New York Times heier på fremveksten av sensur-algoritmer

9

Av Robert Parry

Bare dager etter at de hadde pyntet seg med «First Amendment»*-pins under korrespondentmiddagen i Det hvite hus – for å feire pressefriheten – er mainstream media i USA tilbake til å feire en helt annen idé. Nemlig hvordan man kan bruke algoritmer for å rense internett for det som anses som «falske nyheter», det vil si alt manistream media bedømmer som desinformasjon.

(*First Amendment – det første tillegget i den amerikanske konstitusjonen – som stadfester ytrings, religions- og forsamlingsfrihet. Overs. anm.)


Denne artikkelen av den gravende journalisten Robert Parry ble først publisert i Consortiumnews. Oversatt av Anne Merethe Erstad


New York Times, en av de største forkjemperne for denne orwellske sensur-modellen, viet to tredjedeler av en helside i tirsdagsutgaven til en rosende omtale av «high tech»-entreprenører, som foredler kunstig intelligens – som kan spore opp og utrydde såkalte «falske nyheter».

For å rettferdiggjøre denne drakoniske strategien, siterte New York Times kun en eneste «falske nyheter»-rapport. Den handlet om at det franske establishments foretrukne presidentkandidat, Emmanuel Macron, hadde mottatt pengestøtte fra Saudi-Arabia. En falsk historie publisert av en nettside som etterliknet utseendet til avisen Le Soir, og ble sporet tilbake til et telefonnummer i Delaware i USA.

Slike bevisst fabrikkerte artikler, så vel som grunnløse konspirasjonsteorier, er en av internetts forbannelser – og fortjener kraftig fordømmelse. Likevel, den potensielle ulempen ved å la en utvalgt gruppe mainstream journalist-enheter fôre algoritmer med deres egen oppfatning av hva som er sant eller ikke – og la algoritmene slette internettet for alt som står i motstrid til dette, skjenker ikke New York Times en tanke.

Siden «Times» er medlem i den Google-finansierte «First Draft Coalition» – sammen med andre mainstream nyhetsformidlere som Washington Post og den pro-NATO propaganda-siden Bellingcat – kan denne ideen om å eliminere informasjon som strider mot hva denne gruppen anser for å være sannheten, virke ganske så besnærende for New York Times og andre på innsiden. Tross alt, det må være ganske kult å ha et høyteknologi-verktøy som automatisk bringer alle dine kritikere til taushet? (Red.s kommentar: Se også her og her.)

Men du trenger ikke ha store fantasien for å se hvordan denne kombinasjonen av mainstream gruppetenking og kunstig intelligens kan komme til å skape en orwellsk fremtid, der bare den ene siden av historien blir fortalt og den andre siden simpelthen forsvinner fra synsfeltet.

Uansett hvor mye «Times», «The Post», Bellingcat og andre anser seg selv for å være et oppkomme av visdom, er realiteten den at de alle har begått betydelige journalistiske feil, noen ganger i den grad at de har bidratt til forferdelige, internasjonale kriser.

For eksempel rapporterte New York Times i 2002 at Iraks kjøp av aluminiumsrør avslørte et hemmelig atomvåpenprogram (mens rørene i virkeligheten var ment for artilleri). Washington Post slo fast som et faktum at Saddam Hussein gjemte lagre med masseødeleggelsesvåpen (som i virkeligheten ikke eksisterte). Bellingcat ga en uriktig framstilling av rekkevidden til en syrisk rakett som førte sarin-gass til at boligområde nær Damaskus i 2013 (og skapte inntrykket av at den syriske regjeringen hadde skylden, mens raketten antakelig kom fra et opprørskontrollert område).

Disse falske rapportene – og mange andre fra mainstream media – ble imøtegått umiddelbart av eksperter som publiserte motstridende informasjon på Internett. Men hvis «First Draft Coalition» og disse algoritmene hadde kontroll, ville informasjons-vaskerne kunnet renske ut dissidentenes rapporter som «falske nyheter» eller «desinformasjon».

