Kor mange bilar kan vi tillate oss?

Mads Løkeland

Av Mads Løkeland

NHO kom i 2016 med krav om 478 milliardar til veg og 252 milliardar til bane i Trøndelag i perioden 2019 – 2022, og tilsvarande krav elles i landet.  Med andre ord ei kraftig satsing på ytterlegare vegbygging.  Elbilen blir lansert som den store løysinga på problem med klima og miljø, men talet på bilar skal tydelegvis ikkje ned.  Foreløpig har vi ikkje hatt ein debatt om det grunnleggjande spørsmålet som må bli eit av premissa i debatten om norsk transportpolitikk:  Kor mange bilar kan vi eigentleg tillate oss i Noreg, sett ut i frå eit internasjonalt miljøperspektiv? 

WWF living planet indeks seier at vi i verda totalt sett bruker dei tilgjengelege økologiske ressursane til 1,6 jordklodar, med andre ord at vi tærer sterkt på ressursane.  Dette har ført til ein situasjon med eit dramatisk tap av biologisk mangfald, av artar, både i Noreg og elles i verda.  Det blir no snakka om den sjette masseutryddinga av artar i jordas historie.  Den einaste langsiktige løysinga i solidaritet med komande generasjonar og med naturen, er å redusere belastinga på dei økologiske ressursane med minst 1/3.

Mot dette bakteppet må vi ikkje minst vurdere biltrafikken.  Produksjon av bilar, også elbilar, krev energi, og i tillegg gruver og kjemiske og fossile råvarer for å produsere alle materiala som skal til, metall, plast, glasfiber, kjemikaliar etc.  Drift av bilparken, med veg- og parkeringsanlegg krev energi, metall, betong og fossile råstoff som asfalt, olje og dekk, og utgjer i tillegg ei stor belasting på miljøet gjennom utslepp av støv, plastpartiklar, gassar etc.   Store areal, der det tidlegare var naturområde, produktiv skog og dyrka mark, er lagt under asfalt og betong som vegar og parkering.  Denne store bruken av areal er skadeleg for klimaet, det biologiske mangfaldet og for produksjon av mat.  Det er mindre kjend at utslepp av slitasjepartiklar frå bildekk er det største norske bidraget til den alvorlege forureininga av havet med mikroplast.  Det er difor liten tvil om at redusert bruk av personbilar må utgjera ein vesentleg del av dei tiltaka vi må ta for å redusere belastninga på klima og miljø.  Det er langt frå tilstrekkeleg at bilen blir elektrisk – talet på bilar må ned.  Ein kan ønske å verne om bilen og redusere på andre ting i staden, men så lenge bilen ikkje er livsnødvendig på same vis som mat, klede, helse og hus, så må ein akseptere at talet på bilar i verda må blir redusert med minst 1/3.  Dette vil vera i tråd med FNs nye tusenårsmål om berekraftig forbruk og produksjon, og som Noreg røysta for.

Verda har i dag 1 milliard personbilar og 7,3 milliardar menneske.  Dersom vi reduserer talet på bilar med 1/3 som eit bidrag for å koma i økologisk balanse, får vi 1 bil pr 11 innbyggjar som eit gjennomsnitt i verda.  Eit grunnleggjande vilkår for få internasjonale avtalar om redusert utslepp av klimagass og redusert økologisk forbruk på verdsbasis er å aksepter lik rett for alle folk i verda til å utvikle same levestandard og forbruk.  Noreg må planleggja norsk forbruk ut i frå gjennomsnittet av kva jorda kan tole.

11 menneske pr bil set eit tak på 450.000 personbilar i Noreg.  I dag har vi 2,5 millionar personbilar i Noreg, så meir enn 4 av 5 bilar må vekk frå norske vegar dersom vi skal ned på det nivået som jordkloden toler når det gjeld klima og naturmiljø.  Alternativet er utenkeleg, at talet på bilar i verda skal auke frå 1 milliard til 4 milliardar, og om nokre år til 5 milliardar bilar dersom alle folk i verda skal nå dagens norske nivå.

Dette reiser mange spørsmål.  Aksepterer vi kravet om ein sterk reduksjon i talet på bilar for å berge klima og miljø?  Kva samfunnsmessige endringar og tiltak må til i det norske samfunnet for å leggja til rette for å redusere talet og bruken av personbil til 1/5 eller lågare, og kor raskt må det skje?  Kan vi oppnå målet med ein planmessig reduksjon fram mot 2030, eller treng vi lengre tid?  Uansett er det på tide straks å stanse utbygging av stadig breiare vegar som vi ikkje treng i framtida når køane blir fjerna gjennom planmessig redusert trafikk av personbilar.  Tilsvarande må ein setja ein like ambisiøs plan for å redusere talet på godsbilar på vegane.

