
Londonterroristene var del av et bredt terrornettverk som har operert i Storbritannia i mange år, og som har vært fulgt tett av MI5. Politiet har sagt offentliggjort identiteten til de tre terroristene, og sier at de het Khuram Shazad Butt, Rachid Redouane og Youssef Zaghba.
Butt og Redouane har vært medlem av et nettverk som har opptrådt under forskjellige navn, som Shariah4UK, Muslims4Crusades og Islam4UK. Nettverket ble grunnlagt av den libanesiske ekstremisten Omar Bakri Mohammed, og seinere av hans nestkommanderende Anjem Choudary. Choudary ble i 2016 dømt for støtte til og verving til Den islamske staten.
Butt var godt kjent for MI5. og ble regnet som en av de farligste terroristene i Storbritannia. Men den tette overvåkinga av ham ble avsluttet i 2015, fordi han ikke lenger ble regnet som en fare. Redouane deltok i kampene i Libya for jihadistgruppa Liwa al-Ummah. Denne gruppa ble opprett av nestkommanderende til Abdul Hakim Belhaj, som var leder for Libyan Islamic Fighting Group, som Manchester-terroristen Salman Abedi var medlem av.
Britisk etterretning har sagt at de ikke hadde hatt noe på Zaghba, men det er kjent at italiensk etterretning har varslet blant annet MI5 og MI6 om at mannen, som bodde i Bologna, ønsket å bli terrorist. Og likevel slapp han inn i Storbritannia uten problemer.
Nafeez Ahmed skriver at Anjem Choudary, som var inspiratoren til London-terroristen ble beskyttet av MI5. Hele 500 av de 850 britiske jihadistene som har dratt til Libya og Syria for å slutte seg til terrorgrupper der, har vært rekruttert av Choudary. The Telegraph har samlet sitater fra Choudary, og der går det fram at han ønsker å avskffe demokratiet i Storbritannia og erstatte det med et religiøst diktatur under sharialov.
Nafeez Ahmed skrev i Independent on Sunday om Choudarys forgjenger Bakri:
“According to a former US Army intelligence officer, John Loftus, three senior al-Muhajiroun figures — Mr Bakri Mohammed, Abu Hamza and Haroon Rashid Aswat — were recruited by MI6 in 1996 to influence Islamist activities in the Balkans.”
I 2000 sa Bakri sjøl at den britiske regjeringa visste hvem de var, at de var blitt forhørt av MI5 mange ganger og at han mente de hadde an slags immunitet. Bakri og hans al-Muhajiroun-nettverk skal ha spilt en nøkkelrolle i rekrutteringa, radikaliseringa og logistikken bak 7/7-terroren i London.
Ifølge kilder The Telegraph snakket med, madde MI5 hindret Scotland yard i å stoppe Choudary.
“The security services repeatedly prevented Scotland Yard from pursuing criminal investigations against hate preacher Anjem Choudary… Met counter-terror officers often felt they had enough evidence to build a case against the radicalising cleric, only to be told to hang fire by MI5, because he was crucial to one of their on-going investigations.”

I en artikkel av Graeme Wood i The Atlantic med tittelen What ISIS Really Wants har han fortalt om sitt møte med Anjem Choudary:
In London, Choudary and his students provided detailed descriptions of how the Islamic State must conduct its foreign policy, now that it is a caliphate. It has already taken up what Islamic law refers to as “offensive jihad,” the forcible expansion into countries that are ruled by non-Muslims. “Hitherto, we were just defending ourselves,” Choudary said; without a caliphate, offensive jihad is an inapplicable concept. But the waging of war to expand the caliphate is an essential duty of the caliph.
Det var Theresa Mays «åpen dør»-politikk, der jihadistene fikk fritt leide til å komme og reise som de ville, som gjorde det mulig for terroristene å operere som de gjorde.
Middle East Eye (MEE) skriver at den britiske regjeringa fulgte en «åpen dør»-politikk som tillot libyere i eksil og britisk-libyere å delta i krigen i 2011 som styrtet og drepte Muammar Gaddafi, sjøl om dette var folk som sto på myndighetenes terrorliste.
Tidligere krigere som nå er tilbake i Storbritannia, kan fortelle MEE at de har fått lov til å reise til Libya, “no questions asked». En britisk innbygger med libysk bakgrunn, som var blitt satt i husarrest ble sjokkert da han i 2011 fikk lov til å reise til Libya og husarresten og kontrollen ble opphevet.
Alt tyder på at MI6 har brukt jihadistene som en slags uoffisiell paramilitær styrke i NATOs kriger mot Libya og Syria, omtrent slik USA brukte mujahedin i Afghanistan. For Storbritannias del går denne formen for kynisk dobbeltspill tilbake til det britiske imperiets glansdager.
Hver gang det skjer en ny terrorhandling er myndighetene like overrasket og sjokkert, og man skylder på «ensomme ulver». Men man forteller aldri om hvor djupt etterretningstjenestene er involvert med disse forbryterne.