De hvite hjelmene til al-Qaida på NRK

9
White Helmets (al-Qaida) bruker hele tida barn i propaganda for full krig

NRK TV sendte 7. juni 2017 filmen ”Livredderne i Aleppo, som handler om de såkalte White Helmets, De hvite hjelmene. Filmen presenteres som dokumentar, men framstår mer som en propagandafilm, og den er totalt uten kritisk distanse. En film om Øst-Aleppo der det ikke avbildes en eneste terrorist med våpen, hva slags dokumentar er det? Filmen har reklamefilmens fortellerteknikk og klipping, og inneholder absolutt ingen kilder.

Bilde fra filmen

NRK har brukt frilansjournalisten Pål Refsdal som en slags ekspertkommentator på krigen i Syria. Refsdal har bodd sammen med terrorister fra al-Qaida-tilknyttede Jabhat al-Nusra-militsen, i en landsby i Aleppo-provinsen, hvor jihadistene kjempet mot regjeringsstyrkene. Og han framstår både muntlig og skriftlig som deres sympatisør.

Overfor Dagsavisen har Refsdal likestilt al-Qaida-terroristene med norske sabotører under krigen mot nazi-okkupasjonen. Han sa:

” – Jeg er ikke enig med dem. Men overfør dette til vår egen historie: En god nordmann som sprengte en kasse dynamitt og seg selv i lufta om bord i en buss med 40 tyskere – ville ikke han fått en bronsestatue på offentlig plass? Det er ikke noe fremmed at folk ofrer seg i krig.”

I Refsdals verden er al-Nusra og de andre jihadistene altså ikke terrorister, men frigjøringshelter. Derfor er det heller ikke overraskende at han hyller filmen Livredderne i Aleppo, for den er ikke noe annet enn et partisk propagandainnslag for White Helmets (WH). Men nettopp derfor er det underlig at NRK lar Refsdal framstå som om han skulle være en upartisk observatør.

Refsdal avlegger meg en visitt i sitt innlegg på NRK Ytring, der han framstiller meg som ”konspirasjonsteoretiker” og likestiller meg med Ku Klux-Klan-lederen David Duke. ”Konspirasjonsteoretiker” er bare et ord folk bruker når de har sluppet opp for argumenter, så det er lite å bry seg om.

Mine artikler på steigan.no bygger på anerkjente, og i veldig stor grad vestlige kilder. Alle kan kontrollere sjøl, hvis de skulle ønske det, for jeg har lenket til alle sammen.

al-Qaidas PR-avdeling White Helmets fikk Oscar i Hollywood

Uansett om White Helmets har fått Oscar fra et Hollywood som er stadig mer CIA-infisert, så vet vi mer enn nok om dem til å vite at de ikke er noe annet enn en PR-avdeling for al-Qaida. De hevder at de er upartiske og at de bare er opptatt av å redde sivile liv.

Hvor ble det av De hvite hjelmene?

Men hvor ble det av dem da Øst-Aleppo ble frigjort fra jihadistenes skrekkvelde? De kunne jo kommet ut og lagt fram sin eventuelle dokumentasjon for verdenspressa. For dem måtte jo dette ha vært en glimrende anledning. Men det var ikke en hvit hjelm å se.

Jihadistene ble som kjent busset ut av Øst-Aleppo med sine håndvåpen av de syriske myndighetene. Men De hvite hjelmene så man ikke noe til.

Derimot har utenlandske pressefolk og andre observatører som har vært inne i jihadistenes baser kunnet dokumentere at der lå al-Nusras og Den islamske statens hovedkvarter vegg i vegg med hovedkvarteret til De hvite hjelmene. Våpenmateriell, jihadistpropaganda og De hvite hjelmenes logo var side om side. Der var det kvinnefengsler og torturkamre.

