Borgerlønn?

«Borgerlønn» får stadig mer omtale. Og denne er velvillig, også i ellers markedsliberale medier. På engelsk kalles borgerlønn Universal Basic Income (UBI). Dette diskuteres og fremmes nå verden over.

Borgerlønn innebærer at alle voksne får et gitt grunnbeløp betingelsesløst fra staten, enten de jobber eller ikke. Beløpet er det samme for alle. Det er lavt, men angivelig såpass at man kan overleve på det – i hvert fall utafor storbyene, hvor boutgifter er levelige. Borgerlønn har i mange år vært en av kjepphestene til grønne og alternative grupper. Den skal gi en grunnleggende trygghet og gi mulighet for dem som måtte ønske det å være kreative og utfolde seg for eksempel kunstnerisk, uten å være avhengig av arbeidsinntekt.

Sjøl om mange tilhengere av dette har de beste motiver, er jeg mistenksom. La oss reise 21 år tilbake i tid. Noen fabulerte om en slags borgerlønn allerede da:

De tyske journalistene Martin og Schumann rapporterte i boka «The Global Trap: Globalization and the Assault on Prosperity and Democracy, 1997» fra en konferanse i USA i september 1995:

« … 500 ledende politikere, forretningsmenn og forskere fra alle kontinenter – en ny ‘global hjernetrust’ … som er ment å peke ut veien til den ‘nye sivilisasjon’ i det 21. århundre. … de diskuterer ‘fremtidens arbeid’ og bekymrer seg om dem som ikke vil ha noe.» [Dette framtidsscenarioet hadde 80 prosent arbeidsløshet, min anm.]« … Uttrykket på alles lepper er Zbigniew Brzezinski’s ‘tittytainment’ … Jimmy Carters gamle nasjonale sikkerhetsrådgiver tenker på ‘tittytainment’ [pupper pluss underholdning], ikke så mye knyttet til sex som til melken fra en ammende mors bryst. Kanskje en blanding av sløvende underholdning og tilstrekkelig næring vil holde verdens frustrerte befolkning i relativt godt humør. Topplederne diskuterer nøkternt hva slags dosering, og vurderer hvordan den velstående femtedel kan holde de overflødige i ro. Trykket i den globale konkurransen er slik at de tror det er urimelig å forvente et sosialt engasjement fra enkeltbedrifter. Noen andre må ta seg av de arbeidsledige.»

… Så de største kapitalistene og deres strateger ville ha en slags “borgerlønn” allerede for 21 år siden – til de «overflødige» 80 prosent! Her er noen flere motforestillinger:

1. Man kan ikke overleve på borgerlønna når alle skal få dette, for dette må finansieres via et skattenivå som ikke er for høyt.

2. Borgerlønn til alle utbetales hele tida, enten det er oppgangs- eller nedgangstider. Men det man trenger er en motsyklisk løsning som gir inntekt til de som er arbeidsløse i nedgangstider, samtidig som man ikke sponser folk når det er høy etterspørsel etter arbeidskraft.

3. Borgerlønn har som premiss at man ikke trenger å yte noe for å kunne ta ut goder fra fellesskapet. Den vil også sosialisere mange som bare lever på borgerlønn til ikke å delta i fellesskapets arbeidsaktiviteter, og gjøre dem i ustand til slikt over tid.

Borgerlønn får velvilje fordi det er en «feelgood – løsning». Men den fungerer som lynavleder – makthaverne veit at den ikke blir noe av.

Det finnes en mye klokere løsning, Jobbgarantien: Samfunnet tilbyr alle fast arbeid der de bor og på dagen, organisert via kommune eller bydel, til en lav statlig betalt minstelønn. Får de tilbud om annet arbeid – med bedre lønn – slutter de i jobbgarantien, men den ligger alltid som en sikkerhet i bånn. I dårlige tider vokser antall folk i jobbgarantien, i gode tider med mange andre jobbtilbud synker sysselsettinga der. Løsninga har vært promotert i årevis av ei gruppe progressive økonomer, men dessverre ingen i Norge.

 

Trond Andresen    

<trond.andresen@itk.ntnu.no>

  46 kommentarer til “Borgerlønn?

  1. Pål Steigan
    21. september 2016 klokka 06:00

    Jeg har lenge tenkt å skrive om temaet borgerlønn, men Trond Andresen kom meg i forkjøpet. Det pågår utvilsomt en internasjonal kampanje for dette og som Trond påviser, kommer denne kampanjen fra de rikeste kapiptalistene og deres politikere. Universal Basic Income har vært tema blant annet på World Economic Forum. Og de som fremmer dette ser det som en mulighet til å holde de arbeidsløse milliardmassene (80%?) i ro. Det blir en slags gjentakelse av plebeiernes rolle i oldtidas Roma. Folk på borgerlønn vil ikke ha noen jobb, ingen praksis, ingen kompetanse og ikke noe arbeidsfellesskap med andre mennesker. Å lede dem dit man vil og villede dem, passivisere dem og splitte dem etter ønske, blir derfor enda lettere enn i dag. Pluss at borgerlønna vil krympe i verdi så snart det blir inflasjon. Velkommen permanent fattigdom.

    • reinert
      25. september 2016 klokka 18:46

      Men hva sier *erfaringene* med borgerlønn? Å samle erfaringer og data er vel mer interessant enn å “mene”/”tro” ?
      Erfaringene tilsier vel at folk gjør noe fornuftig når de får borgerlønn? Og det gor mer verdighet enn å være underlagt NAV?

      Og var det ikke slik at borgerlønn skulle kunne gi bedre høve for studier og å prøve nye jobber?
      Er det bare de rike og risiko-villige som skal kunne prøve seg med noe nytt?
      Å sette folk i tvangsmessig “samfunns-tjeneste” som en sikkerhet i bånn vil jo frata muligheten til å prøve noe nytt?

      Kanskje haster det med å innføre borgerlønn. Hva med å prøve borgerlønn før de rike har kapret mer av nasjonal-produktet og mange er hensatt i passivitet av NAV ? 🙂

    • 26. september 2016 klokka 20:42

      Dette er uvitenhet og historieløshet på sitt verste, direkte pinlig. Heldigvis er det noe mer fornuft i kommentarfeltet. Både bloggen og også din kommentar her er dessverre noe av det dårligste jeg har lest her på din ellers så eminente blogg. Sett dere inn i ting, før dere skriver!
      Og takk til Claudia Wakim som retter opp denne misèren med sine kommentarer.

  2. 21. september 2016 klokka 06:39

    Jeg er litt skuffet over at man her beskriver borgerlønn kun sett fra kapitalistenes side, og ikke nevner at dette er en av de tre grunnpillarene for et bærekraftig samfunn: http://www.resilience.org/stories/2013-12-11/can-bytes-save-the-future-the-money-value-delusion

    1. A political solution to sustainability must include democratic control over production and economy.

    2. Production must be for the purpose of sustainability, not profit.

    3. Civil salaries must include all and be decided democratically. (=borgerlønn)

    Borgerlønn må derfor bygge på forutsetningen at arbeiderne eier produksjonsmidlene i et økonomisk demokrati. Samt at man har et inflasjonsnøytralt pengesystem, hvor verdien av penger og prisen på varer demokratisk bestemmes med utgangspunkt i tilgjengelige økosystemtjenester.

