Drivkreftene bak hestekjøttskandalen i Europa

0

Europol har arrestert mange titalls folk for ulovlig handel med hestekjøtt, kjøtt som ikke er egnet til mat for mennesker. Politiet har også beslaglagt bankkonti, luksusbiler og eiendommer i en stor opprulling av det som ser ut som en stor svindlerliga.

Dette likner på den store kjøttskandalen i 2013 da også hestekjøtt dukket opp i hamburgere og på pizzaer i mange europeiske land. Spansk politi sier at de etterforsker folk som driver ulovlig slakt av hester i Spania og Portugal. Ifølge Reuters er dette kjøttet sendt videre til Belgia med falske dokumenter.

Ulovlig og helsefarlig handel

Dette handler ikke om at det er noe i veien med hestekjøtt i seg sjøl. Riktignok førte kristninga av Norge til at det ble forbudt å spise hestekjøtt her til lands. Men ikke minst i Sør-Europa har kjøtt fra hest hele tida vært på menyen.

Dette handler om ulovlig og kriminell handel med ukontrollert kjøtt. Og det handler, ikke overraskende om globalisering og profitt. Det som gjør at de kriminelle får så lett spill og at de kan selge det ulovlige kjøttet sitt over hele Europa, dreier seg nemlig om det europeiske handelssystemet og monopoliseringa av matvarehandelen.

I prinsippet skal de store produsentene og matvarekjedene kontrollere opphavet til de produktene de selger. Men det er ekstremt sjelden at de multinasjonale selskapene gjennomfører slike undersøkelser i praksis. Det er tidkrevende og koster penger. I stedet stoler de på den dokumentasjonen som følger med produktene, og er den forfalsket, vel så er informasjonen til forbrukerne det også.

Et vilt kappløp om fortjeneste

Ved den forrige hestekjøttskandalen forklarte avisa Financial Times hvordan dette systemet fungerer og hvorfor det gir så lukrative muligheter for svindlere.

Slakterivirksomheten i Europa har endret seg mye i de seinere årene, lik mye annet i hele matkjeden. Det er færre slakterier og de er mer effektive. Og marginene deres er tynne som sigarettpapir. De bruker stort og dyrt utstyr og de må holde et høyt tempo, gjerne døgnet rundt.

Det utstyret du bruker for å kappe opp kjøttet er massivt og bruker store mengder energi, sier en veteran i bransjen til FT. For å gjøre profitt er det nødvendig for produsentene å kutte ut alt de ser som unødvendig. Professor Karel Williams, som er ekspert på matvarehandelen ved Manchester Business School, sier til FT at så snart dyreskrottene kommer inn i dette systemet blir de til «dekonstruerte eurodyr». Ulike dyredeler sendes i stort fart rundt omkring på kloden.

Den såkalte «femte fjerdedelen» av dyret, som er de delens osm europeere flest oppfatter som uappetittelige, sendes til Kina eller Østen. Og store mengder av det havner i kjøttfarse. En slakteriarbeider beskriver forholdene slik: «Du har en blokk med frossen masse som kan være en halvmeter ganger en halvmeter ganger en meter og du strå i ti kuldegrader og jobber. Folk som er eksperter på det sier at de kan se forskjell på hestekjøtt og oksekjøtt. Men hvem kan det under slike forhold?»

Slik foregikk handelen om det ulovlige kjøttet i 2013. Dette er ikke noe annet enn et bilde på kjøtthandelen av i dag. (Kilde: The Guardien)

Kjøttbørsen og langtransporten

Den økonomiske krisa i Europa har gjort at etterspørselen etter billig og ekstremt billig kjøtt har økt. Plastikkbokser med kjøttfarse kommer inn i denne kjeden og kjedene slåss om å kjøpe de billigste.

Professor Williams beskriver hvordan store trailere stiller opp ved slakterier i Nederland i slutten av uka. Sjåførene vet ikke hvor de skal før i siste minutt. «Du kjøper over telefon. En frysetruck ankommer. Neste uke kjøper du et lass fra noen andre. Biter av dyr haver i 40-tonns trailere. Oppkjøperne saumfarer Europa for å sikre seg de beste avtalene i siste minutt når slakteriene har for mye kjøtt som de bare må selge.» Slik beskriver en tidligere industrileder situasjonen.

I prinsippet skal oppkjøperne kjenne til hvor kjøttet kommer fra, men under slike vilkår? John Smart, som etterforsker økonomisk kriminalitet for Ernst & Young, sier at det kan være seks eller sju ledd i kjeden fra dyreoppdrett til matvareutsalg. Noen kontrakter hindrer deg i å gå mer en ett ledd tilbake i kjeden. 

Det oppmalte kjøttet havner i svære sekker som sprettes opp over maskiner som skal produsere burgere, lasagne eller pizza. Hvor kjøttet i sekkene kommer fra, er det svært vanskelig, om ikke umulig å vite.

I Romania selges hestekjøtt for fem kroner per kilo, mens oksekjøtt kan koste 30 kroner. Som en rumensk leder for kjøttprodusentene sier til FT: «Supermarkedene vil ha så billig kjøtt som mulig. For at leverandørene skal kunne selge til de prisene må de endre oppskriften, eller de må endre råvarene og blande inn noe annet.»

Ekstrem monopolisering

Ifølge US Department of Agriculture er det 15 globale supermarkedskjeder som står for mer enn 30 prosent av det globale supermarkedssalget. Det er denne globale handelen og kjedenes kamp for maksimal profitt som driver fram den kjøtthandelen som gjør slik svindel mulig og lukrativ. 

40-tonns trucker kjører på kryss og tvers over Europa i jakten på den siste brøkdelen av en euro som skiller mellom fortjeneste og tap. 

Fram til 2050 er det forventet at det skal bli to milliarder flere mennesker på jorda. Men det blir mindre matjord og på grunn av klimaendringer blir det mer tørke og fare for svikt i kornproduksjon og dermed i produksjonen av dyrefôr. Produksjonskostnadene må antas å øke. Det påvirker alle ledd i kjeden for produksjon, transport, lagring og distribusjon av mat. Å opprettholde en helsemessig sunn og kvalitetsmessig god matproduksjon vil bli enda vanskeligere.

Fra profittjag til mafiakriminalitet

En studie fra 2009 fastslo omfanget av juks og svindel med mat og forbruksvarer til å ligge på rundt 10–15 milliarder dollar i året. Opprullinga av kjøttskandalen i 2013 viste at den gangen var det et kriminelt nettverk med sentrum på Kypros som sto bak. Dette nettverket drev også med illegal våpenhandel til Afrika. 

Siden da har de ulike mafiaene blitt enda dyktigere i overgangen fra svart til grå til hvit økonomi, så hvor det kriminelle slutter og det lovlige begynner, kan være svært vanskelig å avklare. For dem er fri flyt den beste av alle verdener. Og graver du djupt nok, vil du ikke bare finne matvarejuks, men også slaveri, slik The Telegraph skrev i 2013.

God appetitt!

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.