White Helmets og jihad i Øst-Aleppo

Og etter hvert finnes det et hav av dokumentasjon som knytter De hvite hjelmene til al-Nusra og andre jihadister. De er avbildet sammen med al-Qaidafolk mens de bærer våpen. WH-fotografen som arrangerte det berømte ”ambulansebildet” av lille Omran er også avbildet sammen med kjente terrorister, og han var til stede da terrorister fra Nour al Din al Zinki skar hodet av en liten palestinsk gutt.  

Vi vet også nok om opphavet til De hvite hjelmene. White Helmets ble grunnlagt i Istanbul i 2013 av James Le Mesurier, en tidligere britisk offiser og leiesoldat for Olive Group (med tittel Vice President for Special Projects). Olive Group er nå fusjonert med Academi (tidligere Blackwater) og er blitt til Constellis Group.

White Helmets er ikke noe annet enn al-Nusras propagandaavdeling, finansiert med minst 100 millioner dollar fra USA og andre land. The Syria Campaign ble startet av reklameselskapet Purpose Inc i 2014 og driver kampanjen for White Helmets.

Lederen for WH Raed Saleh, fikk inndratt sitt visum til USA på grunn av mistanke om tilknytninger til terrorister. Dette har ikke forhindret korporasjonenes medier i USA fra å rose WH opp i skyene.

NBC News kalte gruppa “Angels on the Front Line.”  Washington Post, New York Times og Wall Street Journal har overøst dem med lovprisninger og skrevet om White Helmets’ “selfless, humanitarian role.”

Så Refsdal er jo bare et ekko av de samme mediene som alltid propaganderer for USAs rett til å bombe hvor som helst i verden.

White Helmets (al-Qaida) bruker hele tida barn i propaganda for full krig

White Helmets har også drevet en massiv kampanje for en såkalt ”flyforbudssone” i Syria, der de bruker bilder av barn for å vinne gehør for dette. Men ”flyforbudssone” er ikke noe annet enn en kode for full krig, slik vi har sett det i Irak og Libya. Så De hvite hjelmene er ikke hvitere enn at de bruker barn som virkemiddel for en krig som utvilsomt ville drepe et uhyre stort antall barn.

Refsdal skriver:

Etter å ha sett filmen, fortalte en kollega meg at den hadde gjort ham så utrolig sint. Det er lov å bli sint av «Livredderne i Aleppo». Sint på Vestens handlingslammelse, sint på dem som bevisst sprer diktatorens propaganda og konspirasjonsteorier.”

Og det er akkurat det som er hensikten med Livredderne i Aleppo. Den er utspekulert lagd for å vekke våre følelser og vinne oss over på terroristenes side.

Reklamebyrået Purpose Inc sier sjøl om sine metoder at de tar sikte på å ”endre folks oppførsel”, omtolke saker ”for å endre folks meninger, tro og fortellinger”, få til ”endringer av politikk og beslutningsprosesser” og ”skape kanaler der slike endringer foregår”.

Og det er akkurat det “Livredderne” er. I måten det filmes på, i bruken av effekter, klipping, lyssetting, i det totale fraværet av reell dokumentasjon, og i sceniske valg som skal skape nettopp sinne og krigslyst, er den som Frank Zappa ville sagt ”carefully designed to suck the twelve year old listeners into our camp”.

Psykologisk krigføring

De agenturene som driver psykologisk krigføring har nådd sine mål, hvis de får pasifistiske prester til å rope på krig. Livredderne er et slikt stykke filmatisk propaganda. Den holder ikke samme nivå som Leni Riefenstahls ”Viljens triumf”, men den føyer seg inn i den samme tradisjonen.

Det som er spesielt avskyelig med propagandaen til White Helmets, er bruken av barn som propagandamiddel for krig. Når vi ser et barn i nød eller et barn som ser ut til å lide, så vekker det djupe følelser i oss. De oppstår enten vi vil eller ikke. Disse følelsene er med på å definere oss som mennesker.

Jeg reagerer akkurat som alle andre når jeg ser bildet av lille Omran Daqneesh. Jeg er far og bestefar. Jeg tåler ikke å se barn som lider. Men jeg tåler heller ikke at barns lidelser blir brukt en krigshets som vil få enda flere barn til å lide.