    Det er veldig trist at Bongard reagerte med depresjon etter avvisningen av MEDOSS og stilltiende aksepterte skjebnen makthaverne gav ham som bortgjemt insektforsker på NINA. Han burde skrevet massevis av artikler om disse temaene for publisering her på steigandotno. Kanskje har Steigan selv anbefalt ham å holde seg unna dette forumet?

    Kjære Terje
    En av mine fine opplevelser i 2011 var å bli kjent med deg og din tenkning.
    Ser fram til videre samarbeid.
    God jul og et vel så godt nytt år!

    hilsen Pål Steigan (…”jeg er Varg i Veum, Terje, det er neppe smart å henvise til meg”…).

    • Fredrik
      21. september 2016 klokka 10:19

      Du sier at borgerlønn “er en av de tre grunnpilarene for et bærekraftig samfunn”, og at den må “bygge på forutsetningen at arbeiderne eier produksjonsmidlene i et økonomisk demokrati”

      For meg reiser dette en del spørsmål:
      1. Hvor skal denne borgerlønnen komme fra?
      2. Er vi ikke her avhengig av noe som ligner et bankvesen?
      3. Vil ikke dette kreve et administrativt senter som ligner et statsapparat. Selv om jeg vet at du mener dette skal foregå i små grupper (lommedemokrati), må det vel også føre til overordna organer?
      4. Hele det økonomiske systemet må basere seg på varehandel, som ligner dagens produksjonsmønster. Vil ikke dette medføre en arbeidsdeling som ligner den vi har i dag?

      Jeg tror at produsentens kontroll vil svekkes over tid og mener at profittbehovet ligger latent i denne modellen.
      Den skiller seg ut fra Marx sosialismemodell som var et overgangssamfunn fra en kapitalistisk produksjonsform til en behovsbassert planprduksjon, og at denne prosessen styres av produsentene. En styreform som han kalte “Proletariatets diktatur”, et begrep som siden da er blitt misforstått og forvrengt til et skrekkscenario.

      • AF
        21. september 2016 klokka 10:33

        «Proletariatets diktatur», et begrep som siden da er blitt misforstått og forvrengt til et skrekkscenario

        Huff ja, hvordan i alle dager kunne det skje?

        Tips: Ingen grunn til å gå til historien for å sjekke hvordan ting ble i praksis der man prøvde/ påsto at man prøvde i stor målestokk og med alle midler noen ganger i forrige århundre, selvfølgelig.

        Men det er noe med det at forskjellen på teori og praksis er at i teorien er det ingen forskjell på teori og praksis, men i praksis er det forskjell på teori og praksis.

        • Fredrik
          21. september 2016 klokka 11:28

          Ja hvordan i alle dager kunne det skje, AF?
          Det er et stort tema.
          Men hvor er løsningen ut av verdens elendighet?
          Er borgerlønn alternativet og løsningen?
          Er evig kapitalisme den eneste muligheten?
          I dag er det lett å se at at den ikke kan vare evig, at den er en synkende Titanic.

          • AF
            21. september 2016 klokka 11:53

            Jeg tenkte vel i grunnen bare helt spesifikt på hvorfor kommunismen og proletariatets diktatur (overgangsfasen som i sin natur ville måtte innebære mye maktbruk mot dissidenter og klassefiender) har kommet i et visst vanry.

            Mennesket tror i utgangspunktet mer på det man kan se med egne øyne enn på en teori som tilsynelatende bestrider sansenes umiddelbare verden. Derfor er det f.eks. et sunnhetstegn hvis en person uten erfaring med moderne teknologi ikke tror på radiobølger og verbal kommunikasjon over lange avstander selv om du forteller ham om det.

            På samme måte vil folk uvergelig assosiere disse politisk-ideologiske begrepene med de mislykkede implementeringene fra 1900-tallet, ikke med de i beste fall gode intensjoner som muligens lå bak i noen av tilfellene. Jeg tar noen forbehold når det gjelder intensjoner, da historien kanskje egentlig ser litt annerledes ut enn yppersteprestene for de påstått ulike ideologiene forfekter ang. særlig revolusjonen i Russland for 100 år siden. Men det er et annet kapittel.

            Kapitalismen kan selvfølgelig ikke vare evig. Løsningen ut av verdens elendighet kjenner jeg ikke, det måtte vel være døden, kanskje. Mange tviler på at det hjelper heller. Men vi jobber med saken, Fredrik.

          • AF
            21. september 2016 klokka 12:11

            Når det gjelder borgerlønn, er det et prinsipp jeg alltid har svermet litt for uten helt å få det til å gå opp. Men jeg har tenkt at det burde være mulig, gitt at arbeidsdeltakelsen innen NØDVENDIG vare-og tjenesteproduksjon i utgangspunktet er stor. Det finnes imidlertid noen viktige motargumenter mot å jobbe for dette innenfor dagens paradigme som Steigan presiserer (takker for det, det har vært et underspilt kort i debatten om borgerlønn i alle år), og jeg må nok suge litt mer på dette for å ha et klart standpunkt og evt. bidra til en mer detaljert teori om det.

          • AF
            21. september 2016 klokka 12:16

            Og hvor borgerlønnen skulle komme fra, til og med under et ellers ganske uforandret økonomisk system, har mange regnet ut mange ganger, den skal i grunnen komme fra samme kassa som alle trygder, pensjoner og sosialstønadsordninger kommer fra i dag, og erstatte disse – og med netto besparelser for Statan.

          • AF
            21. september 2016 klokka 12:24

            Problemet med å bare innføre borgerlønn med en gang i stedet for alle de behovsprøvde ytelsene, og derved spare masse penger bl.a. på forvaltning, ser ut til å være at det moralske/ moralistiske aspektet blir vagere under borgerlønn. Et argument man også må ta på alvor, da spillteoretisk forskning viser at en av de få tingene som får mennesker til å handle mot eget umiddelbare beste er ønsket om å straffe gratispassasjerer.

      • 21. september 2016 klokka 10:57

        Dine mange spørsmål viser klart hvor viktig det er at Steigan for sitt videre prosjekt etablerer en egen del hvor RID-modellen presenteres i full bredde, og hvor leserne kan finne svar på dine og tilsvarende spørsmål. Evt. bør Steigan be sin venn Bongard å få skikk på sin egen side, og at Steigan tydelig lenker til denne.

        Det viktig at denne delen får en egen del med de viktigste innvendinger og spørsmål ang RID-modellen, hvor det gis utfyllende svar.

        Akkurat nå må jeg komme meg ut og prøve å få kommet meg opp på Totenåsen og sett etter litt tyttebær, hvis jeg orker å kjøre så langt med prolapsen min som presser på isjasnerva når jeg sitter. Ser noen en framoverlent fyr i en gammel SAAB hengende ut av vinduet er det fordi jeg har en høyresidig prolaps og det demper smertene å sitte med trykket på venstre skinke. Heldigvis er prolapsen høyresidig, var den venstresidig måtte jeg ha fått meg engelsk bil. Anbefaler uansett å holde god avstand, da jeg i denne kjørestillingen er en livsfarlig sjåfør.

        Skal se om jeg kommer tilbake med utfyllende svar. Ellers er min oppfordring til Steigan her: https://steigan.no/2016/09/21/veien-framover-for-steigan-no/#comments

        • 21. september 2016 klokka 11:10

          “3. Vil ikke dette kreve et administrativt senter som ligner et statsapparat. Selv om jeg vet at du mener dette skal foregå i små grupper (lommedemokrati), må det vel også føre til overordna organer?”

