dog andre.:Dette likner på debattene om lovfestet minstelønn,og sosialstønad som statlig trygd.

    Vi vet -av erfaring fra mange land-at vi ikke har lovfestet minstelønn.Bare tariff.Men minstelønnen er der -det er krysningspunktet mellom høyeste sosialytelse og den laveste lønn noen vil la seg by.
    Og at det byråkratiske NAV-systemet er ugjennomtrengelig.Der er det mange trinn på stigen,opp til høyeste -ytelse.
    Det er behovsprøving på alle trinn.Hvilket vil måtte fortsette,om det ikke skal være enda mere behovsprøving.

    Tanken er unfanget i en rus av framtidsoptimisme,der arbeid er mer eller mindre frivillig selvrealisering .

    Hva skal LO gjøre da da?

    Og det skal finansieres -ved skatt på bedrifter og lønnsmottakere. Dermed blir eksperimentet utsatt for motstand,fra de som skal betale,og (bare) får det de oppfatter som smuler tilbake.

    Ja-og så må pensjonsystemene endres -igjen.Fordi en pensjon på levelig nivå forutsetter skatt-og pensjonspremiebetaling.
    En ovenfor antydet sum på -“lønna,”16-18.000 pr.mnd-ville for en pensjonist bli det dobbelte ,med en brukbar pensjon.
    Ikke dårlig -om det var så vel.Men pensjonistene ,som har opparbeidet pensjon,skal kanskje ikke ha?

    Dette er luftslott -uten finansielle fakta.Forøvrig ville incitamentet kanskje øke mengden nykommere.med krav om samme -lønn?Dette bør tilhengerne svare på-skal det være universell borgerlønn for all jordens folk- i Norge.Eller skal det være strengt regulert statsborgerlønn.

    • Nils Ivar Tenmann
      17. juli 2017 klokka 15:56

      LandsOrganisationen (sic!) kommer fortsatt att som i Sverige successivt lägga ned sin ombudsapparat allt efter som ingen längre har behov av att köpa deras tankesmedjas gamla idé; att alla vill ha arbete men ingen göra jobbet.

      Lyckligtvis är det inte fråga om annat än ett “luftslott”… annars lär inte den kapitalistiska bytesvärdenormens företräde tillnärmelsevis kunna omdanas efter “fritt associerade (re)producenters” bruksvärdenorm.

      Att de scandinaviska länderna har migrationsproblem är bara deras “egnas” problem. Migranterna klarar sig nokk med deres egna problematiseringar… liksom vi, redan anställningsbefriade, seniora senator utan nämnvärda begär.

      “Språket” är ett fängelse bara för dem som inte vet att det är det… så ock med “finansielle fakta”.

  8. 17. juli 2017 klokka 12:35

    Nå har Mark Zuckerberg faktisk foreslått å skatte de rikeste for å finansiere borgerlønn, noe denne artikkelen glatt hoppet over. Artikkelen i Current Affairs er en grei påminner om farer ved at milliardærer blir politikere, og hva som kan skje hvis ultrakapitalister kupper borgerlønnsidéen – men jeg leser den som en klassisk amerikansk venstresidekritikk av borgerlønnsidéen, hvor byråkrati og fagforeninger dras frem som en slags ny superhelt, til tross for at begge deler står sterkt i Norge, og det likevel er mange som faller utenfor. Selvfølgelig ønsker Silicon Valley å svekke stillingsvern, men de tendensene er i sterk fremvekst også i sosialdemokratiet, og dagens unge er i større grad prisgitt vikariater og kontraktløse jobber enn sine foreldre. Mange har heller ikke krav på støtte fra NAV hvis de plutselig en måned står uten penger, eller hvis de har svingende inntekter. Makt korrumperer, enten det er hos milliardærer, byråkrater eller fagforeningsgiganter. Men for folk som er tilhengere av en autoritær stat, og som mener mennesker må administreres eller bli “micro managed”, så skjønner jeg at borgerlønnsidéen virker skremmende.

    • Nils Ivar Tenmann
      17. juli 2017 klokka 15:58

      Nettop.

    • ⒶF
      17. juli 2017 klokka 20:06

      Nettopp her óg.

  9. 17. juli 2017 klokka 12:59

    Bra, Steigan!

    • Nils Ivar Tenmann
      17. juli 2017 klokka 16:00

      Klavertramp a´la den “menskelige faktorn” bland kommunister.

  10. Fredrik
    17. juli 2017 klokka 13:08

    Denne diskusjonen om Borgerlønn leder tankene mot en bok jeg leste for mange år siden.
    “Sosialarmeen” av Egil Urke.
    Tydeligvis en kar fra en avkrok på Vestlandet som ikke hadde smakt for mye av livets goder.
    Boken var en oppramsing av alle goder han kunne tenke seg med detaljer helt ned til pålegg på brødet.
    Dette skulle sosialarmeen skaffe til veie, men det stod ingenting om hvordan.
    Altså drømmerier og utopi, men underholdende lesing.

    • 17. juli 2017 klokka 13:10

      hehe, kanskje han kunne fått penger til å kjøpe det pålegget han ville selv?

      • Nils Ivar Tenmann
        17. juli 2017 klokka 16:09

        Jag har aldrig förstått den politiska ekonomin i Sverige med dess s.k. “fria” skolbespisningstvång när mina halvsyskon i Norge var så mye mer frie med sina medhavda “matpakker” till skolen. Men jag snakker kanske om en svunnen tid nå?

        • ⒶF
          17. juli 2017 klokka 20:02

          Enkelte norske barneskoler har i dag såpass dårlig råd at det ikke er penger til å kjøpe inn ingredienser til å lage mat på skolekjøkkenet, så i de timene går barna i steden gjennom en oppskrift i teorien, og så tegner de den aktuelle maten i ei kladdebok. De må nok ha med niste hjemmefra, skal det bli noe mat i skoletida.

          • Nils Ivar Tenmann
            18. juli 2017 klokka 08:52

            Å fan… där ser man “at kommunisterna ikke lever av mat alena”… (det är mycke som går – som ikke ska la sig göre – visar en del kommunister som kallar sig buddhister)… de barna du nämner, som tegner maten sin i ei kladdebok, blir nog virituella spelkonstruktörer i sinom tid… og sikkert begåvade med mindre angst inför frihetens ansvar än jeg, og mange andra, tänker jag.

          • ⒶF
            18. juli 2017 klokka 12:47

            “Det som ikke er, er bedre enn det som er”, sier taoistene, enten de kaller seg kommunister eller bare setter opp skolebudsjetter.

            Men skit samma, ungene får prøve og feile når de blir store og får egne penger på NAV. Noe er spiselig, andre ting overhodet ikke. Oppskrifter er for voksne. Og “voksen” er bare voksen-språk for “kjedelig”.