Det er ikkje tilstrekkeleg at bilane blir elektriske, hovudspørsmålet for klima og miljø er å setja ut i livet ei planmessig omlegging av samfunnet for sterkt redusert bruk av personbil, samtidig som ein sikrar at folk kjem seg på arbeid, til barnehage, butikk etc.  Framtidssamfunnet kan bli eit grønare og vennlegare samfunn med mindre støy, støv og trafikkulykker og meir natur utan asfalt.  Eit vesentleg element er eit framtidssamfunn med mindre behov for transport av folk og gods.

Korleis kan vi få til ein kraftig reduksjon av vegtrafikken for å koma ned på eit internasjonalt berekraftig nivå?  Det er ikkje tilstrekkeleg med diffuse og uforpliktande mål om ”redusert biltrafikk” – vi må ha klåre mål om kor langt ned vi skal.  Men det store spørsmålet er kva som må til for å vinne sigrar mot ein sterk lobby av bilindustri, verkstadar, entreprenørar og andre som hentar profitt frå bilsamfunnet og ser framtida si truga av miljøsatsing i transportsektoren.

 

Mads Løkeland

 

  9 kommentarer til “Kor mange bilar kan vi tillate oss?

  1. ta vare miljøet
    15. juli 2017 klokka 08:04

    Ein god artikkel. Og så må ein vel og spørje om kvifor blir det fleire bilar i Noreg? Ein del av grunnen er nok aukande folketal. Og mange familiar treng bil til jobb, og for henting barnehagar mm . Ein kan difor og spørje om kor mange som kan leva i Noreg på ein økologisk berekraftig måte? Venstresida og Mdg vil ikkje inn den debatten? Kvar vil dei finne berekraftige jobbar til alle nye nordmenn? Det er nok få moglege næringar i Noreg som er berekraftige over lengre tid. Ein folkeauke vil nærast automatisk skape press på politikerane for å skape nye uøkologiske arbeidsplassar. Ein kan sjå på ein norsk famile som brukar buss eller tog, som og ikkje har høgt forbruk elles. Jamvel dei vil kanhende ha høge co2 utslepp og eit uøkologisk forbruk.

    I 1972 var Jørgen Randers med og datasimulera grensa for vekst. Kvifor har ikkje venstresida og Mdg teke i bruk data for å syne sin politikk? Tvilar på at folk som Steigan eller andre på venstresida kan datasimulera eit berekraftig Noreg. Grunnen er kanhende at ei eit berekraftig Noreg nærast er umogleg.

  2. SH
    15. juli 2017 klokka 11:55

    Trygve Hegnar kan dermed få oppfyllt sine drøm. Til slutt er det bare rikinger som har råd til å kjøre bil i Norge og de kan ha de fleste veier og bygater for seg selv helt uten trafikk kork.

    Men uten biler i distriktene risikerer vi at den norske landsbygda avfolkes. Men man skal huske på at naturressursene finnes i distriktene, altså det vi skal leve av etter oljen. Etter romerrikets sammenbrud flyttet folk ut på landsbygda og dyrket mat. Det høres ut som tøffe tider kan være i anmarsj. Får vi til slutt en form for grønn fascisme?

    Hvorfor ikke like godt begå kollektivt selvmord med en gang, da vil jo alle problemer være løst ganske raskt.

    • INK
      15. juli 2017 klokka 13:16

      Man kunne kanskje komme et stykke ved å innskrenke mulighetene for privatbilisme i byene sterkt, (evt. forby helt)? Og hva med bildeleringer på bygda? Jeg er ellers enig med deg i at det er positivt og nødvendig at det bor folk i distriktene.

      Og uten at det foringer Steigans gode poeng mht. privatbilisme: Er det forresten noen som snakker om skip (“skib” heter det visst i bransjen) og varehandel mellom kontinentene? “Forskning viser nemlig at når det gjelder skadelige svoveldioksider (SOx) og nitrogenoksider (NOx) slipper faktisk verdens 15 eller 16 største containerskip ut like mye som hele verdens bilpark tilsammen!” http://www.dinside.no/motor/utslipp-som-alle-verdens-biler/61308255 (Hva med vår egen flåte forresten? Er ikke Norge et skatteparadis for shipping? Er det derfor våre politikere ikke snakker om dette?)