          Dette spørsmålet har jeg svart utfyllende på i artikkelen

          – Modeller for et post-kapitalistisk scenario?: http://www.kulturverk.com/2014/10/15/modeller-for-et-post-kapitalistisk-scenario/

          “Bauwens søker å videreføre staten og markedet, om enn i en helt annen form enn i dag. Hovedhensikten er å tjene allmenningene. Terje Bongards RID-modell (Representative Inngruppe-Demokrati) søker å oppløse både markedet og staten. Noen vil kanskje si at Bongards modell gjør oss selv til hva Bauwens beskriver som en partnerskapsstat. Selv ser jeg det slik at den vil bringe oss til de ultimate allmenningene.”

          Staten vil altså fanges opp av og oppløses i nettverket, som er oss selv!

          • Fredrik
            21. september 2016 klokka 14:10

            Her diskuteres nå to utgangspunkt for borgerlønn.
            Det ene er en innføring i vårt nåværende samfunnssystem, noe jeg anser som en trygd og kommer neppe til å skje. Uansett vil det ikke endre på noe prinsipielt på systemet. For meg en uinteressant diskusjon.
            Så har vi Øyvinds utgangspunkt hvor vi på en eller annen måte har kommet dit hen at produsentene har erobret makta over sin egen produksjon ( det vil vel også bety makta over politikken og staten eller den “lommen, alemenningen” som det gjelder). Altså et alternativt samfunnsyste, forøvrig ikke ulikt ” proletariatets diktatur”.
            Det er ikke er et overgangssamfun, men er et vare/markedsamfunn basert på borgerlønn.
            Disse allmenningene vil vel handle med hverandre, noe som skaper et avhengighetsforhold mellom borgerlønnen i et mer globalt mønster. Det vil nødvendigvis oppstå administrative senter av ikke produserende individer. Vi får dermed en arbeidsdeling som kan ligne den vi kjenner.
            Vi har en vare/markedsituasjon som må ligne den vi har i dag og vi har en kapital som produksjonen er knyttet til. Over tid holder ikke dette. Resultatet er fortsatt kapitalisme tror jeg.
            Jeg tror det eneste som nytter er å omdanne denne vareproduksjonen fra å være kapitalbasert til en behovsorientert planproduksjon hvor pengene forsvinner.
            Så kan man jo diskutere om det er mulig

          • 22. september 2016 klokka 07:22

            Penger kan ta mange former, som Itacha Hour: http://hilobrow.com/2011/11/04/douglas-rushkoff/

            Pengene innen IGD ville man kunne se på som en økosystem-andel. Men kanskje ville vi demokratisk bestemme at vi ikke behøvde å arbeide mer enn tre dager per uke. Da ville vi få god tid til å delta i lokale markeder i fri tiden (ikke fritid) hvor vi benyttet lokale valutaer ala Itacha Hour.

            Det vil allikevel ikke være pengene som blir limet i samfunnet, slik som i dag, dette vil bli inngruppe-kraften. Se forsida på Bioman, hvor vi beveger oss tilbake fra utgruppe-sirkelen til inngruppe-sirkelen. Skal vi ha et bærekraftig samfunn må vi ha et system som holder oss innenfor inngruppe-sirkelen!

        • 21. september 2016 klokka 11:14

          Tar med spm. en også før jeg stikker.

          “1. Hvor skal denne borgerlønnen komme fra?”

          Denne skal komme fra tilgjengelige økosystemtjenester og fordeles demokratisk. Vi kan ikke forbruke tre jordkloder, slik nordmenn gjør det i dag. Men så lenge fordelingen er demokratisk vil denne nedgangen i levestandard bli akseptert, da vi sammenligner oss med naboen

    • Birgitta
      21. september 2016 klokka 19:32

      Jeg tenker meg at borgerlønn blir et overgangsfenomen til et nytt økonomisk system.

      Mange som jobber i NAV blir nå ‘frigjorte’ til mere kreativ aktivitet.
      Mange vil selvfølgelig miste jobbene sine i hotelbransje og reiseliv etc. for økonomien vil nå begynne å gå på sparebluss og folk har ikke råd til luksus , etter hvert som fler og fler går på borgerlønn .

      Men dette er bare et overgangsfenomen . Etter hvert vil folk finne seg , eller starte , egne arbeidsplasser som erstatter helt eller delvis borgerlønnen.
      Vi kan nevne håndtverk. Økologisk hage -jordbruk.
      Dette vil selvfølgelig ‘kjøle ned’ hele det internasjonale kapitalistiske system .
      Damer kan igjen begynne å sy bunader istedenfor å importere de fra Kina .

      I det hele tatt . Det går ikke ann å planlegge helt hvordan dette blir . Veien blir til mens vi går.
      Men jeg tror folks kreativitet er uendelig hvis vi først blir frigjort og slipper å bekymre oss for regninga fra banken.

      Dette blir som en overgang til et nytt system . Mere økologisk . Mere ‘Markens Grøde’. Mere glede . Mere Fred .

    • Birgitta
      22. september 2016 klokka 14:00

      Jeg tror at borgerlønn på sikt vil bryte ned kapitalismen og tvinge frem noe nytt.
      Ikke direkte sosialisme heller ,men noe helt nytt !

  3. 21. september 2016 klokka 07:30

    “Borgerlønn til alle utbetales hele tida, enten det er oppgangs- eller nedgangstider. Men det man trenger er en motsyklisk løsning som gir inntekt til de som er arbeidsløse i nedgangstider, samtidig som man ikke sponser folk når det er høy etterspørsel etter arbeidskraft.”

    Det blir ikke flere oppgangs- og nedgangstider. Vi befinner oss nå på nedsiden av historiens siste sekulære syklus, når denne flater ut blir det ingen ny industriell sivilisasjon. Alternativet er en modell som bringer oss forbi syklusenes forbannelse. Dette er RID-modellen, jeg kan ikke se noen annen modell som er sterk nok til å hanskes med de kreftene som nå utfolder seg ettersom vi tas av sivilisasjonenes mektigste sekulærsyklus. Vi får ingen ny intersyklus!

    – The Physics of Energy and the Economy: https://ourfiniteworld.com/2016/02/08/the-physics-of-energy-and-the-economy/

  4. 21. september 2016 klokka 07:49

    I de förklaringar om MSM (Modern Monetary Theory) som jag läst är “job guarantee” en viktig del.

    “Man kan ikke overleve på borgerlønna når alle skal få dette, for dette må finansieres via et skattenivå som ikke er for høyt.” Detta förutsätter att pengar är en begränsad vara. Enligt MSM (och verkligheten) är det inte så, under förutsättning att man är en stat med sin egen valuta. Staterna Norge och Sverige har sina egna kronor, och skulle därmed kunna skapa nya pengar och köpa upp lediga resurser (som arbetslösa) och se till att de genom jobbgarantin fick någon sorts arbete.

    Det är klart att det är enorma risker om medborgarlön genomförs som ett borgerligt styrt projekt. Men vänstersidan får ta över projektet och göra det till sitt, på sina egna villkor. Då kommer nog borgarna inte att vara så entusiastiska längre!