  11. HS
    17. juli 2017 klokka 14:00

    Borgerlønn vil fungere best ved høykonjunktur hvor det er mangel på arbeidskraft slik det tilnærmet var i Norge da oljeprisen var høy (men da fantes det samtidig også sosial dumping i Norge).
    I beste fall vil borgerlønn fungere som en form for automatisk stønad for de som av en eller annen grunn sliter.
    I verste fall vil borgerlønn føre til at flere rett og slett flipper ut og havner resten av livet på stønad utenfor arbeidslivet.
    En lav borgerlønn vil kunne bygge oppunder arbeidslinja ved at flere får støtte på vei inn i arbeidslivet.
    En lav borgerlønn kan være kompensasjon for høyere mat-moms og KAF-kompensasjon for økt CO2-avgift.
    En høy borgerlønn i turbulente tider kan være problematisk, det kan feks føre til at flere permanent erklærer seg som arbeidsledige.

    Hvordan finansiere borgerlønn?
    I disse tider setter de fleste land ned selskapsskatten pga internasjonal skatte konkurranse (race-to-the-bottom). Dette vanskeliggjør slikt som omfordeling fra de rikeste til de fattigste (noe bla Victor Norman av alle foreslår).
    Og hva med robot revolusjonen?
    Hvor havner den økte fortjenesten/overskuddet fra innføringen av roboter:
    -Hos den bedrift som bruker robotene?
    -Hos kundene til denne bedrift ved at bedriftens setter ned prisen på varene?
    -Hos produsenten av robotene (typisk en bedrift i Tyskland eller Japan)?
    -Hos strømprodusentene som leverer strøm til robotene?

  12. 17. juli 2017 klokka 15:55

    Borgerlønn/samfunnslønn er en idé som er i vinden bl.a. fordi den adresserer de mest legitime hensynene som det argumenteres for på både høyre og venstresiden. Men denne blokkuavhengigheten trigger også en viss irrasjonell frykt hos noen på både høyre- og venstresiden. Når de hører at noen fra «det andre laget» er for, tar mistanken og paranoiaen overhånd.

    Det er dog lite fruktbart å sable ned en idé basert på fantasier om verst tenkelig utforming og gjennomføring – da kan man i så fall gjøre det samme med alle politiske idéer – og da sitter man der.

    Når Pål Steigan i dag har publisert en kritikk av borgerlønnidéen, går han nettopp i denne fella. Han fremstiller det også som at Miljøpartiet De Grønne har sagt at de ønsker å erstatte alle dagens trygdeytelser med borgerlønn, men det har de aldri gjort. Følgende programtekst ble vedtatt under MDGs landsmøte i år:

    “De Grønne vil utrede og prøve ut ordninger med borgerlønn for å sikre et anstendig grunnlag for livsopphold for alle borgere. En slik betingelsesløs og universell grunninntekt vil kunne gi alle en større frihet og fleksibilitet til selv å velge hvordan de vil bruke tiden sin, gi motivasjon til å søke og være i jobb, og generelt bidra til økt livskvalitet, oppfinnsomhet og integritet for mange. En godt fungerende borgerlønn vil i tillegg kunne gjøre flere av dagens behovsprøvde velferds- og trygdeytelser overflødig, og slik redusere byråkrati og demotiverende saksbehandlingstid.”
    https://docs.google.com/document/d/1kmgcdxwy8SOigZbDQUzHL_7Mw4v_mz7NoUPOJe5ezd8

    Han antyder også at Rødt plutselig har blitt nyttige idioter for Mark Zuckerberg og Silicon Valley. Men ikke er det Rødt har vedtatt spesielt skummelt heller:

    “Rødt vil ha forsøksordning med samfunnslønn. Dette vil på sikt kunne erstatte sosialhjelp, studielån og flere trygdeordninger. En slik samfunnslønn må som et minimum følge anbefalingene fra SIFO (Forbruksforskningsinstituttet).”
    https://xn--rdt-0na.no/nav

    Det er naturlig at folk som har behov for ekstra ytelser beholder sin rett til det og at vi beholder gode ordninger i folketrygden, men borgerlønn kan fortsatt effektivisere velferdssystemet og erstatte store deler av velferdsprogrammene uten å svekke de allerede svake i vårt samfunn. Tanken er å skape en mer rettferdig verden og å løfte frem menneskers og samfunns potensiale, ikke det motsatte.

    Om man knytter borgerlønn til Grunnbeløpet i Folketrygden så er det mindre fare for at beløpet blir redusert over tid enn i mange andre politiske tiltak. En borgerlønn på f.eks. 2G vil i dag utgjøre rundt 190 000 kr. og om bunnfradraget er på samme nivå, vil man kunne leve på det, om enn ikke med den luksus mange nordmenn har blitt vant til – med dyre ferier, hytte, bil, båt osv.

    Steigan får det til å høres ut som borgerlønn er noe som fanger folk i fattigdom og inaktivitet, men saken er at den gjør det stikk motsatte. I motsetning til dagens trygdeordninger skaper ikke borgerlønn noen velferdsfeller og destruktive insentiver for å fremstå syk og svak. Ettersom man ikke mister borgerlønnen, vil all aktivitet man deltar i kunne gi mer inntekt uten at man risikerer å miste noe grunnleggende trygghet eller bruke tid og krefter på å forholde seg til et byråkrati. Forsøk fra vestlige land viser at folk knapt senker sin arbeidsinnsats, og at det ikke skjer i det hele tatt når man tar høyde for utdannelse og omsorgsarbeid. I fattige områder hvor institusjoner ofte ikke finnes viser forsøk med borgerlønn at arbeidsinnsatsen går opp: Folk skaper sine egne jobber fordi de endelig har råd til å investere i helt grunnleggende ting som hjelper dem og nærmiljøet. Positive ringevirkninger på helse og kriminalitet er også betydelige – eksemplifisert ved mindre sykdom, ulykker og vold i både vestlige og ikke-vestlige eksperimenter. Borgerlønn er transformativt på mange måter – på steder det ble testet i Namibia ble f.eks. ulovlig jakt redusert med 95%.

    Borgerlønn/samfunnslønn burde ikke ansees som en trygd, men som en rettighet og generell sikkerhetskapital for enhver. Det er også fornuftig Keynsiansk økonomisk politikk i et samfunn hvor automatisering og kunstig intelligens vil gjøre at folk i gjennomsnitt jobber mindre. Som samfunn vil vi fortsatt høste nytteeffektene vi tradisjonelt knytter til arbeid, men nå med den fordel at folk bruker litt mindre tid på repetitive oppgaver som sliter på kropp og sjel, noe som gir dem mer tid til å engasjere seg i det nære og fjerne og forme sitt eget liv. Borgerlønn betyr ikke at vi fjerner strukturer strukturer – vi gjør dem bare mer demokratiske. Verdiskapingen vil uansett fortsette – og borgerlønn er å anerkjenne at verdier skapes av fellesskapet i langt større grad enn mange vedkjenner. Vi deltar alle i samfunnet og skaper verdier på mange andre måter enn gjennom lønnsarbeid. Gevinsten av samfunnets overskudd bør fordeles mer rettferdig enn den har blitt.