Big Brother vous regarde

Totalitære risikoer

Det burde også være grunn til å frykte – selv blant disse selvoppnevnte vokterne av «sannheten» – at algoritmene deres en dag kan komme til å bli brukt av et totalitært regime for å trampe ned de siste glørne av et ekte demokrati. Men er du ute etter den slags tankevekkere, vil du ikke finne dem i Mark Scotts New York Times-artikkel. I stedet glorifiserer «Times» skaperne av denne Vidunderlige Nye Verden.

«I kampen mot falske nyheter står Andreas Vlachos – en gresk dataforsker som bor i en nordlig engelsk by – i frontlinjen,» forteller artikkelen. «Væpnet med ti års ekspertise på maskin-læring, deltar han i en britisk oppstarts-gruppe, som snart lanserer et automatisk fakta-sjekk-verktøy i forkant av landets valg i begynnelsen av juni. Han er også rådgiver for en global konkurranse som setter data-mestere fra USA til Kina opp mot hverandre for å bruke kunstig intelligens i bekjempelsen av falske nyheter…

«Mens Europa gjør seg klar for en rekke valg dette året etter president Trumps seier i USA, er Vlachos (36) en blant et voksende antall teknologi-eksperter over hele verden som ruster opp sine ferdigheter for å takle desinformasjon på nettet… Data-forskere, teknologi-giganter og nyetablerte grupper bruker sofistikerte algoritmer og masser av nett-data for raskt – og automatisk – å oppdage falske nyheter fortere enn tradisjonelle fakta-sjekk-grupper kan.»

New York Times siterer forkjemperne for denne høyteknologi-sensuren uten noen form for skepsis:

«Algoritmene vil måtte utføre mange av de tunge løftene når det gjelder å bekjempe desinformasjon», sier Claire Wardle, leder for strategi og forskning ved «First Draft News» – en frivillig organisasjon som har slått seg sammen med teknologiske bedrifter og nyhetsredaksjoner for å avsløre falske rapporter om valg i USA og Europa. «Det er umulig å gjøre alt dette for hånd».

Artikkelen fortsetter: «Så langt har direkte falske nyhetshistorier vært relativt sjeldne (i Europa). I stedet har falske rapporter oftere kommet fra europeere på sosiale medier, som presenterer virkelige nyheter utenfor konteksten, så vel som falske påstander spredt av statsstøttede grupper som Sputnik, den russiske nyhetsorganisasjonen.»

Lite krav til bevis

New York Times legger ikke fram noen beviser for Sputniks angivelige skyld, men linker i stedet til en annen artikkel i samme avis fra 17. april. Der beskylder Andrew Higgins det russiske TV-selskapet RT for «falske nyheter», fordi det oppdaget et oppsving i meningsmålingene for Francois Fillon. Han blir beskyldt av mainstream media for å ha et positivt forhold til Russlands president Vladimir Putin. Merkelig nok, lenger ned i artikkelen erkjenner Higgins at «i det siste har Fillon gjort et hopp i virkelige meningsmålinger».

(I siste instans kom Fillon i mål med 20 prosent av stemmene: ett prosentpoeng bak Front Nationals Marine Le Pen og fire prosentpoeng bak Emmanuel Macron, de to finalistene. Det er også merkelig at New York Times beskylder RT for å presentere feil meningsmålinger all den tid «Times» publiserte spådommer – med 90 prosent eller høyere sikkerhet, og 85 prosent 8. november – om at Hillary Clinton ville vinne USAs presidentvalg.)

I tillegg til at New York Times ikke kan legge fram noen beviser for russisk skyld i disse «falske nyheter»-operasjonene, vender tirsdagens «Times» oppmerksomheten mot NATO-propaganda og den psykologisk krigførings-operasjonen i Latvia – til «Strategic Communication Center of Exellence» (Stratcom) med direktør Janis Sarts’ advarsel om «en økende grad av desinformasjon der ute».

Stratcom-senteret, som overvåker informasjonskrig mot NATOs utpekte motstandere, leder denne måneden et «hackaton» på jakt etter programmerere som kan utvikle teknologi for å spore opp nyheter NATO anser for å være «falske».

Sarts gjør det imidlertid klart at Stratcoms mål ikke bare er å utradere motstridende informasjon, men også å eliminere avvikende synspunkter før for mange mennesker kan se dem eller høre om dem. «Stats-tilknyttede aktører har forsøkt å forsterke spesielle syn for å bringe dem inn i mainstream’en», sier Sarts til New York Times.

