
– Kaoset i Dalatrafik drabbar ingen rik, skriver lederskribent Anna Dahlberg i Expressen. Hun fortsetter:
Stök (kaos, uorden) i det offentliga rummet är ytterst en klassfråga. De som har råd kan oftast välja bort skränet, hoten och våldet. Därför borde även vänstern ta den sociala oron på allvar.
Det är lätt att tro att stökiga ungdomsgäng mest är ett storstadsproblem. Situationen inom Dalatrafiken talar ett annat språk. Under senare år har situationen på bussarna i framför allt Borlänge urartat fullständigt.
Det har kastats sten, ägg och tomflaskor mot bussar. Vid ett tillfälle stormades en buss av ett 20-tal ungdomar som knackade sönder rutor inifrån.
Inne på bussarna råder inte sällan tumult. Nödkranar vrids om så att bussen inte kan köra vidare. Ungdomar tjuvplingar, bråkar, skriker och vägrar betala biljett. Flera gånger har högstadietjejer blivit omringade av killgäng och fått utstå tafsande och förolämpningar.
Busschaufförer har kallats «hora», blivit hotade och rånade med kniv.
Anna Dahlberg er en av Sveriges mest kjente og profilerte journalister. Hun beskriver situasjoner som rammer vanlige folk, bussjåfører og busspassasjerer. Dette er en hverdag som er milevidt fra de rike og mektige og de som bestemmer hva det skal snakkes om i svensk offentlighet. Og kaoset finnes mange steder.
Det finns oroande tecken på att den sociala oron ökar i många offentliga miljöer. Hot och våld mot lärare ökar stort, enligt Arbetsmiljöverket. Inom vården rör det sig om en 40-procentig ökning av hotfulla händelser under senare år, vilket har fått sjukhus att anlita ordningsvakter och låsa dörrar på akuten. Andra miljöer som drabbas av social oro är bibliotek, resecentrum och köpcentrum. I Borlänge plågas även köpcentret Kupolen av stökiga och våldsamma ungdomsgäng som sprider rädsla.
Dette er forhold som størsteparten av den svenske venstresida vender det blinde øyet til, eller i verste fall benekter. Det er svært alvorlig, for som Anna Dahlberg skriver: Det finnes ikke noe progressivt ved å la kaoset på biblioteker, kjøpesentra eller busser få fortsette. Dette er et klassespørsmål, skriver hun, og det har hun rett i. Det er ikke overklassen som rammes av dette. Det er vanlige arbeidsfolk. Kan det være så fordømt vanskelig å forstå det?