    Det er faktisk mulig, selv i vår polariserte tid, for politiske blokker å enes om noe positivt. Hva venstresiden liker ved borgerlønn er forenelig med hva høyresiden liker – ikke minst er idéen i manges øyne frigjort fra de autoritære tendensene man har kunnet finne på begge sider. Borgerlønn handler om å sette folk fri og gi dem trygghet samtidig, om individuell utfoldelse og samarbeid uhindret av maktstrukturer sårbare for korrupsjon og misbruk.

    Borgerlønn er dessuten 100% forenelig med 6-timers dagen. Dessuten vil idéer som jobbgaranti ikke kunne fungere uten borgerlønn i bunnen, for uten at folk er trygge på at de har rett på velferd uansett, kan staten kreve at folk tar til takke med det de blir tilbudt eller risikere å havne utenfor velferdssystemet. Vi vet at makt korrumperer, og uten retten for folk til å si nei – også til staten – så har man en oppskrift på tyranni og bortkastede ressurser, både økonomiske og menneskelige.

    Vennlig hilsen
    Øyvind Steensen
    Borgerlønn BIEN Norge

    • Eivind Reitan
      17. juli 2017 klokka 17:49

      eller -spørsmål.:
      2 G er ca.dagens minstepensjonsnivå.
      Vil da, i de tiltenkte modeller,en pensjonist med hyggelig pensjon på ca. 22.000 netto pr.mnd-kunne forvente totalt ca .
      37.000 pr.mnd?(Det tilsvarer omtrent netto lønn for en lønnsmottaker med kr.600.000 brutto.)

      Og et spm.til.:Om ordningene skal gjelde bare norske statsborgere-men uten begrensning på eksport av ytelsen-vil da en nyslått borger,med statsborgerbeviset i hånd,etter 7 år el.l.-kunne reise “hjem” til et land der 2G er mer enn en vanlig årslønn?

      • 17. juli 2017 klokka 19:18

        Hei Eivind,

        Når det kommer til detaljene rundt borgerlønn med hensyn til oppholdstillatelse/statsborgerskap og pensjon synes jeg det er vanskelig å uttale noe konkret og ønsker ikke ta et standpunkt på vegne av borgerlønnbevegelsen. Dette blir saker som må behandles politisk når det kommer til en praktisk gjennomføring, men som vi i vår organisasjon ønsker å se nærmere på og vil presse på for fornuftige og humane løsninger etterhvert. På dette detaljnivået er lite gitt, men man kan jo gjøre noen tankeeksperimenter. Borgerlønn kan f.eks. enten ersattte minstepensjon eller bare være for de under pensjonsalder. Man må også huske at en betydelig andel av borgerlønnen som på papiret utbetalses kommer tilbake i form av skatt fra andre inntekter – eller den totalt inntekten om du vil.

        I forhold til oppholdstillatelse eller statsborgerskap er det f.eks. naturlig å ta en titt på det inernasjonale landskapet og i hvilken grad borgerlønn blir internasjonal politikk. Artikkel 25 i FNs menneskerettigheter sier:

        “Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for ham og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.”

        Borgerlønn er nemlig er høyaktuelt i utviklngsperspektiv, og gir en fantastisk mulighet til å omgås korrupte myndigheter, transformere samfunn og endelig utrydde fattigdom. Hvis borgerlønn plutselig skulle bli noe som gis tilpasset til hvert land, så påvirker det selvsagt hva som er lurt her i Norge. Da kan det være hensiktsmessig at man får det basert på statsborgerskap. Hvis derimot Norge skulle være relativt alene om å teste borgerlønn snart, er det muligens mer hensiktsmessig å være påpasselige i forhold til arbeidsinnvandring men samtidig åpne for at folk med en form for permanent oppholdstillatelse har rett på det – og samtidig stille strenge krav til opphold og bosted i Norge for mottakere.

        • Eivind Reitan
          17. juli 2017 klokka 20:34

          Høres ut som rimelige standpunkter.
          Dog.Vi trenger ikke se på “hva som på sikt” er aktuelt i Norge .Her gjelder EØS -avtalen Ikke-diskriminering- f.eks for behovsprøvde og ikke-behovsprøvde ordninger,som barnetrygd og kontanstøtte.
          Om beløpene skal være universelle,og det blir de i EØS-avtalen,så blir det neppe noen “mulighet til å omgå korrupte myndigheter.”Den jobben må innbyggerne selv ta.Av FNs menneskerettigheter er det neppe hjelp å hente.Heller ikke for evt.e -migranter.

          For øvrig er tanken om at pensjonister kanskje ikke får-annet enn de med evt.minste/garantipensjon-illustrerende.
          Det blir behovsprøving på øverste hylle.
          Fordi.:De som får utbetalt pensjon,har fått rettigheten ved skatte-og premiebetaling.Garantipensjonene-hvor lave de måtte bli bør mange for sjelefreden ikke sjekke-vil da måtte utbetales som borgerlønn i stedet.

          Like mye -evt.nesten-til de som ikke har betalt,som til de som har finansiert pensjonene.Da bør man nok tenke over hvem som eier pensjonformuene -fondene for tjenestepensjon f.eks.Det er pensjonstene.Ikke staten eller pensjonsforvalteren.Skal man lykkes med noe som likner disse (strø?) tanker,må man gjennomføre en revolusjon.Med konfiskering av pensjonsrettighetene.Selv staten tør ikke gjøre det.De tar bar litt og litt-av “den nye folktrygden.”

          (For de nysjerrige,kommer et regnestykke.:
          Vi vet hva pensjonene blir.:Inntektspensjon beregnes ut fra en opparbeidet pensjonsbeholdning.”
          Årlig opparbeidet -beholdning er 18% av årets lønn.Ikke over 7,1 G.Alle år teller,også møkka år.
          Vi må da ta visse forbehold.Vi går ut fra kommende alderspensjonister har startet på bånn,nådd toppen ved ca.55 års alder,og endt opp med ca. 450.000 pr.år.Om vi da antar at gjennomsnittlig lønn,over 40-42 år blir 420.000 pr år.Spm.:Hvor mye evt.mere enn 2G får da denne lønnsslave?Husk at -beholdningen skal gjennom en delingstallrutine.Beregnet ut fra aktuelle pensjonists foventede levalder.Satistisk.Ingen behovsprøving her.)

          • Nils Ivar Tenmann
            18. juli 2017 klokka 09:08

            Jag ser att du ser en mängd problem å hinder för denna reform. Men betyder det att du är motståndare till försöken att implementera tanken i praxis som praxis?

  13. Gudbrand Kjls
    17. juli 2017 klokka 17:21

    Borgerlønn løser ikke den grunnleggende motsetning mellom de som eier produksjonsmidlene og lønnsmotagere. Borgerlønn gjør derimot alle til slaver av staten.

    En tanke jeg har lekt meg med, er en praktisk og fullt ut mulig omstrukturering av arbeidslivet;
    -ved at arbeidere automatisk, får rett på eierskap/aksjer i bedriftene de jobber, får aller påvirkningskraft og tilsvarende utbytte ved overskudd. Eierskapet til lønnsmotagere bør være på minimum 51% for å få reel innflytelse.