      Men fortsetter vi i den retningen vi styrer i dag (og det handler jo ikke bare om bilær og båtær), tror jeg faktisk vi er på vei mot vår arts – og mye annet vi drar med oss på veien – undergang.

      • INK
        15. juli 2017 klokka 13:20

        Steigans og Løkelands gode poeng*, mente jeg …

    • Erik P
      15. juli 2017 klokka 13:35

      Vi HAR allerede en grønn fascisme, de står på jernbanestasjonene og hilser ulovlige immigranter velkommen, til fortrengsel for kvoteflyktninger i FN-systemet.
      De er fullstendig uvitende om økonomien i disse systemene, hvor ulovlige immigranter allerede utnyttes på det groveste i fruktbransjen i Italia, og snart vil tvinges unn som underbetalt arbeidskraft i alle bransjer.

      Den grønne fascismen støtter rasehaterne i midt-østen som har EN mantra, fullføre Holocaust
      Den grønne fascismen støtter 0,1%-erne som ønsker og arbeider for å knuse alle fagforeninger, rasere levestandarden i vesteuropa og tvinge arbeidslønningene ned på et nivå lavere enn i det tidligere øst-europa.

      Det triste er at de støtter 0,1%-erne hver eneste dag, men mangler innsiktil til å forstå hva de er med på.

    • 15. juli 2017 klokka 16:26

      Eg antyda at 450.000 bilar kunne vera eit mål, og det er fortsatt så mange at ein skulle klare seg bra i dei områda det er vanskeleg å få dekka opp med kollektivtransport. Det er ikkje snakk om eit bilfritt samfunn.

  3. Erik P
    15. juli 2017 klokka 13:30

    ca 500 000 biler var omtrent det antall biler vi hadde i Norge da jeg vokste opp. Ikke mange vil tilbake til den tiden.

    For det Mads Løkeland velger å ikke snakke om her (jeg kjenner’n, han bor her….) er at innbakt i denne pakken ligger både gulerot og pisk.

    For Løkeland snakker ikke bare om BILER og han snakker i andre fora.
    Nei Løkeland snakker også om nødvendigheten av å drive levestandarden NED, for han skjønner også at skal biltallet ned, må det TVANG til. Den eneste måten å få fjernet biler på, er å frata folk muligheten til å eie og bruke bil.

    Da må folk belage seg på en levestandard som tilsvarer 1930-tallet.
    Det er triste fremstidsutsikter, og enda tristere, det er en gammel ML-er som fremfører dem. En kar som hadde en stolt(?) historie son uredd klassekjemper(?) og som påsto å stå på barrikadene og kjempe fol folks rettigheter og levestandard.

    Man kan selvsagt le litt av Løkeland, over tristessen ved å bli gammel.
    Men det er farligere stoff gjemt her, og når Steigan og LØkeland går i spann og leker med ideer om å skru klokka tilbake og fravriste oss levestandarden våre forfedre tilkjempet seg, blir jeg litt skremt.
    Jeg husker at disse politiske kreftene en gang i tiden besøkte Enhver Hoxa, jeg husker de en gang i tiden besøkte Pol Pot. Derfor ønsker jeg dem ikke i posisjoner hvor de kan bruke TVANG.

    Jeg husker også den etter hvert herostratiske FN-vanreutstillingen som sirkulerte i verdens universitetsbyer ca 1969, og som hadde som tema Befolkningsbomben. Det var første arena vi ble konfrontert med Klimagasser, Stigende havstand, og muligheten for 6 milliarder mennesker på jorden.

    Både Løkeland og Steigan må ha sett denne vandreutstillingen.
    Men påstandene som ble lansert der, var for lettbeinte, de stemmer rett og slett ikke, i dag sitter vi med fasit.

    Havet steg ikke, ikke merkbart, jeg kan fremdeles dra ned til den gamle elveosen der jeg lekte for 60 år siden, og om guttungen våkner igjen, kan jeg fortsette leken….