Ifølge «Times» har mye av presset for å stenge ute «falske nyheter» falt på amerikanske teknologi-giganter som Facebook og Google – og de svarer slik:

«Etter kritikk mot deres rolle i å spre falske rapporter under valget i USA, introduserte Facebook et fakta-sjekk-verktøy i forkant av valgene i Nederland i mars og første runde av det franske presidentvalget 23. april. Facebook fjernet også 30.000 kontoer i Frankrike som hadde delt falske nyheter, en liten andel av omkring 33 millioner Facebook-brukere i landet.»

En voksende bevegelse

Og, ifølge «Times», er sensurbevegelsen i vekst:

«Tyske lovgivere vurderer potensielle kraftige bøter mot teknologiselskaper, dersom de ikke slår ned på falske nyheter og hatefulle uttalelser på nettet. Siden i fjor har Google også finansiert nesten 20 europeiske prosjekter som retter seg mot fakta-sjekking av mulige falske rapporter. Dette inkluderer støtten til to britiske grupper som undersøker muligheten for å bruke kunstig intelligens for automatisk fakta-sjekk av påstander på nettet i forkant av landets parlamentsvalg 8. juni…

«David Chavalarias, en fransk akademiker, har skapt et digitalt verktøy som har analysert mer enn 80 millioner Twitter-meldinger om det franske valget, noe som hjelper journalister og fakta-sjekkere så de raskt kan fjerne påstander som er spredt i sosiale nettverk.

«Etter presidentvalget i USA i fjor utfordret også Dean Pomerleau, en data-forsker ved Carnegie Mellom-universitetet i Pittsburgh, sine følgere på Twitter til å komme opp med algoritmer som kunne skille falske påstander fra virkelige nyheter.

«I samarbeid med Delip Rao, en tidligere Google-forsker, tilbød han en belønning på 2000 dollar til den som kunne oppfylle kriteriene hans. I begynnelsen av dette året hadde mer enn 200 team fra hele verden meldt seg til Pomerleaus «Fake News Challenge». Gjennom bruk av en database med verifiserte artikler og deres kunstig intelligens-ekspertise, har rivaliserende grupper – en kombinasjon av college-grupper, uavhengige programmerere og grupper fra eksisterende teknologibedrifter – allerede vært i stand til å forutsi påliteligheten til spesielle påstander i 90 prosent av tilfellene, forteller Pomerleau. Han håper at denne andelen vil øke til rundt 95 prosent før utfordringen hans avsluttes i juni.»

Så, formodentlig basert på hva New York Times, Washington Post, Bellingcat og andre aktede sannhetsorakler hevder er sant, kan 90 prosent – eller mer – av motstridende informasjon snart være sårbar for sensur-algoritmer som raskt oppdager og fjerner avvikende synspunkter. Slik tegnes kartet for vestlige «demokratiers» orwellske framtid. Og New York Times kan knapt vente på at dette strengt regulerte – eller man kan si: manipulerte – «idé-markedet» skal overta.

 

 

Robert Parry var den som skrev mange av de første Iran-Contras-sakene for Associated Press og Newsweek på 80-tallet.

 

.

 

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. Det interessante spørsmålet er jo hvem som skal avgjøre hva som er «grunnløse konspirasjonsteorier». For erfarne gravere og andre våkne mennesker er det jo de offisielle versjonene av ulike hendelser som er «konspirajsonsteorier.» Mange av dem så usannsynlige og så dårlig rigga at det er pinlig at voksne folk kan tru på dem. The orwellian state på steroider – møter knapt motstand.

  2. Denne artikkelen omhandler såkalte «falske nyheter», eller kanskje «falske fakta»; men hva skal en kalle an annen versjon av «nyhetssiling», hvor en fjerner de korrekte fakta? Jeg tenker da på de tilfellene hvor media ikke ønsker få frem fakta om graverende saker overhodet; hvor enkeltpersoner og deres fatale skjebner er som et resultat av at media, for å beskytte samfunnets støtter; politikere og byråkraters heder og ære, fortier alt? De tilfeller hvor media; de selvoppnevnte «samfunnets vaktbikkjer»; hvem selv hevder sin berettigelse som de voktere som skal se til at samfunnsovergrep; korrupsjon og annen urett ikke skal kunne foregå uoppdaget og uformidlet, allikevel selv tar stilling og grep i motstrid med egne annonserte retningslinjer?