    Dette får sikkert mange virkninger for samfunnet jeg ikke har tenkt på, men skulle likt å vite om det finnes økonomer eller andre som har vurdert konskvensene av en slik politikk.

    • Eivind Reitan
      17. juli 2017 klokka 22:23

      Det er ikke nytt.Det het Selveierdemokrati i Høyre.
      Forsvant i takt med kaptitalsentraliseringen.
      Godt at ikke fler lot seg lure.”Påvirkningskraft” ville jo si krav på å ta tap,når de oppstår.Ingenting for proletarer.

      Utover Selveierdemokratene,finnes grunneierdemokratene .I Sp .Litt mer spiselige,men ikke progressive.

      Og som tredjes maktfaktor finnes byplanolligarkene.I nært samarbeid med tomteierne.Grønne.Blå og Røde .Samma ulla.Endel av det sosialdemokratiserte statsapparat.Heller ikke disse -kamerater arbeider for interessene til de som lever av å selge arbeidskrafta si.

      • Gudbrand Kjls
        19. juli 2017 klokka 15:47

        Det var opplysende. Men Jeg ser ikke problemene med at alle tar tap i perioder.
        Hvis bedriftene i større grad blir faglig styrt kan det bidra til bedre fordeling og mere stabil økonomi. Dette er første skritt mot en denokratisk fordeling av produksjonsmidlene.

        • Gudbrand Kjls
          19. juli 2017 klokka 15:57

          Og mulig det kan medføre en resesjon, men den kan styres politisk over en periode inntil stabile forhold preger det større bildet.
          Oppsiden er en bedre fordeling, nedsiden er en liten pause/lavere tempo i økonomien.

  14. 17. juli 2017 klokka 17:26

    Når det kommer til borgerlønn og de normative problemstillingene som ligger til grunn for plikten til arbeid og retten til inntekt så melder spørsmålet om hvordan vi definerer arbeid – og hva som “fortjener” en inntekt seg.

    Mye i dag som blir gjort som frivillig arbeid er essensielt for samfunnet som helhet. Ingen grunn til å klassifisere dette arbeid som ikke verd en inntekt. Heller ingen grunn til at arbeidslivet skal bli fylt opp med såkalt meningsløst arbeid eller at vi skal drive med overproduksjon, noe som bare er å stjele råvarene fra neste generasjon.

    Det vi trenger er en borgerlønn som kan gi alle et verdig og lykkelig liv uansett om de jobber eller ikke. dette i tillegg til en sterk arbeidstidsreduksjon. Det at vi alle jobber like mye som for 100 år siden gir absolutt ingen mening. Især tatt dagens automatisering i betraktning. Eneste årsak til at arbeidslivet er lagt opp slik det er er at vi skal bli styrt og kontrollert av kapital og stat.

    Vi kan jobbe langt mindre enn vi gjør i dag uten at dette skal ha noen negativ innvirkning på vår velferd. Vi må gå fra å være et forbrukersamfunn som tærer på både mennesker og natur til å bli et bærekraftig grønt samfunn som baserer seg på andre verdier enn kun penger og økonomisk vinning.

    Vi i Borgerlønn BIEN Norge arbeider for innføring av borgerlønn både nasjonalt og globalt. Den 31. juli kommer en tekst jeg har skrevet i Dagbladet. Denne handler om hvordan borgerlønn kan bekjempe ekstrem fattigdom. Borgerlønn kan rent faktisk være den beste måten å innfri bærekraftsmålene til FN og menneskerettighetene i praksis på.

    Ønsker alle til å ta en kikk på vår side her på Facebook:

    https://www.facebook.com/BorgerlonnBienNorge/

    • 18. juli 2017 klokka 10:26

      Syns det var mangelfulle opplysninger om historikken bak denne pro-kapitalistiske NGOen.
      Kan du utdype forholdet og tilknytningen til Agenda 2030 ?
      Robotiseringsutviklingen har også konsekvenser som man kanskje ikke tenker på, i et samfunn med knapphet på arbeidsplasser, den virkningen på de sterkeste og beste hodene, at de tilpasser seg systemet i større grad for å oppnå drømmejobben, og fremmer derfor ikke den typen kritisk tenkende lederskap vi trenger i en tid som denne.
      Basic Income Earth Network gikk i 2004 over fra å gjelde Europa, til å gjelde Verden.

  15. Jms
    17. juli 2017 klokka 19:45

    Dersom tanken er, slik som ytrer her, at man skal kunne motta en “borgerlønn” fra staten og samtidig arbeide for lønn, uten at dette påvirker betalingen fra staten, så vil jo dette føre til at alle vil ha “borgerlønnen” i tillegg.

    Nå er det faktisk ikke slik at riksbankene bare kan trykke opp penger uten at dette får noen konsekvenser. Dette forslaget vil være en sikker metode for å ødelegge et lands økonomi. Verdier, som penger er, har det beklagelige ved seg at dersom de kan plukkes rett fra bakken så har de som hovedregel dårlig bytteverdi.

    Det kapitaleierne nok ser for seg er et system der staten gir “borgerlønn” til personer som ellers ville vært berettiget til en høyere trygd. Ved å kalle det for borgerlønn, og noe alle skal ha krav på, forsøker man å selge det til allmuen som gavepakker.

    Når det gjelder arbeid og robotisering så er det slik at det er myndighetene som bestemmer hva slags arbeidsliv vi skal ha, det er ikke den enkelte bedrift, eller institusjon, som bestemmer dette. Robotisering er derfor et politisk spørsmål som kan reguleres ved behov.

    Til sist vil jeg legge til at verdiskapningen i et samfunn deles av alle i fellesskap, også de som av ulike årsaker ikke kan delta i arbeidslivet. De har krav på å få ut sin del av verdiskapningen i form av berettigede og lovfestede ytelser. Det som er kritikkverdig er at noen få kan posisjonere seg slik at de kan trekke ut en alt for stor andel av verdiskapningen til seg selv. Å fremme forslag om gratis lønn til alle er en avsporing i forhold til dette kritikkverdige forholdet.

  16. Birgitta
    17. juli 2017 klokka 19:52

    Jeg mener at borgerlønn kan brukes som en overgang til en mere folkelig økonomi basert på økologisk jordbruk , håndtverk og kulturarbeid.
    De som ikke er fornøgd med rådende tilstand kan ‘melde seg ut av samfunnet’ og drive en paralell økonomi til kapitalismen.

    Dette er veldig revolusjonerende,
    Selvfølgelig ; de som ofrer familielivet , hyggen , og helsa si , på dette systemet blir sikkert sure for at noen ‘kommer
    så lettvint til det’…..

    Men , jeg er enig i at borgerlønn ikke er noen varig løsning .
    Bare som en overgang til noe nytt og ekte nærmere vår sjel og natur !

    • 18. juli 2017 klokka 08:13

      Jeg følger tankene dine, Birgitta. Også jeg ønsker meg et samfunn med mer sjel. Dog, å gi borgerlønn til voksne mennesker.. En og annen vil sikkert våkne hvis de bare får litt tid og ro til å tenke nøye igjennom ting, men etter minst ti års skolegang tror jeg de fleste ikke er i stand til å forstå hvordan ting henger sammen. Jeg tenker med andre ord at ønsker vi en overgang til noe nytt og bedre, er det først og fremst skolen som må slutte med å legge så mange tunge føringer.