    • Eivind Reitan
      21. september 2016 klokka 09:22

      Noen ser ut til å glemme at UBI virkelig er Universell.
      Den ville bli den samme ,like lav,overalt.
      Og-den ville gjøre nedkjæringer i sosialsystemene lettere .”Mindre byråkrati ” -vil det hete.
      I tillegg-til Steigan-hvem skulle fastsette den laveste lønn,som skulle være tak for denne grunnytelse,når fagforeningene ubønnhørlig mistet kraft og betydning?Mekanismene er lett gjennkjennelige,f.eks i Danmark,der “det skal lønne seg å arbeide,”betyr lavere sosiale ytelser-så de ikke skal konkurrere ut de synkende lønninger.
      Det er ikke for ingenting,at tanken dukker opp i tider med dårligere sysselsetningsmuligheter,og med synkende fortjeneste og dermed -lønninger.(Romaklubben har i sitt innspill-1% er nok-dette som forslag.Og de vil ikke arbeiderklassen noe godt,hverken her eller der.)
      Konsekvensene synliggjøres forøvrig,med all ønskelig tydelighet,i den pågånde debatt om “integrering av asylsøkere i norsk arbeidsliv.”Begrepene-arbeid fra dag.1-Inslusningslønn.-Lønnstilskudd ,florerer.Hiv oppi UBI-og alt snakk om “Nei til EØS ” er dødt.

      Det finnes ellers illustrasjoner ,nærmere i tid og rom,enn romernes brød og sirkus.:SOPOR -Sveriges Onødigførklarades Protestorganisasjon.Gjør prinsessen til president,og presidentskapet arvelig.Det er utsiktene -for en venstrevariant av dette småborgerlige tankespinn.

    • 21. september 2016 klokka 10:20

      Den australiensiske ekonomen Bill Mitchell (som förespråkar MMT, jag skrev fel förkortning ovan) har ett aktuellt inlägg om förhållandet mellan medborgarlön och penningpolitik. Han föredrar MMT med jobbgaranti naturligtvis, och har rätt anser jag. Men vad som stör mig lite är att medborgarlön/basinkomst enligt kritikerna måste accepteras enligt sina kapitalistiska förutsättningar. Är det inte möjligt att ta bort de delar som är skadliga och i stället föra fram en socialistisk medborgarlön (som borgarna inte vill ha)?
      http://bilbo.economicoutlook.net/blog/?p=34454

      • Trond Andresen
        23. september 2016 klokka 10:09

        Gode innlegg, Bjørn. Jeg anbefaler alle å lese seg opp på jobbgarantien og Modern Money Theory. Bill Mitchell er en utmerka kilde. Jeg kjenner ham godt, da jeg oppholdt meg i 2003 – 2004 der han holder til: University of Newcastle, Australia.

    • 22. september 2016 klokka 12:07

      Ekonomen Bill Mitchell (som föredrar Modern Monetary Theory) sammanfattar nackdelar och fördelar med medborgarlön respektive MMT så här: “… the basic income guarantee is inherently inflationary and sets in place destructive macroeconomic dynamics which make it unsustainable. To suppress the inherent inflationary bias of the proposal, the stipend has to be so low that the recipients are freed from work but not poverty. The Job Guarantee, by way of contrast, is designed to provide an explicit inflation anchor and allows the government to continuously maintain full employment and provide a decent wage to those who from time to time will be in the Job Guarantee pool. It does not rely on poverty wages or unemployment to maintain price stability. That alone is a fundamental advantage of the Job Guarantee over the basic income guarantee – it is sustainable.” Medborgarlön ser han alltså som destruktiv och ohållbar, medan MMT som innefattar jobbgaranti är hållbar.

      Se: http://bilbo.economicoutlook.net/blog/?p=34462

  5. Terje Sannerud
    21. september 2016 klokka 09:25

    Innretninga på en eventuell “Borgerlønn” avgjør hvilken nytte den vil ha for samfunnet. Man kan tenke seg at det ikke er en lønn man får uten videre men derimot er en samfunnslønn man får for arbeid man utfører for lokalsamfunnet man lever i og ønsker skal være så bra som mulig.. Her kan man i en teknologisk moderne verden operere med en tidskonto-ordning der man forslagsvis yter arbeidsinnsats 12 dager i løpet av året mot en god dagslønn.. En variant med noe valg av oppgaver/arbeid utifra egne ønsker og noe man settes til av de som administrerer oppgavene tilpasset alder og helsetilstand. Fyller man ikke tidskvota får man ikke lønna utbetalt.
    Oppgavene i samfunnet er mange men alt fra sivilforsvar, vedliikehold, rydding og oppfriskning, opplæring innen idrett, kultur m.m., integrering gjennom arrangementer mellom mennesker som ellers ikke omgås osv. I praksis gjøre deler av det vi kaller frivillighet til lønna arbeid for samfunnet.

    Her må ulemper og fordeler vurderes og diskuteres men mennesklige møter over felles samfunnsprosjekter må man vel alltid ha trua på?

  6. Jms
    21. september 2016 klokka 12:23

    Storkapitalen gir ikke ved dørene. Dersom storkapitalen støtter ideen om en borgertrygd (det er det rette navnet på ytelsen) så er det fordi denne trygden blir rimeligere for staten enn andre trygdeytelser og det staten da sparer kan gis i skattelette til de rikeste.

    • AF
      21. september 2016 klokka 12:45

      Du har rett. Borgerlønn begynner vi først med når vi sammen har spist opp alle de rike og de med ambisjoner om å bli det, og igjen må i butikken for å hente mat. Viktig å ikke sløse.

  7. Birgitta
    21. september 2016 klokka 17:39

    Jeg tror borgerlønn er en fin måte å gradvis demontere hele det kapitalistiske system.
    Frigjøre menneskene fra en ‘arbeidsgiver’ .
    Bli sin egen arbeidsgiver og skape sitt eget ‘konsern’ med hage , hus , høner og griser.
    Hele den internasjonale kapitalismen vil falle og vi vil igjen produsere i nærmiljøet.
    Det er en myte at mennesket ikke vil arbeide når de ikke er i et organisert felleskap.
    Nød lærer naken kvinne å spinne . Med borgerlønn har vi mulighet til å lære å spinne igjen.
    Veve igjen .
    Ta tilbake kvinnekulturen som vi har tapt .
    Jeg tror at borgerlønn er et av grepene vi må ta i bruk for å starte på nytt igjen , og demontere et korrupt system !

    • Claudia Wakim
      22. september 2016 klokka 11:32

      Hei! Det er uhyre spennende det du nevner med kvinnekulturen! Vi spinner videre på den et lite øyeblikk 😉

      I samtlige piloter i land der kvinnens rolle ligger lavere enn mennenes ( særlig deler av Afrika og Latin- Amerika) har det sett ut til at et kontantbeløp direkte til kvinnen styrker henne enormt.
      Den fristiller henne fra mannens økonomiske rammer og gir henne en trygghet til å stå på egne bein. Ofte har piloter vist at kvinnene som får egen inntekt sørger for bedre helse i familien, økt deltagelse i omsorg og økt oppstart av små næringer som igjen gir inntekt.

      Volden synker og kriminaliteten synker. Det er som du sier – et ypperlig verktøy for å demontere de mer eller mindre skadelige strukturene i vårt kapitalistiske system og forsterke der det blir naturlig.

      Mvh

  8. Alex
    21. september 2016 klokka 18:52

    Hvordan skal dette finansieres?

    • KZ
      22. september 2016 klokka 12:19

      Hvordan skal Nav finansieres?

