Kampflybasen på Ørland blir enda et gigantisk pengesluk

0

Norges satsing på å være først i klassen når det gjelder å kjøpe USAs «flygende kalkun», kampflyet F35, vil ikke bare koste ufattelig mange milliarder i innkjøp og vedlikehold. Også flybasen for F35 på Ørland ser ut til å bli norgeshistoriens største kostnadssprekk.

Ørland ble valgt som kampflybase foran Bodø blant annet på grunn av pris. Beregninger i 2014 viste at Ørland-utbygging ville bli minst like dyrt som anslaget for Bodø-alternativet. Det var Aftenposten som skrev dette etter en bekymringsmelding i fagbladet Forsvarets Forum. Ifølge magasinet ville kostnadene bli 3–4 milliarder kroner høyere enn rammen på fem milliarder. Men det var den gang!

Nå ser det ut til at kostnadssprekken kan bli på 25 milliarder – eller veldig mye mer. I et innlegg i bladet Vestrålen skriver Cato Monrad, som er sikkerhetsrådgiver GSS As:

Totalkostnaden er nå kommet opp i 27 milliarder 685 millioner. Mange av tilleggskostnadene er unndratt offentlighet, så det totale kostnadsbilde vil nok med klar margin passere en overskridelse på 25 milliarder kroner.

Når alle flyene har landet og den siste prydbusken er plantet vil vi nok se samlet kostnader, statlige og kommunale, på nærmere 40 milliarder.

Det har aldri vært noen åpenhet eller ærlighet fra politikernes side, verken de rødgrønne eller de blåblå, om de reelle kostnadene med innkjøp av et fly Norge ikke trenger, så hvorfor skulle vi gå ut fra at det ville være noen ærlighet knyttet til flybasen?

Hvis det dreier seg om fødestuer eller kommunale tjenester mangler det ikke på nedskjæringsvilje fra politikerne. Men en slik sparevilje er ikke noe sted å spore når det gjelder investeringer til fordel for USAs militær-industrielle kompleks. Da spar man ut milliarder med høygaffel og overlater til neste generasjon å føle koneskvensene, når regningene virkelig skal betales.

Og ikke noe av dette har noensinne vært gjenstand for noen valgkamp. Men det er fortsatt full mulighet til å endre på dette. Det er fortsatt noen måneder igjen til valget.

Forrige artikkelSaudi-Arabia – halen som logrer med hunden
Neste artikkelIndia og Pakistan slutter seg til SCO på det viktige Astana-toppmøtet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).