    • Nils Ivar Tenmann
      21. juli 2017 klokka 10:33

      Bare “hjälp till självhjälp”, vill jag översätta basinkomstovergangen till, för att så tillvida med egna valda ord bekräfta din översättning av den som “noe nytt og ekte närmare vår sjel og natur”.

      En svensk skeptiker syns at förespråkarna för basinkomst borde komma ned på jorden og sluta undvika smutsa sina händer med politik”. Den andra sidan av myntet är väl att uppmana skeptikerna välja huruvida de utöver den “politiska mökken” også vill börja smutsa ned sine händer med allas vår vardagliga avfall… som de annars helst lämnar över till andra, oss “lavutdannede”, att mocka med dag ut å dag in…

  17. 18. juli 2017 klokka 15:13

    En demokratisk bestemt borgerlønn ligger i bunn av InnGruppe-Demokratiet. Faktisk vil borgerlønn bli eneste lønn i et system hvor arbeiderne eier produksjonsmidlene. Man kan kanskje ha lokale valutaer ved siden av for alle fridagene vi i fellesskap vedtar, men dette må være former for tjenester og produksjon som ikke tærer på økosystemtjenestene. F.eks. salg av eplesaft fra hagens frukttrær. Eller redikker man ikke klarer å fortære selv. Eller diverse vedlikeholdsarbeid.

    • Birgitta
      18. juli 2017 klokka 19:58

      Ja , samfunnet pøser jo ut penger til diverse OMSTILLINGSPROGRAM i nedgangstider.
      Folk skal liksom OMSTILLE seg til nye vekstnæringer….
      Tro meg , det blir et evig omstillingsprogram til noe som bare gir nye nedgangstider.
      Hvorfor ikke ta et krafttak og bruke oljefondet til noe som gir varige verdier i gamlelandet ?

      Det blir en snuoperasjon av dimensjoner og vi kan gå MOT DAG !!

      La det norske folk få leve som de har gjort i generasjoner og gi de en borgerlønn å leve av til vi har fått bygget opp landet på nytt i et varig system basert på erfaringer fra generasjoner-
      Dette er viktig før vi glemmer gamle kunster , før vi glir inn i apatien , og gir opp alt !!

      Jeg tror at mennesket har en iboende kreativitet som popper opp bare mennesket får en sjans til å bruke seg selv !

      I dette systemet vi har nå blir vi oppbrukt , på samme måte som naturen blir oppbrukt.

      Vi fornyer oss ikke for der er ingenting å fornye. Vi må tilbake til naturen for å få ny giv !!

      • 19. juli 2017 klokka 07:02

        InnGruppe-Demokratiet er en så enkel konstruksjon at folk ikke kan fatte det. Derfor, når det først er oppe og går, vil det gå og gå lik en evighetsmaskin. Det enkleste er ofte det beste!

  18. 18. juli 2017 klokka 17:08

    Vår sosiale trygghet i Norge gjør at vi i grunnen alle har en borgerlønn ved at alle er sikret en inntekt. De som jobber får i varierende grad mer inntekt enn kun borgerlønn/apanasje.

    Den mest perfekte styresett er det som produserer den største mengden av lykke, den største mengden av sosial trygghet og den største mengden av politisk stabilitet”.

    Så uten sosial trygghet ingen politisk stabilitet, eller med andre ord ingen nasjonal sikkerhet.

    Sosial trygghet er ideen eller systemet der det offentlige sørger for sikkerheten til enkeltpersoner og deres familier.

    Sosial trygghet er et konsept som er nedfelt i artikkel 22 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene:
    “Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav på at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.”

  19. 18. juli 2017 klokka 18:01

    VELFERDSSTATEN BEHØVER FORNYELSE

    En god artikkel som setter fingeren på et problem jeg tror de fleste idag er kjent med, men ikke helt skjønner grunnen til. Årsaken synes jeg blir beskrevet godt i denne artikkelen.

    Ting som bør brå-stoppes og snus snarest mulig er NPM modellen i de offentlige tjenester, samt privatiseringen av offentlige tjenester. Begge deler må fjernes fra de offentlige tjenester. Offentlige samfunnsoppgaver skal ikke underlegges kapitalismens konkurranse system, eller privatkapitalismens økonomiske styringsmodell.

    Jeg er enig i at å bare vende tilbake til den gamle modellen er ingen ønsket løsning. Verden har utviklet seg. Mange samfunnsforhold har endret seg. Vår gamle samfunnsmodell har behov for fornyelse og strømlinjeforming. Den har blitt et tungrodd byråkratisk system, med mange ulike ordninger oppstått som plaster på tidligere mangler. Det norske velferdssystemet ser ut som en unge som har vært i gateslagsmål. Med mange skrubbsår og plaster både her og der. Det kan vi gjøre noe med.

    Vi har en utfordring knyttet til en aktuell debatt om “borgerlønn”. Det er en anledning til å reformere velferdssystemet som i utgangspunktet er en samfunns-lønn, for å fremme likeverd, likestilling og like rettigheter relatert til menneskers primærbehov – uavhengig av stand og stilling, eller hvor du bor i landet.

    I Norge støtter samfunnet ethvert individ fra fødsel til grav ved et stort knippe sosiale støtteordninger. Med en samfunns-lønn kan mange av disse ulike, parallelle og delvis overlappende ordninger erstattes av ett strømlinje formet system. Det kan forenkle byråkratiet kraftig, og frigjøre ressurser som bedre kan brukes til noe annet. Det vil også kunne eliminere det meste av frustrasjonen med nåværende system, for dem som sliter med å få sine rettigheter oppfylt i nåværende system.

    http://www.dagbladet.no/kultur/velferdsstatens-tid-er-forbi/65374572

    • 18. juli 2017 klokka 18:28

      Sier meg enig med Geir Ivar Jørgensen og artikkelen til Tore Nyseter.

      Borgerlønn er å gå tilbake til de verdiene velferdsstaten er bygget på og som har tjent oss så vel og bruke dem i vår moderne tid. Historien viser at fremskritt alltid har kommet når vi har stolt nok på hverandre til å sette hverandre fri og at dette er det beste mijøet for konstruktivt samarbeid. Tankegangen og innføringen av velferdsstaten har dessuten lønnet seg økonomisk for samfunnet, stikk i strid med hva noen sikkert mente den gang den ble innført. VI har alltid råd til å gjøre det bedre for mennesker – det er en investering. Hvis vi kan subsidiere oljeleting i havet kan vi subsidiere å investere i våre egne innbyggere.

      Vi må få en slutt på mistillitten. I Danmark og Sverige snakker man om en tillitsreform. En slutt på New Public Management som overformynder prøver å detaljstyre i hvert ledd, men som suger det sosiale, energien og gleden ut av alt den berører.