    • Birgitta
      22. september 2016 klokka 12:39

      Finansieringen skal skje på den måten at mange byråkrater og pengeforflytterne i NAV og skatteetaten mister jobbene sine .
      Disse etatene er pengeslukere angående lønninger og utgifter til kontorer og bygninger.
      Hele sosialetaten må omstruktureres og mange folk må frigjøres og omstruktureres til mere konstruktivt arbeid for kropp og sjel.
      Med en minstegarantert borgerlønn skulle dette gå rimelig bra .
      Ideen er at etter hvert så skal mennesket frigjøre seg fra staten og mere leve av sitt eget arbeid for å forsørge seg og familien-
      Selvfølgelig ,det blir en veldig omstilling og mye unyttig kommer til å gå konken. Samtidig vil mange innsparinger skje i form av mindre byråkrati .
      Oljefondet kan godt også brukes til denne nødvendige omstilling for folk og land slik at vi har noe å leve av og for i framtiden !

      Jeg tror at folk begynner å bli lei av det systemet vi lever under .Tror mange NAV ansatte lider og ønsker seg vekk.
      Tror folk begynner å bli trøtt .Det viser uførestatestikken og sosialhjelpstatestikken.
      Det må noe nytt til . Men selvfølgelig for å lage omelett må man knuse noen egg !!

  9. Claudia Wakim
    22. september 2016 klokka 11:18

    Om Borgerlønn og kjente misoppfatninger.

    Torfinn Andresen velger seg fra øverste hylle de klassiske motforestillingene til universell basis innkomst. Det er en enkel øvelse, all den tid Borgerlønn av enkelte blanke kritikere er utpekt til en “utopisk modell” uten rot i virkeligheten.
    La meg utdype hvorfor Andresen misforstår.

    En Borgerlønn skal defineres utifra fire kriterier; den skal være betingelsesløs, universell, individuell og høy nok. Det finnes tilnærminger som ikke fyller alle disse kriteriene som Garantert Minsteinntekt (GMI) , Negativ Inntektsskatt (NIT) og Fee and dividende. Sistnevnte handler om karbonavgifter på bruk av fossilt drivstoff hvor inntektene deles ut til hver enkelt innbygger igjen. MDG er inne på noe av det samme i sitt siste forslag til regjeringen nå.

    Jeg tar i første del av kommentaren min utgangspunkt i pamfletten fra Borgerlønn BIEN Norge, skrevet av Anja Askeland og Peter Normann Waage, utgitt i 2014, støttet av Fritt Ord.

    Organisasjonen Borgerlønn BIEN Norge, er nå på en internasjonal konferanse for Borgerlønn i Kjøbenhavn, en konferanse som arrangeres annet hver år og som nå blir holdt på Christiansborg. Det er det tredje største partiet i Danmark, Alternativet som er vertskap for eventen sammen med International Basic Income Europe. Altså en tungt seriøs konferanse som går i dybden på spørsmål aktuelle for Norden og Europa . En konferanse neppe avholdt om den var så utopisk og naiv som enkelte kritikere ynder å hevde. I år er temaet Piloter. (http://ubi-nordic.org )

    Andresen åpner med å si “Borgerlønn har i mange år vært en av kjepphestene til grønne og alternative grupper.” Dette er misvisende og dessverre et forsøk på å gjøre Borgerlønnstanken til noe urealistisk og naivt. Dette er galt og jeg skal utdype:

    I 1971 var Arbeiderpartiet først ute i Norge med å foreslå en borgerlønnsordning som de senere gikk vekk i fra da de fulgte OECD- landene i sin iver etter en stram arbeidslinje. Reiulf Steen skrev i mai 2002 om hvordan han i 1999 foreslo en ” samfunnslønn for alle norske borgere, en erstatning for dagens trygdeordning, studiefinansiering og støtte til næringer med svak lønnsevne”. Reiulf Steen mente også at en innføring av samfunnslønn ville være ” et Colombi egg i forhold til svakhetene i trygdesystemet, utløse engasjement og gi mange muligheter til å realisere sine interesser.” (Borgerlønn, Veien videre for velferdsstaten, s,31, A. Askeland & P.N. Waage, 2014)
    Venstre hadde også borgerlønn på programmet, men fjernet punktene i stortingsprogrammet for 2013-2017. Miljøpartiet De Grønne har borgerlønn i prinisipp programmet i dag og ønsker muligheter for piloter for å kartlegge effekten.
    Rødt har også en slags borgerlønn i sitt programm, men ikke som ubetinget,- en forsøksordning til alle uten lønnsarbeid.
    Ut over her hjemme, så er det nå en rekke utenlandske partier eller kjente enkelt-politikere som omfavner Ubetinget Borgerlønn, som i Storbrittania, USA eller Tyskland, det finnes en rekke artikler på Borgerlønn Norge sine sider . (https://www.facebook.com/BorgerlonnBienNorge/)

    Argumentet med Borgerlønn til norske statsborgere tilhører ikke den ene eller den andre siden politisk. Samtlige partier i Norge i dag vil kunne finne noe som passer til deres politiske program all den tid en borgerlønn åpner for muligheter i et samfunn der arbeidslinja ikke kan følges opp i det uendelige.

    BIEN, “Basic Income European Network” ble grunnlagt i 1986 og ble globalt i 2004. Akronymet endret da til “Basic Income Earth Network”, innbefatter 23 nasjonale sentra, blant annet i Argentina, Australia, USA, Japan, Brasil, Canada Sør-Korea og Mexico. Forestillingen om en borgerlønn kan spores tilbake til Aristotles og senere til J.J.Vives i 1526 og til Thomas Paine på 1700- tallet. Sistnevnte blir regnet som den første som utvetydig lanserte ideen om en ubetinget inntekt av rettferdighetshensyn. Paine skrev i sin pamflett hvordan:

    “…(…)..landeierene hadde en moralsk forpliktelse til å dele fordi ressursene var en gave fra Gud. I sin naturlige og ubearbeidede form tilhører jorden hele menneskeheten. Når landet blir kultivert er det bare verdien av forbedringene og ikke jorden selv som er menneskets eiendom, derfor skal brukerene av jorden betale en grunnrente som settes i fond som alle, både rike og fattige skal få tildeles fra etter fylte 21 år.”

    I 1848 foreslo J. Charlier en terretoriell dividende til alle borgere og året etter foreslo J. S. Mill en redistribueringsordning til alle borgere for å sikre et eksistensminimum (ibid, s.14).

    Jeg kunne fortsette å ramse opp økonomer og professorer som finner vektige argument for en økonomisk fristillelse av individet, basert på de økonomiske rammer som allerede ligger til grunn for velferdsamfunnet, men nevner den svært driftige og velartikulerte Prof.Guy Standing ved School of Oriental and African Studies, University of London. Han har skrevet boken “The Precariat: The New Dangerous Class (2011) og drøfter UBI med nasjoner og en bredde av mennesker over hele verden.
    Denne boken drøfter situasjonen for “prekariatet” ;de stadig økende antall mennesker som utsettes for usikre ansettelser, kortsiktige og dårlig betalte jobber uten håp om en bedre situasjon selv på lang sikt. Arbeidslivet blir stadig mer fragmentert, hevder han, noe som gjør det vanskelig for prekariatet og samarbeide gjennom klassebevisst solidariet og politisk pragmatisme. (ibid, s.16)

    La meg få forsøke svare på punktene Andresen legger frem:

    1) Jeg skjønner ikke helt hva du skal frem til her, men en borgerlønn skal være høy nok til at alle kan betale for bo og mat og nødvendigheter. Det er foreslått et beløp mellom 2 – 2,5 G her i landet. (Mellom 16000 og 18750 kr. mndt.) Skattenivået behøver ikke endres før medianlønn, og da er det forskjellige forslag til hvordan skatten skal regnes ut.
    Alt du tjener over Borgerlønnen og opp til 400 000 skattlegges normalt (muligens lavere) etter dagens satser. Forslag er økt beskatning over medianinntekt, økt beskatning av luksusartikler etc. Ved å kutte byråkratiet i trygdesystemet (NAV) vil det frigjøres store beløp og når allerede eksisterende offentlige ytelser omdefineres og økt skatt på forbruk (moms) vektlegges er dette noe vi allerede ser i forbindelse med å tilpasse oss en grønnere økonomi.