    Jeg sikter her til den «selvjustis» media enkelte ganger begår ved bevisst å hemmeligholde de graverende fakta, hvor målet er selv å ikke komme i konflikt med det etablerte; politikere og byråkrater, eller hvor journalistene og redaktørene blir styrt av «samfunnets støtter», kanskje i engstelsen for represalier av forskjellig art.

    Hva skal en i så fall kalle disse nyhetene, som IKKE blir offentliggjort? Er disse da f.eks. en slags «inverted fake news», eller «fake inverted news»? Selv tør jeg (da erfaringsmessig) hevde at dette er forhold av like alvorlig karakter som at det kommer «fake news».

    • Er det virkelig fortsatt slik at de som jobber i media opplever seg som «samfunnets vaktbikkjer»? Da er de bare ikke i utakt med virkeligheten, de har også snudd den helt på hodet. Vaktbikkjer for verdens oligarker tenker jeg vi kan si.

      • Dét er i alle fall hva de ynder å betrakte seg som, og slik de fremstiller seg selv. «Samfundets vaktbikkjer», «Samfundets vogtere»; hvem som skal passe på at urett og overgrep fra det offentliges side skal bli avdekket eller avslørt, hvem som skal se til at de svakere i samfunnet ikke blir glemt, osv., osv.

        Skal lure på hva Pål [Steigan] selv mener om dette, – og hvor langt egentlig pressen skal tillate seg å gå før de bøyer av for den politiske eller byråkratiske «overmagt».

      • Journalistyrket var engang vel ansett. I dag undrer mange seg over hva alle disse egentlig holder på med, for uansett om man ser «nyheter» fra England, Tyskland, USA eller Norge det er nøyaktig det samme som presenteres, som fra et foreskrevet manus. Selv ordlyden er den samme. Roboter på jobb. Vi lever i en tid hvor tekniske muligheter anvendes imot verdens befolkning, med Google og Facebook som overvåkere og informasjons- leverandører. Menneskelig intelligens har i dag mindre betydning, vi skal TRO på Robotene, som angivelig er meget mer intelligent enn vanlige mennesker med vurderingsevne og et sjels- og åndsliv. Bort med all individualitet, som er det eneste som gjør oss alle unique og forskjellige – i denne form for kunstig samfunn skal vi alle være En Masse, som alle masjer i samme retning, blinde som lemmen, som styrter seg utfor stupet i flokk. Det skal ikke være forskjell på kulturer, raser, hudfarger eller organisert religion, som ikke er noe annet enn Blind TRO, på at en Gud der ute skal komme å redde deg. Det er det samme med den politikk som hersker: Blind TRO på krefter Utenfor deg selv, som skal ordne opp i ditt liv, bare du er fast i TROEN. Mennesker TROR på hva som helst, det har Intet med VIRKELIGHET å gjøre, men siden de fleste foretrekker å leve i en kunstig fantasi- verden, hvor alt er allerede utredet og bestemt, så hvorfor ikke bare nyyyte det hele. Det vil for de fleste bli en brå oppvåkning, når Tidsånden snur og Individene igjen våkner og krever sitt eget liv og suverenitet tilbake.

  3. «Fakta» lär etymologiskt dokumenterat, momentant, betyda «det gjorda/skapade/tillverkade, dvs «det konstruerade». Vem konstruerar och vad konstrueras av Vad? Hur? och Varför?

    Av «data»(-material) verkar vi tillverka «fakta» i syfte att åstadkomma något som liknar ett «faktum».

    «Faktum» är att «fakta» är konstruerade «vapen» vi med häpnadsväckande effekt slår varandra i huvudet med.

    Aha – det tänkte jag inte på!

    «Faktum» är att «fakta» säljer bra även om inte alla köper de som inte smakar bekant.

    «Kritikens vapen måste också vara en vapnens kritik»

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.