      Vi trenger en tillitsreform i Norge også. Vi har hatt det før og må gjøre det igjen. Samfunnet er en feedback-loop som formes av hva vi mater det med. Å gi folk velferd uten å behandle dem som usikkelige barn er en del av tillitsreformen. Da snakker vi om borgerlønn.

      Vennlig hilsen
      Øyvind Steensen
      Borgerlønn BIEN Norge

      • 18. juli 2017 klokka 19:56

        Heisan Øyvind Steensen. Lurer på hvor mange medlemmer organisasjonen har i Norge. Ser at det sitter ti mennesker i styret. Er det frivillig arbeide, eller får dere lønn (tariff)? Har dere noen store donorer? Kan du i så fall si hvem det er?
        Mva Camilla Fadum

        • 18. juli 2017 klokka 23:31

          Hei Cammilla Fadum,

          Vi er i overkant av 90 medlemmer i Norge. Ingen av oss får betalt for arbeidet vi gjør, og vi har ingen store donorer. Vi er stort sett avhengig av midler vi får fra søknader til Fritt Ord og liknende for å ha noe å rutte med som organisasjon. Ergo er vi helt avhengig av innsats og engasjement fra styret og medlemmene og tar svært gjerne i mot flere.

          Hvis noen er interessert i å møte oss og høre mer om borgerlønn, kom gjerne f.eks. på folkemøtet på Litteraturhuset i Oslo 26. august. https://www.facebook.com/events/315489798903070

          Innledninger vil bli holdt ved Ove Jacobsen, Nanna Kildal, Margunn Bjørnholt og Kalle Moene. I tillegg har vi med oss den engelske fagforeningaktivisten Beccy Kirkpatrick.

          Man finner oss ellers på:
          https://www.facebook.com/BorgerlonnBienNorge/ og http://www.borgerlonn.no/

          Alle våre møter er åpne for alle. Siden du spør så våger jeg meg til å poste informasjon om hvordan man blir medlem også:

          Medlemskontingenten er 200,- i året. Nye medlemmer får pamfletten vår “Borgerlønn – Veien videre for velferdsstaten” skrevet av Anja Askeland og Petter Normann Waage inkludert og tilsendt i posten. Kontingenten kan betales inn på kontonr: 1254 05 82392 eller Vippses til 86344. Vi leier vipps- tjenesten av DNB, vår konto er i Cultura Bank.

          NB: Merk innbetalingen “medlemsskap”, husk å oppgi e-post-adresse og postadressen om du ønsker å få tilsendt pamfletten.

          Vennlig hilsen
          Øyvind Steensen
          Borgerlønn BIEN Norge

    • Nils Ivar Tenmann
      21. juli 2017 klokka 07:23
  20. 19. juli 2017 klokka 21:54

    Hei Cammilla Fadum,

    Vi er i overkant av 90 medlemmer i Norge. Ingen av oss får betalt for arbeidet vi gjør, og vi har ingen store donorer. Vi er stort sett avhengig av midler vi får fra søknader til Fritt Ord og liknende for å ha noe å rutte med som organisasjon. Ergo er vi helt avhengig av innsats og engasjement fra styret og medlemmene og tar svært gjerne i mot flere.

    Hvis noen er interessert i å møte oss og høre mer om borgerlønn, kom gjerne f.eks. på folkemøtet på Litteraturhuset i Oslo 26. august. https://www.facebook.com/events/315489798903070

    Innledninger vil bli holdt ved Ove Jacobsen, Nanna Kildal, Margunn Bjørnholt og Kalle Moene. I tillegg har vi med oss den engelske fagforeningaktivisten Beccy Kirkpatrick.

    Man finner oss ellers på:
    https://www.facebook.com/BorgerlonnBienNorge/ og http://www.borgerlonn.no/

    Alle våre møter er åpne for alle.

    Vennlig hilsen
    Øyvind Steensen
    Borgerlønn BIEN Norge

  21. 20. juli 2017 klokka 08:38

    Hei Cammilla Fadum,

    Jeg prøver å svare deg her for tredje gang. Virker som om jeg ikke får lov til å poste link til nettsiden vår og/eller vårt neste arrangement her inne.

    Vi er i overkant av 90 medlemmer i Norge. Ingen av oss får betalt for arbeidet vi gjør, og vi har ingen store donorer. Vi er stort sett avhengig av midler vi får fra søknader til Fritt Ord og liknende for å ha noe å rutte med som organisasjon. Ergo er vi helt avhengig av innsats og engasjement fra styret og medlemmene og tar svært gjerne i mot flere.

    Vennlig hilsen
    Øyvind Steensen
    Borgerlønn BIEN Norge

  22. 21. juli 2017 klokka 07:45

    Overshare. Som det kommer tydelig frem av mine kommentarer over, har jeg ikke planer om å bli medlem av Bien med det første.

    Jeg er veldig for frihet, respekt og likeverd og skriver selv mye om dårlige kår for den slags i vårt samfunn. (se gjerne: http://ckfadum.blogspot.no/ ) Borgerlønn vil imidlertid bare være et ytterligere dårlig kår i slaget om frihet, slik jeg klart forstår det. Tvert om er det et tiltak som vil understøtte alle de allerede eksisterende mekanikkene som hemmer for en sunn og god demokratisk utvikling.

    • Nils Ivar Tenmann
      21. juli 2017 klokka 10:49

      Omvänt “tvärtom”… ser jag basinkomst som en förutsättning för att du och jeg, alle og en var, egen-domligt nog skall kunne finne ut vad “vi”, alle å en var för sig, mener en “sunn og god demokratisk utvickling” utvecklas… dia/logos

  23. 21. juli 2017 klokka 15:52

    Beklager at det ble tre litt like kommentarer plutselig. Det ble ketchupflaskesyndromet ettersom moderator holdt tilbake to av postene over et par dager og så ble de plutselig publisert likvel etter at jeg hadde prøvd å poste et svar for tredje gang.

    Det er for mange kommentarer til at jeg klarer å svare på alle der jeg hadde ønsker. Men jeg vil gjerne slå fast igjen at borgerlønn kan og bør være et middel som utjevner forskjeller på det aller viktigste området: ved å gi folk likere muligheter i livet. Med en urokkelig grunninntekt vil folk ha mer frihet til å si nei til å bli utnyttet og utnytte andre, og delta i samfunnet ut ifra sine premisser og forutsetninger, og dette innebærer å ta bedre vare på hverandre, holde seg bedre informert, bidra aktivt i nærmiljøet, politikk eller annet. Poenget er ikke å fjerne strukturer, men å forme samfunnet enda mer som en stor struktur hvor ingen faller utenfor, men hvor man samtidig viser at man stoler nok på folk til å gi de skikkelig frihet. Om de aller fleste er avhengig av det offentlige byråkratiet eller investorklassen for å kunne gjøre ting, hvor frie er de egentlig? Disse usynlige lenkene legger lokk på enormt mye skaperkraft og demokratisk deltakelse.

    Det vil ikke være noen mangel på andre strukturer for fellesskap, arbeid og verdiskaping for det er et grunnleggende psykologisk faktum at mennesker flest ønsker å være til nytte og være en del av et fellesskap.