    2) Poenget med en borgerlønn er å fristille kapasitet hos den enkelte, og ta kapasitet vekk fra områder der den ikke trengs, den skal gi arbeidende frihet til å arbeide mindre og den skal gi arbeidsledige eller folk på deltidsansettelser mulighet til å velge i større grad hva slags arbeid de vil ta. Nedgangstider eller ei – den skal ligge som et sikkerhetsnett til alle, og slik også være med på sikre kjøpekraft. Vi vet at det i fremtiden ikke vil være nok lønnet arbeid til alle – hva foreslår Andresen som et alternativ der? Usikre deltidsstillinger der det er femti om beinet på én stiling?
    Eller skal vi som individ få muligheten til å videreutanne oss til yrker som foreksempel ikke har den høye inntekten vi ser ellers i dag, men som med en borgerlønn i bunn kan fungere godt nok for den som vil ha dette type arbeid? Og de som ønsker benytte denne tjenesten? eksempler kan være håndtverksaarbeid som smed, skomaker, småbonde, skredder eller andre yrker vi i utganspunktet ikke “behøver”- men hvor nettopp dette yrket er viktig for den enkeltes opplevelse av realisering av seg selv, og igjen blir så definitivt aktuelt i et klima-omstilingsperspektiv. Vi reparerer istedenfor å kaste. En ubetinget borgerlønn har mange spennende effekter rettet inn for en grønnere hverdag.

    3) Samtlige piloter og intervjuer med mennesker på borgerlønn viser det motsatte av hva Andresen hevder – initativet til den enkelte øker med en økonomisk trygghet, de starter egne bedrifter, tar videreutdannelse eller går inn i frivillig arbeid i politikken eller organisasjonsarbeid (ibid, s.23).

    Jeg har i det siste snakket med ingeniører som nå plutselig mistet jobben, vet du hva de bruker sin betalte fritid til? Å forske! Jeg kunne sitert min venn som sier at det er helt fantastisk å motta dagpenger nå dette året – for han begynner plutselig å tenke på andre ting enn penger! Han begynner engasjere seg i politikk, i kampen for rettferdighet og han har begynt å tenke på å starte for seg selv. Ingen av disse tingene var overhodet i hans tanker når han måtte på jobb hver eneste dag, han sier selv han grøsser nå over hvor snever kapitalistisk han var!
    Her kan dere se viktigheten av en ubetinget borgerlønn – den frigjør kreativiteten i oss – i de av oss som IKKE vi ligge på sofaen og bli passive og late, noe de aller færreste av oss vil på sikt, i allefall de av oss som genuint føler vi har noe å bidra med.

    Andresen skriver så: “fungerer som en lynavleder – makthaverene veit den ikke blir noe av.”

    Da skal jeg peke på hva Prof. Guy Standing kunne opplyse oss om på Protestfestivalen i Kristiansand nå for et par uker tilbake; nemlig at han i sommer holdt foredrag om UBI på Bildebergerkonferansen 2016, som en av hoved talerene!.
    Det er tydelig, som han sier, at eliten forstår at tap av arbeidsplasser er en risiko all den tid automatiseringen kommer, arbeidsledigheten stiger og folk er fortvilt når arbeidsplasser forsvinner. Klodens topp-elite, Bildebergerene – ville altså vite ALT om borgerlønn. Ikke nødvendigvis som noe som skal presse oss mindre privligerte “normale” ned, men som en mulig “buffer” for misnøye og opprør blant arbeidere over hele verden. Nettopp fordi det er en global oppmerksomhet rundt dette temaet nå.

    Det har også vært interesse for borgerlønn i våre store arbeidsgiverorganiasjoner. Skal vi velge å samarbeide med næringslivet eller skal vi gå til krig mot dem? Vi kommer ikke unna kapitalismen som er tvunget til å skifte form nå fremover hvor utviklingen går i rasende fart. Vi tror det er hensiktsmessig å se på dette i et samarbeidsperspektiv, og det er uhyre interessant at store konsern kanskje kan bidra til å dekke inn en stor del av kostnaden ved innføring av en borgerlønn all den tid de nå i dag foreksempel ikke skattelegges i de landene de opererer i.
    Apple alene skylder over 4 milliarder pund i skatt til Irland. Dere kan forsøke å tenke dere om disse pengene ville bidra til et regnestykke på borgerlønn til hver enkelt Ire?

    Ett punkt som ofte løftes frem i borgerlønnsammenheng er hva automatiseringen gjør med næringslivet. Den gir færre ansatte med økt robotisering – kanskje vil lønnsomheten øke dramatisk for næringslivet da utgiftspostene med en robot er vesentlig lavere enn en person.

    Hva kan en borgerlønn gjøre der? Jo – disse robotene erstatter lønnsarbeid, og det er rimelig at dette overskuddet betales tilbake til arbeiderene på et vis. Forslag som ligger fremme er at næringslivet skal skatte høyere av overskudd slik at det fordeles ut til samfunnet.
    Altså vil en robotifisering av industrien kunne dekke en del av en borgerlønn til de arbeiderne som ikke har arbeid på grunn av dette. ( Hele samfunn åpenbart, og ikke kun de “få” det gjelder.)
    De store bedriftseierene er bekymret for de ønsker ikke å tape på utviklingen og ser at moderniseringene setter hundre tusenvis av mennesker utenfor arbeidslivet. I Norge er det NAV som må dekke inn disse lønningene så lenge de tusenvis av arbeidsledige ikke kommer raskt tilbake i jobb. Det betyr at du og jeg må betale for deres dagpenger – penger som ikke er kalkulert inn noe sted, og som heller ikke kan hentes inn på samme måte som før.

    Hva forteller det så? Det forteller oss at å betale ut en grunnlønn til borgere av et land kan løfte oss ut av den smale vekstlinja arbeidslinja er. Vi er nødt til å se mot et grønnere velferdsperspektiv og forbruket vårt KAN IKKE øke som den har gjort til nå. Ergo må forbruket vårt ned og vi må tilpasse oss et samfunn der vekst defineres på en annen måte enn kjøpekraft og produksjon av forbruksvarer.

    Jeg snakket med en næringslivsdirektør på Protesfestivalen, og han var svært interessert i Borgerlønn all den tid han kunne se at automatiseringen av hans bedrift, samt behovet for å bygge ned bransjen han var i ble en risiko for hans ansatte.
    Han må si opp – og han må si opp mange de kommende årene. Sånn er det, og for han var borgerlønn en måte å løse denne floka på. Her kommer vi inn på det Andresen og Steigan nevner med at det er “de rikeste kapitalistene” som ønsker dette – men dere ser det fra feil ende.
    Fra begynnelsen av har Borgerlønn som en økonomisk sikkerhet vært foreslått for det nederste sjiktet og opp, selvom den inkluderer ALLE- også millionærene og de godt lønnede. Andresen og Steigan ser merkelig nok ut til å ikke ta med i regnestykket den verdien/ veksten som kommer med betalt “fritid” – nemlig det grunnleggende viktige ulønnede arbeidet: politisk arbeid, omsorg for barn og eldre, ungdomsaktiviteter, organisasjonsarbeid/ frivillig arbeid, egenproduksjon av alt fra håndverk til mat og det faktum at deltidsarbeid kan deles i større grad og at lønnsdumping der utenlandske arbeidere konkurrerer på lønn kan justeres i større grad. Ingen piloter har vist noe annet enn nedgang i kriminalitet og helsebelastninger, og de har vist at folk bruker pengene sine fornuftig som til utdannelse og etablering av småbedrifter.