I tider som disse må vi dessverre lære oss opp til å tenke når vi ser et slikt bilde: Hvor er det de ønsker å bombe nå? Dette bør erfaringene ha lært oss. Det er også en lærdom NRK Urix bør få med seg.

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. På plussiden får vi ta med oss det lille som er å ta med:

    Som Steigan påpeker bærer filmen også rent visuelt veldig preg av reklamefilm. Så til de grader et ikke-realistisk uttrykk at det er veldig lett å se det for alle som er litt vant til å betrakte visuelle uttrykk med et analytisk blikk og se på bilder og klipp som bilder, mer enn som dokumentarisk historiefortelling.
    Hadde jeg vært propagandasjef, hadde filmskaperne fåt ei skrape eller sparken, for det er lett å lage noe mindre eye candy-preget enn dette her, som ville vært vanskeligere for oss å «ta» bare på første øyekast. Da måtte vi større grad sannsynliggjort «hypotesen» (fasiten) om ugler i mosen kun med argumenter og ord som lettere kan stilles tvil ved. Den overdrevne bruken av rent visuelle forførertricks er vel nok et uttrykk for den berettigede forakten for folks dømmekraft og graden av på forhånd effektiv hjernevask, og kritiske seere blir nok antatt å være så få at vi ikke regnes som farlige nok selv om vi skjønner tegninga.

    • En annen morsom detalj er at ifølge alle manualer for avhør der detaljer i mimikk, kroppsspråk, ordvalg, pauser etc. som ofte avslører løgn står beskrevet, så ljugde WHs representant bevisst så det rant under intervjudelene av filmen.

  2. Dette er vakker journalistikk!
    Formidlingen er i særklasse.
    Dens tragiske innhold og kontekst fikk meg til minnes første gangen jeg hørte Edvard Griegs Våren.
    Den gir håp.

  3. Refsdal lider rett og slett av Stockholm-syndrom:

    Stockholmsyndromet beskriver ofre for kidnappinger og bortføringer som over tid utvikler en sympati for sine kidnappere. Det er et psykologisk fenomen, der forbryteren og ofrene får sympati med hverandre, og der ofrene til slutt utvikler negative følelser overfor politiet som forsøker å redde dem ut av situasjonen. Gislene opplever at livene deres ligger i gisseltakerens hender, og at de er under en viss beskyttelse hos denne personen. Mens det er politi og myndigheter, som nekter å etterkomme forbryterens krav, som setter gislenes sikkerhet på spill. I de periodene politiet ikke forhandler med gisseltakeren, blir det tid til samtaler mellom ofre og overgriper. Det snakkes om familie, om barn, om gleder og bekymringer. Slik knyttes det følelsesmessige bånd, og etter hvert får alle parter en felles interesse av å komme ut av krisen uten at noen blir skadet. I utgangspunktet er relasjonen mellom forbryter og offer preget av et maktforhold i disfavør offeret, men gjennom å nærme seg forbryteren og ta dennes perspektiv oppstår en følelse av at maktforholdet jevne wiki/Stockholmsyndromet

    Siden han kom tilbake til Norge har Refsdal sagt at konverteringen er en privatsak, og vist til at han ikke kan snakke om det, fordi det å la seg omvende må bli stående som en mulighet for fremtidige gisler. – Jeg følger reglene i islam, og overholdt nylig fastemåneden Ramadan. Jeg ber fem ganger om dagen, eller tre ganger når jeg er på reise, og jeg har ikke rørt en dråpe alkohol siden jeg ble omvendt, sier Refsdal til VG. VG, 29. september 2009.
    Praktiserer fortsatt som muslim ** Ber flere ganger daglig ** Overholdt fastemåneden ** Drikker aldri mer alkohol. For første gang røper krigsreporter Pål Refsdal detaljene om livet som muslim, etter han ble omvendt som Taliban-fange. – Jeg lever fortsatt som en praktiserende muslim, sier Refsdal til VG.