    Det finnes få alternativer til borgerlønn i en fremtid hvor verdiskapingen skapes mer av maskiner og mindre av lønnsarbeid. Hvis hele samfunnet er ens familie, så er borgerlønn en del av vår felles arv. Hverken teknologi eller borgerlønn fjerner behovet for arbeidskraft, men kombinasjonen setter folk fri til å være litt mer et menneske og litt mindre en maskin. Det kan bare være godt. Hvis man har tro på mennesket da, og at man får det beste ut av folk ved å gi dem trygghet, verdighet og frihet på samme tid.

    Vennlig hilsen
    Øyvind Steensen
    Borgerlønn BIEN Norge

  24. 21. juli 2017 klokka 19:15

    Som nesten alltid i disse internet tider blir det mye ord i meningsutvekslingene og derfor vanskelig å se poenget. La meg forsøke å forenkle det hele og med det gjøre problemstillingen tydelig.

    Først: Hva er borgerlønn? I følge første kommentator ut, Claudia, formodentlig Claudia Wakim sekretær i Biens borgerlønn organisasjon i Norge, er borgerlønn: «En solid utbetaling (ca. 19 000 kr) utbetalt hver måned til alle. Dette ER borgerlønn.

    Det viktige og helt grunnleggende spørsmål er om det er noen god ide å gi alle penger.

    Borgerlønnentusiastene sier at hovedpoenget med Borgerlønn er å: «frigjøre konseptet “jobb” fra de enkelte som slaver, og fra unyttig arbeid som gavner noen få.» Frihet til alle!

    Steigan mener dette er høyst misforstått (og han blir ikke kommunist av den grunn, som en over på merkelig fordomsfullt vis klarte å påstå). Han mener tvert om at det for mange vil føre til permanent fattigdom.

    For å komme nærmest mulig hvem som har rett på disse to vidt forskjellige svarene, må man ha god kunnskap om hvor vi kommer fra, hvordan samfunnet har utviklet seg og utvikler seg, og derfra kunne foreta noen kvalifiserte analyser om hvilke konsekvenser det aktuelle initiativet vil kunne føre til.

    Så ikke akkurat et spørsmål egnet for synsing og personlig interesse. Tvert om krever det mye kunnskap, høy evne til refleksjon og et krav om å sette egeninteressen til side. Og da det er en problemstilling av sjelden høy viktighet i dag, gjør vi alle lurt i ikke å ta lett på dette.

    Hele argumentasjonen til pro borgerlønn hviler på frihet til alle og tillit til at folk er verdige denne friheten. Argumentasjonen hviler altså primært på premisset om å ha tillit til mennesker. I mine ører blir det litt som: Tro på Gud og det vil gå deg vel. Uten å si noe stygt om Gud; et slikt argument er rett og slett ikke holdbart. Vi må bygge samfunnet på noe mer enn å preke tillit, kjærlighet, respekt, likeverd, toleranse, demokrati osv. Store og fine ord, men bare ord. Vi må klare å heve blikket, forstå hvilken samfunnsstruktur, ideologi om man vil, som vi lever innenfor, og ta det derfra. Særlig når det gjelder et tiltak som klart kan tenkes å ha sterke pasifiserende konsekvenser i et samfunn der ny teknologi er i eksponentiell utvikling og der næringsliv, politikere og media er mer enn happy med å underbygge denne.

    Faktum i dag er altså at vårt samfunn undergår en ny revolusjon. Sist vi erfarte tilsvarende endringer var med den industrielle revolusjon for ca 300 år siden. I dag erfarer vi med andre ord en eksponentiell teknologisk vekst som vil føre til fundamentale endringer for livene som skal leves. Robotene vil ta over manuelt arbeide. Den kunstige intelligensen vil tenke for oss. Gen- og bioteknologi handler om å forbedre vårt arvemateriale. Nanoteknologi vil kunne gi oss implantater for å forbedre vår fysiske og psykiske yteevne. Til sammen gir dette, eller bør i alle fall gi, grunnlag for at folk flest forstår at det krever seriøs refleksjon angående hva det vil si når Statsminister Solberg (og mange andre) sier at vi forlater oljesamfunnet og går inn i kunnskapssamfunnet. Det abstrakte fenomenet kunnskap skal kort og godt erstatte oljen. Kunnskap skal bli vårt nye næringsgrunnlag. Kunnskap om den nye teknologien og hvordan ta den i bruk på en mest mulig fornuftig måte. De som innehar denne kunnskapen vil bli samfunnets nye vinnere (og et raskt søk på google sier meg at Øyvind Steensen er en av disse dataentusiastene). I dette ligger også at de med god råd kan kjøpe seg den nye teknologien og således ligge i tet. De med mindre god råd kan bare håpe på at staten vil gi dem litt drypp av hjelpemidlene slik at de ikke blir hengende alt for langt etter. Det er mye snakk om økende forskjeller i dag, men jeg tror ikke folk tar inn over seg hvilke enorme forskjeller det kan bli snakk om når «eliten» tar for seg av teknologiske midler for å øke sine fysiske, mentale og psykologiske prestasjonsevne. Alt det pratet politikerne lirer av seg om økende forskjeller, og det er mye, indikerer i alle fall for meg i beste fall en svært lav forståelse og innsikt. I værste fall blir vi «kept in the dark».

    Det historiske perspektivet handler i denne sammenheng primært om det faktum at skolen for trehundre år siden ble etablert for å gjøre oss til gode borgere innenfor industrisamfunnet. Klarer man å se forbi alle honnørordene i de nye utredningene og stortingsmeldinger angående fremtidens skole etterlater det lite tvil om at fremtidens skole skal gjøre oss gode borgere innenfor det nye kunnskapssamfunnet – hvilket egentlig betyr et maskin/menneske samfunn. Tilsynelatende kanskje et brudd med det foregående, men ser vi nøye etter handler det om en klar videreføring av det besteående. Skolen – nå som da – har ny teknologi som grunnleggende premiss og målet er å gjøre oss alle samfunnsgagnlige i henhold til den nye teknologien. Nå som da blir de som har den rette kunnskapen og tenkningen premiert. Med et slikt system trenger vi ikke en diktator for å fortelle oss noe som helst, vi blir tidlig opplært til å finne vår plass og å godta den.

    Borgerlønn blir i dette perspektivet kun et tiltak for å opprettholde det bestående. Det ligger ingenting i kortene om at menneskene vil bli mindre konforme, at demokratiet vil utvikles, at forskjeller vil forsvinne, at hierarkiene vil opphøre. Det er tvert i mot grunn til å frykte, slik jeg forstår det, at hvis vi innfører et radikalt tilpasnings-forslag som borgerlønn er, vil vi fjerne oss enda lenger fra virkelig å kunne klare å gripe fatt i tiltak som vil kunne fremme demokrati. Da altså ikke minst fordi myndighetene og næringslivet arbeider hardt for at barn helt ned i ettårsalderen tidlig skal krøkes i henhold til den kunnskapen og tenkningen som ett nytt world wide web samfunn vil ha. I tillegg må nevnes at i over to hundre år har det blitt påpekt fra ulike hold at teknologi er fremmedgjørende. Steget inn i en digital verden vil gi fremmedgjøringsproblematikken helt nye dimensjoner. Koblingen mellom fremmedgjøring og demokrati er vel verdt å tenke over.