    Jobbgarantien som Andresen nevner har ikke ført til en eneste fast ansettelse, men heller som en måte for bedrifter å få gratis arbeidskraft på, og som de kvitter seg med i det øyeblikket stat/kommune slutter å utbetale. Det er en realitet i dag som ingen er fornøyde med annet enn bedriftene som sparer på å holde folk på pinebenken.

    Jeg må si jeg er overrasket over at mennesker som ønsker en revolusjon i det kapitalistiske samfunnet vi lever i, så glatt og nesten arrogant avfeier UBI, og plasserer det som et kapitalisisk prosjekt som vil pasifisere oss sterke, tenkende individer – og å prise den relativt smertefulle og begrensede “arbeidslinja” som de fleste av oss har skjønt er en utdøende avart av NPM!

    – alt skal profitteres utifra kapitalismens sterke stå? Er det slik vi vil ha det? Selvom det ikke er nødvendig?
    Det er dette vi i Borgerlønn BIEN Norge vil ut av – vi vil se det enkelte individ samles om våre kapasiteter uten å tvinges inn i en jobb som skal generere profitt uten et solid grunnlag i befolkningens behov. Vil vi virkelig ha en jobbgaranti? Vil vi ikke heller ha et arbeid som gir oss mening – ikke bare for å tjene til livets opphold men for også å bli hele mennesker – i et filosofisk perspektiv?

    Til sist vil jeg legge til UBI som en nøkkel til FNs tusenårsmål om å løfte alle ut av fattigdom. Det ville svært sannsynlig hjulpet familiene til de 84 000 barna som lever under fattigdomsgrensa i Norge.

    Dette innlegget er fra meg som privatperson og ikke nødvendigvis representativ for organisasjonen Borgerlønn BIEN Norge.

    MVH
    Claudia Wakim
    vara i styret, Borgerlønn BIEN Norge.

    https://www.facebook.com/BorgerlonnBienNorge/

    • abc
      22. september 2016 klokka 12:52

      Borgerlønn blir det og en ny mer direkte demokrati. Kanskje noe liknende som i Sveis for vi håpe.Interessant kommentar, BIEN var ny før meg:)

    • Eivind Reitan
      22. september 2016 klokka 13:19

      Til den oppglødde og optimistiske forsvarer av Borgerlønn.:
      1.Alternativet er ikke Danmarks 3.e største parti.Det er,etter siste gjennomsnittsmåling i dagens Berlingske Tidende,nr.6.
      Rekkefølgen er.:Sosialdemokratene,Dansk Folkeparti,Venstre,Enhetslisten,Liberal Alliance-og så Alternativet-med ca.6%.

      2.FNs tusenårsmål vedtas evt.med alle forbehold-om hva som skal gjøres i den enkelte nasjon.De nasjoner der fattigdommen er mest utbredt,vil ikke kunne gjennomføre noe slikt.De har ingen statskasse å ta av.Og de landene som har slike statskasser,kan ikke tvinges til å fylle hullene i alle andre stater.

      Det hele er altså-etter alle solemerker – en klasseløs global illusjon.Som alle slike,enten de serveres av Bilderbergere eller mere velvillige personer.

      • Claudia Wakim
        22. september 2016 klokka 13:47

        Takk for at du korrigerte meg for min upresise henvisning til Alterativet i Danmark. (http://alternativet.dk).

        Kanskje du kan utdype HVORFOR ikke nasjonene der fattigdommen er mest utbredt kan sørge for en Borgerlønn?

        Namibia har tenkt å innføre dette nasjonalt innen 2017 og hvis du ser på bistandsmilliardene som utbetales til mer eller mindre korrupte regimer så ser du kanskje også at dette med fordel kunne deles ut direkte til hver enkelt innbygger istedenfor? (all den tid direkte-cash har en mye mer effektiv virkning enn annen bistand.) Hvor mange bistandsmilliarder årlig går globalt tro? Er det veldig vanskelig å forestille seg at disse pengene kan løses ut i annet enn statlig bistand til ledere, men direkte til folk og fe?

        Borgerlønn følges opp av FN etter de enestående pilotene i Namibia.

        Ellers er jeg glad for at innbitte borgerlønnmotstandere ikke har mer å kritisere, all den tid disse har en tendens til å gjenta seg selv uten å underbygge med fakta men synsing.

        • 22. september 2016 klokka 14:23

          Det er ingen veg utenom borgerlønn. Det vil heve kjøpekraften i bunn som igjen spres på kommersiell lokal næring og vil føre til “sysselsetting”. I en omstillingsfase er lønnet studie/forskning ren bonus for et grønt skifte. For høytlønned papirflyttere og seniorkonsulenter i ymse “fag” behøves det profitt av forbruk. Ække mye grønt i den filosofien. Vi tar steget inn i en ny epoke hvor kunnskap tilslutt trumfer grådighet. NAV-monsteret er overflødig. Bra innlegg Wakim.

        • Eivind Reitan
          22. september 2016 klokka 15:19

          Hvorfor –?
          Fordi det ikke finnes skattesystemer,og/eller skattegrunnlag.Et av målene for noe av Norges -bistand er hjelp til effektiv skatte-registrering og-oppkrav.Midlene finnes imidlertid ikke.Statene er forgjeldede.Og når sosiale ytelser reduseres-se e.vis .Hellas,så går noen innbyggere tilbake til selvhushold-og statens inntekter synker.Det blir ingenting å dele ut i borgerlønn.Slik er situasjonen for millioner ,i mange land.Dette er ikke synsing.
          Forøvrig er det å dele ut penger direkte akkurat det som skjer.Helikopterpenger kalles det.Men de går ikke til fattigfolk,de går til redde investerere,som lokkemiddel.Man tar fra de fattige ,skattebetalerne,og staten-for å subsidiere finansvesenet
          “Privatisering av rikdom,sosialisering av gjeld,”heter det.
          Det er heller ikke synsing,det er vanlige observasjoner,selv blandt systemtro økonomer.
          Og bankenes sikkerhetsavdeinger, vil neppe slippe helikopterne løs over flyktningeleirene.Heller ikke finansdepartementenes styrer og -råd.
          Ikke rettere enn man har kunnet lese,mangler FN og hjelpeorganisasjonene penger til å drive den utlovede hjelp til millionene i flyktningeleirene.Hvilke -midler skulle så stilles til rådiget,av hvem-skatter innkrevet av korrupte FN-tjenestemenn?

          Forøvrig bør man tenke gjennom hva de mange ti-tusener i Norge ,og evt.millioner i andre land,som ikke har statsborgerskap i landet de oppholder seg i-eller utsikt til noen jobb- skal leve av.Når -trygdene er rasjonalisert bort.

    • AF
      22. september 2016 klokka 15:25

      @C. Wakim

      Takk for god og innsiktsfull historisk gjennomgang og praktiske eksempler.