    Jorden hadde plass til 6 milliarder mennesker, og kunne skaffe mat til både 7 og 7 milliarder mennesker, og har rom for enda flere. Det kom av at spåmennene fra 1969 glemte en viktig ting: matproduksjon skapes etter hvert som behovet øker, økonomien utvider seg….
    Man kan selvsagt debattere når grensen er nådd, i fortsettelsen av den diskusjonen oppstår kanskje hvem skal drepe de overskytende, og hvem skal stå for utvalget? Himmler og Pol Pot hadde svar på det, vi vil IKKE gå den veie en gang til!

    Og med årets iskalde og gjennomblaute sommer i ryggen, med fremdeles rekordhøye CO2-verdier, påstår jeg at man tok feil med hensyn til Drivhuseffekten i 1969, og har stort sett bare fortsatt å ta feil….
    Sammenhengen mellom CO2 og klima er helt åpenbart mye mere komplisert enn det det moderne presteskapet i klimadiskusjonen påstår.

    Min konklusjon er derfor at jeg ikke vil være med på enda en kapitalistisk plyndring av vanlige arbeidsfolk, hverken i vårt land, eller Kina, og at jeg tar avstand fra alle planer om å bruke tvang for å drive levestandarden tilbake til 1920-tallets nivå, enten det skjer med skatter og miljøavgifter, eller det skjer med import av et nytt lumpenproletariat fra Afrika og Midt-østen.
    Heldigvis er folk flest såpass oppegående at de er enige med meg……..

  4. Peter Ciel Udbjørg
    15. juli 2017 klokka 13:32

    Meget mange gode poenger her, både i innlegget og i kommentarfeltet. Det er i byer og tettsteder at bilbruk er direkte skadelig. På “lændet” må det finnes andre løsninger, uten at hest og kjerre er svaret. Bildeling er nevnt, dog kan jeg ikke helt se for meg det i spredt bebyggede områder (men kanskje noen har noen gode ideer?).
    For min del kunne jeg saktens ønsket meg rimelig leiebil (eller “delingsbil”) ved flere rurale jernbanestasjoner. Som det er, har jeg en hytte oppe i Hemsedal. Da Gol ikke har noe bilutleie, blir det til å bile hele veien fra Oslo, framfor å ta toget. Bøygen er jo at det ikke er noen mulighet for å handle der oppe (noe det var da det var stølsdrift, da kom det mat-bil 3 ganger i uka, rullende kolonial fra bygda). Da blir det litt styrete å bunkre mat for ei uke eller mer før man tar drosje opp….
    Men det er vel et sidespor, jeg skjønner de som bor på landet og langt fra folk, de trenger en form for personlig transport.
    Igjen, kommenter, kjør debatt! 🙂

  5. Lars
    17. juli 2017 klokka 10:21

    Vi kan rasjonere energi på to måter; enten gjennom kvoter (tvungen rasjonering) eller priser som også kan være tvungen gjennom bruk av avgifter eller “frivillig” fordi markedsprisen på energi og råvarer stiger når forbruket øker.
    I Norge har vi ikke lengre noen tradisjon for tvungen rasjonering men avgifter og bompenger er dømmer på at prisen er i ferd med å brukes enda mer aktivt som en form for tvangsrasjonering. Det vi kan se for oss i framtida er f.eks ekstreme krav til eldre biler slik at den fattigste delen av befolkningen ikke lengre har råd til å vedlikeholde sine eldre kjøretøy. Noen vil sikkert applaudere dette i miljøets navn.

    Hvis situasjonen er så prekær som mange påstår vil prisrasjonering komme av seg selv. Elbiler er et godt eksempel. Hvis tilgangen på lithium er så begrenset at batterielbilen med lithiumbatteri aldri vil kunne erstatte fossilbiler vil denne forbli et leketøy for den øvre middelklasse og etterhvert høyere klasser. Like fullt vil dyrere råolje redusere bilbruken og i sin tur føre til at erstatninger (f.eks naturgass) også stiger i pris. Dagens oljepris på rundt 50 US$ er forøvrig ikke spesielt “billig” historisk sett justert for inflasjon men føles slik etter å ha hoppet fra over 100. Slik er det når frosken kokes sakte opp. I neste runde vil vanntemperaturen blir ulevelig for langt flere.

    Dette er bare enkle dømmer. Poenget er at dette tildels vil justere seg selv. Den usikre faktoren ligger i det at nasjonene sannsynligvis vil posisjonere seg for å få en overproporsjonal del av de begrensede “enkle” ressursene som fortsatt er tilgjengelige. Mye av dagens kriger og spenninger handler om nettopp energi og råvarer, og det er skremmende utsikter.

Legg inn en kommentar