    Når NRK videreformidler dette på en så fullstendig ukritisk måte så kan det selvsagt også gi grunn til å spørre om ikke den offisielle politisk-mediale offentligheten nå er preget av en form for Stockholm-syndrom. Disse «vestlige» samfunnene i oppløsning, iferd med å tilpasse seg trusselen som bokstavtro islam og terrorisme «i Allahs navn» representerer, som den nye «normalen» med politistatstiltak på alle bauer og kanter, det har jo også på et vis i sin helhet endt opp som gissel både for den muslimske masseinnvandringen, for den offisielle «flerkulturen» og for den bokstavelige terrorismen. Den enkleste utveien da kan jo nettopp bli å konvertere slik Refsdal bokstavelig gjorde da han ble tatt som gissel i Afghanistan, eller i mer billedlig forstand «konvertere til fredens religion» slik den herskende klassen på sett og vis ser ut til å ha gjort.

    Refsdal er i og for seg ikke så vanskelig å ha en viss forståelse for, og medfølelse med. Han lider tross alt bokstavelig av Stockholm-syndrom. Det rene «lærebokeksempel». Noe tilsvarende gjelder selvsagt ikke politikere og medieredaksjoner som enten benytter seg av slike som Refsdal for rene propagandaformål og/eller som i ren og skjær dumskap ikke forstår hverken hva som er iferd med å skje eller hvilken rolle de selv spiller. Skjønt dumskap oppstår jo strengt tatt også som følge av frykt. Så en viss forståelse for at journalister, redaktører, politikere og diverse andre bundet til masten på dette synkende skipet på sett og vis har «konvertert» de også, det får en vel ha…

  4. Kommentarene under Refsdals kronikk var oppløftende.

    Tilnærmet 100% tror ikke på hans propaganda.

    Det er vel bare et tidsspørsmål om når NRK sperrer for alle kommentarer…

  5. «Brendberg skriver:

    «Politikk dreier seg om makt. Den moralen som ikkje er i stand til å hevda makt, er utanfor politikken.»

    Det er riktig. Det kommer an på hva man vektlegger som makt. Om politikken bare behandler områder som substanbsielt er uvesentlige for et individ, så er den makten i den grad den ikke begrenser dette individs utfoldelse fullstendig irrelevant, slik jeg oppfatter det meste av dagens politiske aktørers agenda å være, inkludert venstre- og høyresiden. Her kommer igjen politikkens kollektive subjekt inn, om dette subjektet i en politisk kamp mellom fløyer er en selv fremmed og uvsentlig, så er det spill av tid å søke makt som kun er resirkulering av makt.

    Makt er evnen til å definere virkelighetsforståelsen.

    Enten dette er på et kollektivt eller individuelt plan.» – Alexander Viken

    Vi ser her en gedigen maktkamp om definisjonen av virkelighetsfortåelsen, med Steigan på den ene siden og Washington med NRK på den andre siden. Eller David mot Goliat. Steigan dot no er den lille slynga til Steigan, og steinen treffer midt i panna. Kjempen er rasende!

  6. NRK arbeider aktivt for å få 3 milloner kristne i Syria drept, ved hjelp av jihadister.

    Spørsmålet er vel om NRK støtter opp om Al-Qaeda den dagen de går til angrep på Norge, eller eventuelt andre europeiske land.

    Det er vel bare å betale NRK ansatte godt nok, ev korrumpere dem på andre måter, så vil en få høre historier om ekstreme nasjonalister som hele tiden angriper, problemet med hatefulle ytringer, den ikke-vestlige verdens frigjøringskamp osv, gjerne med en ekspert kommentator som kan fortelle at det internasjonale samfunnet nå en gang for alle har en mulighet til å ta et endelig oppgjør med all isolasjonisme,

    …og så litt om nasjonalstater som ikke lenger er et egnet middel til å løse dagens globale problemer.

    Deretter kan Ole Torp stille spørsmålet: Hvordan kan en nå på en lettest mulig måte få etablert et globalt fellesskap uten krig og konflikter?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here