    Jeg er altså enig med Steigan. Borgerlønn vil neppe bety noe annet en permanent fattigdom for mange. Jeg gir meg her for nå. Skriver en lang artikkel om temaet som vil bli lagt ut på bloggen om ikke så lenge.

    Med vennlig hilsen
    Camilla Fadum

    • 21. juli 2017 klokka 20:39

      Du fremlegger mange interessante observasjoner, Camilla Fadum. Det jeg ikke forstår er hvorfor du mener borgerlønn er passiviserende. Alle eksperimenter med garantert grunninntekt viser at mennesker ikke blir passive av det, men tvert i mot at de lager sine egne jobber og prosjekter der de ikke finnes fra før, og velger løsninger som er langsiktige investeringer for dem selv og deres nærmiljø. Men om jeg skal tolke det du skriver, så er du mer redd for at borgerlønn skal forhindre en dramatisk revolusjon av noe slag? Jeg vil påstå at borgerlønn vil være revolusjonerende i seg selv, og transformativt på mange måter, men på en fredelig måte. Hvis man vil se stort på det er det faktisk et steg i retning fremtidssamfunnet hvor energi og dermed materielle goder er omtrent gratis og makta derfor er desentralisert. I et slikt samfunn vil penger være et byttemiddel, ikke noe man må samle febrilsk på for å overleve – et samfunn hvor folk får et mindre perverst forhold til penger. For å komme til et slikt samfunn trenger vi teknologi og å utnytte vårt mangfold og skaperkraft – vi kan rett og slett ikke stole på at store trege blokker med myndigheter og næringsliv skal gjøre det rette for oss. Men hvordan får vi ut det potensialet som bor i oss til å organisere oss slik vi vil uhindret av inngrodd og ofte korrupt makt?

      Det er logisk at når mennesker slipper å henge sin overlevelse på å blidgjøre noen med makt over dem, står de friere til å være seg selv. Ergo blir de mindre konforme, tør å tenke mer selv og si ifra mer. Det vil styrke demokratiet i alle ledd.

      Du har en blogg. Jeg tipper at du ikke tjener stort på den, men likevel synes du det har verdi. For å kunne holde på med den har du kanskje en mulighet som mange andre mangler. Når automatisering løser økende antall oppgaver og tar over mer av jobben med å holde økonomien og samfunnsmaskineriet i gang, så frigjør det mange mennesker til å holde på med hva de ønsker og synes burde gjøres istedenfor hva staten eller en kapitalist mener de skal gjøre. Gitt at de ikke står på bar bakke og må smiske med disse for å overleve altså! Borgerlønn forhindrer ressursfattighet. Folk som lever med fattigdom og uten sikkerhet operer hverken konstruktivt eller langsiktig, men kun ut i fra nød, desperasjon og kortsiktig flukt. Jeg ser ingen alternativer til å gjøre den grunnleggende velferden mer universell slik at det samler opp alle. Det er ingen løsning å ødelegge teknologien som kan gjøre tung og repetitiv jobb for oss. Det er ingen god taktikk å ødelegge gravemaskinene og gi mennesker spader for å gi de jobb medfølgende økonomisk trygghet – inntil ryggen deres er ødelagt selvsagt. Da kan man likesågodt ta de samme pengene og gi de til folkene som samfunnslønn og la gravemaskinen gjøre gravearbeidet.

      Det finnes knapt de som klarer å klatre ut av fattigdom fra å stå på helt bar bakke. Vi må gi folk et trygt gulv å stå på- et gulv uten noen huller.

      Selv jobber jeg i området kunst, kultur, teknologi og entreprenørskap. Som uavhengig innholdsskaper har jeg lenge vært en del av prekæriatet og levd uten mange av de rettighetene lønnsmottakere tar for gitt. Når man frilanser gjennom enkeltmannsforetak eller prøver seg som gründer mister man langt på vei rettighetene til dag- og sykepenger. Outsourcing gjør dessuten at prisene for oss frilansere presses ned. Denne karrieren er til en viss grad et valg jeg har tatt, men de fleste i liknende bransjer som jeg er i lever med mer eller mindre kronisk usikkerhet. Det florerer med korttidskontrakter, frilansarbeid osv., og slik er det rett og slett fordi vi jobber på prosjekter med en sluttdato og produksjonsbudsjetter følger deretter og må ofte se håpefult til en liten gruppe investorer som helst bare investerer i eiendom, samt byråkratier som har for lite midler å dele ut til en bransje i vekst. De fleste av oss vil nok samtidig si at vi jobber med ting vi føler oss skapt for å jobbe med og ville blitt ulykkelige om vi ble tvunget til å jobbe med noe annet. Jeg vet ikke om jeg kommer til å være en vinner i den nye økonomien, men jeg kan love deg at jeg i hvert fall ikke har vært noen økonomisk vinner hittil. Å holde på slik jeg gjør, å prøve å starte egne prosjekter og egne firmaer på et felt som ikke er 100% kommersielt og langt fra forutsigbart er kostbart og risikablet – og slettes ikke for de fleste slik sikkerhetsnettet har store huller. Dette legger et lokk på vårt potensiale som samfunn.

      Den situasjonen folk i min bransje lever med er en forsmak på den som flere og flere vil befinne seg i. Vi vet at vi genererer verdier som vi ikke får del av, blant annet hos de som eier teknologi og infrastruktur. Du har rett i å frykte at de beholder stålkontroll på samfunnet – men da trenger vi ikke bare å skattlegge deres profitt, men også å håndheve anti-trust-lover og kanskje reformere patentsystemet og selskapslover. Ellers i samfunnet genererer fellesskapet i dag større verdier enn de er klar over – dette gjennnom personlig omsorgsarbeid, ved å gjøre frivillig arbeid og delta i samfunnsdebatten, ved å bidra til “big data” på nettet, og ikke minst ved å inngå i et samfunn som gjennom generasjoners investeringer gjør at landeiere får økt verdi på det de eier. Det gjelder å rette søkelyset mot de stedene verdiene hoper seg opp og fordele gevinsten fra dette rettferdig blant alle som bidrar. Med borgerlønn signaliseres det at alle er med og drar lasset og at ingen kan falle utenfor. Utenforskap har mindre med teknologi å gjøre, og mye med hvordan vi behandler hverandre og hvilke signaler vi sender.

      Vennlig hilsen
      Øyvind Steensen
      Borgerlønn BIEN Norge

      • 24. juli 2017 klokka 23:39

        Du tolker meg dithen at jeg er: «redd for at borgerlønn skal forhindre en dramatisk revolusjon av noe slag». Denne tolkningen av det jeg skriver må du forklare nærmere. Hva mener du med #dramatisk revolusjon” og hva er det jeg skriver som får deg på de tankene?

Legg inn en kommentar