    • 26. september 2016 klokka 20:32

      Flott kommentar til en begredelig, kunnskapslos blogg, totalt uten historikk, med unntak av en enkelt konferanse i 1995. Borgerlønn støttes økonomer på både høyre og venstresiden, samtidig som den også møter motstand fra begge sider. På venstresiden er det mest av alt doktrinen om “arbeid til alle” som ser ut til å gjelde, i en verden hvor det blir mindre og mindre av nettopp arbeid. Så hvorfor ikke finne en modell før folk sulter, før vi får et enda større byråkrati i et kronglete nav-system? Kanskje mer tid kan gi bedre borgere somi folk mer tid til de store verdier, til å tenke og reflektere, og ikke utmatter jorden med økende forbruk, siden tiden ikke strekker til da vi alle skal arbeide med bl.a. å produsere meningsløse dippedutter?

  10. EO
    23. september 2016 klokka 15:40

    Interessant at dette temaet dukker opp nå. Om ikke annet viser kommentarene at “borgerlønn” er et utmerket utgangspunkt for kreativ analyse, konstruktiv debatt og ideutveksling i lys av en voksende erkjennelse av at dagens økonomiske modeller fører til det motsatte av det som oppleves som en tillitvekkende og funksjonellt. Borgerlønn fremstår derfor som et “Columbi egg” som kan rede oss fra et fremtidig tillitshavari.

  11. Trond Andresen
    27. september 2016 klokka 10:52

    Jeg diskuterer av prinsipp ikke med anonyme folk. Og tonen fra “futopia2121” er i tillegg svært agressiv og uinformert. Jeg anbefaler alle å lese seg opp på jobbgaranti kontra borgerlønn. En av de fremste eksperter på dette er den progressive professor Bill Mitchell, University of Newcastle, Australia. Han har skrevet ei rekke artikler, og bøker om jobbgarantien – og har en kritisk analyse av borgerlønn fra et antikapitalistisk ståsted som jeg støtter fullt ut (jeg kjenner Mitchell og kolleger godt etter to lengre opphold ved hans universitet). Mitchell har en utmerka blogg. Begynn gjerne her: http://bilbo.economicoutlook.net/blog/?p=34454

  12. 28. september 2016 klokka 14:18

    Heisann Steigan, dette innlegget var noe historieløst og tydelig “biased”, som det heter på godt norsk. Det stemmer at idéen også har tilhengere på den høyreliberale fløyen, og f.eks. Richard Nixon var nær ved å innføre borgerlønn for familier da han var president. Noen tilhengere på høyresiden ønsker borgerlønn for å kunne kutte i alle andre offentlige utgifter, som f.eks. helse- og omsorg, mens andre, som f.eks. Martin Luther King, ønsket å innføre det som en sosial utjevning for de som ikke kommer fra en velstående bakgrunn, eier lite og som blir hardest rammet i nedgangstider (som for eksempel afro-amerikanere). Han ville utrydde fattigdommen. Ellers vil jeg si at idéen om borgerlønn i dag først og fremst virker å være mest populær i kreative og frie yrker som kunstnere, musikere, journalister og andre frilansere som er vant til å jobbe ustrukturert, periodevis, ofte ubetalt, og som ikke nyter av trygghet og goder som betalt ferie, pensjonspoeng og gode sykeordninger. Med ansettelsesstopp i stadig flere offentlige bedrifter så vil dette bli hverdagen for stadig flere, spesielt unge, som må gå fra det ene midlertidige arbeidet til det andre.

    Jobbgaranti, ja. Hvem skal betale for det(!!!)? Det krever vel en del administrasjon, opplæring osv. Hva vil det gjøre med produktiviteten og kvaliteten på arbeid i Norge hvis en stor andel av befolkningen er mer eller mindre fanget permanent på “Dagsen”? Og skal vi finne opp meningsløse jobber, dersom det ikke er nok tilgjengelige arbeidsoppgaver for ufaglærte/ukvalifiserte? Synes det høres ganske dystopisk ut. Har vi så lite tillit til menneskers behov for aktivitet, å bidra eller være sosiale? Hvorfor fortsetter vi å bruke pisk når mye tyder på at gulrot fungerer vel så bra eller bedre? La heller folk da bruke tiden sin på noe som potensielt kan være nyttig og som gir mening for dem, om det skulle være kurs/studering, omsorg for familie/venner, kreativt, kulturelt eller sosialt arbeid, entreprenørskap etc.

    Se på grafen her og posten “Sosial beskyttelse”: http://www.slikbrukesskattepengene.no/ I 2015 kostet dette Staten 605 mrd kroner. Hvis du deler det på Norges voksne befolkning (ca. 4 millioner), så er det nok bare i denne utgiftsposten til å utbetale rundt 12 000 kroner i måneden til alle nordmenn over 18 år. Da har vi ikke en gang rørt poster som helse, utdanning og offentlige tjenesteyting, hvor flere stønader kan sløyfes med en borgerlønn (som f.eks. studielån. Tenk, ikke mer studiegjeld! Da kan vi for alvor begynne å snakke om å bli en “Kunnskapsnasjon”).

    Når det gjelder skatt må vi nok begynne å tenke litt nytt. Personlig tenker jeg at vi i et samfunn med borgerlønn kan legge ned NAV, men f.eks. beholde Skatteetaten, som tross alt virker å være bedre skikket til å håndtere utbetalinger i stor skala. Vi kan også øke moms på visse varer, slik at vi skatter forbruk i større grad (og kanskje stimulerer til mindre miljøskadelig forbruk). Vi kan fjerne avskrivningsmuligheter på for eksempel boliglån, noe som er helt sinnsykt med tanke på det boligmarkedet vi har i dag, og gjøre det mindre attraktivt å investere i eiendom og mer attraktivt å investere i menneskelig aktivitet. Jeg tenker vi fortsatt kan skatte av inntekter, men gjøre oss mindre avhengig av dette. Å lage jobber i det offentlige, for så bare å få tilbake cirka 30% i skatteinntekter er ikke særlig økonomisk bærekraftig. Da er det billigere å ikke ansette folk i utgangspunktet, men heller gi mennesker et grunnbeløp som gir dem grunnleggende trygghet og større frihet til å velge hva de vil gjøre med livene sine, og samtidig garantere at alle har kjøpekraft, nemlig BORGERLØNN.

  13. reinert
    29. september 2016 klokka 07:09

    Ville bare tilføye at et system med jobbgaranti (“Dagsen”) – hvor en skulle bli opptatt av mer eller mindre meningsløse jobber – ville fremme korrupsjon på det måten at bekjentskaper i (små) kommuner ville begynne å bli svært viktige for ganske mange. Og driver du f.eks. et lite “startup” innen IT-teknologi – så kan du normalt ikke tilby fast jobb til noen. Da gjelder “jobb-usikekrheten” fra første dag 🙂 Og hva da med den sosiale sikkerheten? Kunne en stole på en borgerlønn så var det bare å kjøre på uten å tenke på sosial sikkerhet ! Følelsen av å være i “samme båt” like nå ja da også. Likeverd medarbeidere imellom, lissom 🙂

  14. reinert
    6. oktober 2016 klokka 13:19

    Bare måtte dele denne linken som sammenligner høva for borgerlønn i India og i Norge.

    http://www.ideasforindia.in/article.aspx?article_id=1698

    Fant den via Borgerlønn BIEN Norge sin Facebook side. Sitat derfra: “That is why no country needs to be rich before introducing UBS — but they may become rich by introducing it.” Se selv angående “why” her 🙂

Legg inn en kommentar