Ny dansk lov kan føre til betydelig internettsensur

Av Jesper Lund, medl. EDRi IT-Pol, Denmark

12. januar 2017 la det danske Justisdepartementet frem høringsutkast til en ny lov om blokkering av nettsteder.

Dette trinnet har vært forventet i et par måneder som en del av regjeringens handlingsplan mot ekstremisme og radikalisering på internett. Danmark har full reservasjon når det gjelder justis- og innenrikssaker (JHA) i EU, så det nye EU-direktivet for bekjempelse av terrorisme, som også inkluderer en valgfri anledning til nettstedsblokkering, gjelder ikke Danmark.

Til tross for at lovforslaget utad har fokus på ekstremisme og radikalisering, favner det svært vidt når det gjelder mulige kriterier for blokkering av nettsteder. Forslaget innebærer at et nettsted kan bli blokkert hvis det er grunn til å anta at det inneholder brudd på dansk straffelov. Ethvert brudd på straffeloven, inkludert en ny, omfattende del definert i § 119a vedrørende trakassering av offentlig ansatte – som strekker seg vesentlig utover fornærmelse og ærekrenkelse, kan være grunnlag for å blokkere.

internet-censored

Ifølge kommentarer til lovforslaget, skal “grunn til å anta”-kriteriet forstås på samme måte som kriteriene for å beslaglegge noe fra personer uten status som mistenkt i en straffesak, slik de angis i § 803-804 i Domstolsstyrelsens regelverk. Den danske Statsadvokaten for alvorlig økonomisk og internasjonal kriminalitet (SØIK) har brukt § 804 for å beslaglegge et stort antall .dk-domenenavn, basert på et ganske bredt grunnlag som involverer krenkelse av lov om opphavsrettigheter til åndsverk. En illustrasjon på omfanget er en pressemelding fra påtalemyndighetene fra 2016, som sier at SØIK har beslaglagt 423 domener mistenkt for bedrageri mot danske forbrukere.

Beslutningen om å blokkere et nettsted vil alltid kreve en forutgående rettskjennelse, men “grunn til å anta”-kriteriet og gjeldende rettspraksis for å beslaglegge domenenavn basert på ovenfor nevnte § 804, antyder at lovens krav for å blokkere et nettsted vil være ganske lave. Videre vil rettsavgjørelsen tas etter prosess i en lavere rettsinstans hvor kun påtalemakten deltar. Det er ingen motpart i saken, og ingen ankemulighet hvis en nettside blir blokkert. Eieren av nettstedet vil kun bli informert om beslutningen om stenging etter at dommen har blitt avsagt. Dette ligner på dagens prosedyre for beslaglegging av domenenavn, som ser ut til å ha vært inspirasjon for den nye blokkeringsloven.

Det stilles ikke noe krav om at politiet først vurderer først mindre dramatiske alternativer enn å blokkere hele nettstedet, for eksempel fjerning av angivelig ulovlig materiale gjennom gjensidig juridisk samarbeid med myndighetene i landet der hosting-serveren fysisk befinner seg. En slik praksis ville vært i samsvar med det danske politiets praksis mot barnepornografi på internett. I 2010 publiserte den tyske NGO’en AK Zensur en studie av den danske blokkeringslisten for barnepornografi, i kjølvannet av at den hemmelige listen hadde blitt lekket. På bare 30 minutter var AK Zensur i stand til å få tatt ned nettsider med barneporno som hadde vært på blokkeringslisten i to, år ved ganske enkelt å kontakte leverandørene av hosting-tjenestene for nettstedene.

Lovutkastet er svært mangelfullt i forhold til ivaretakelse av fundamentale rettigheter. Det er en ganske vag betingelse om proporsjonalitet som sier at et nettsted ikke kan blokkeres hvis blokkering er uforholdsmessig i forhold til sakens viktighet og den ulempe blokkeringen ville medføre. Den eneste veiledning som gis til domstolene i å tolke dette, er at et sosialt media- nettsted ikke kan blokkeres hvis bare én enkelt brukerprofil inneholder materiale som bryter dansk straffelov. I tillegg til å være vag, er det helt uklart hvordan denne proporsjonalitetsvurderingen vil bli gjort i praksis, siden bare påtalemakten er til stede i retten. Med mindre saken avvises av domstolen og bringes opp for en høyere instans, er det svært usannsynlig at konsekvente juridiske kriterier for blokkering vil bli anvendt.

Kommentarer til lovutkastet nevner (nærmest i en bisetning) at nettstedsblokkering er et inngrep i ytringsfriheten, men bortsett fra det inneholder det ingen vurdering av konsekvensene for grunnleggende rettigheter. Verken artikkel 10 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) eller artikkel 11 i EUs vedtekter om grunnleggende rettigheter blir referert. Sistnevnte er relevant fordi EUs Net Neutrality Regulation 2015/2120 krever at nasjonal lovgivning vedrørende nettstedsblokkering er i samsvar med vedtektene. Uavhengig av det som er nevnt i kommentarene til loven, er danske domstoler selvfølgelig forpliktet av EMK. Men siden bare påtalemakten tar del i rettsforhandlingene, vil denne lavere rettsinstans, med sine begrensede ressurser, antakelig måtte gjøre en selvstendig analyse av innholdet på hele nettstedet, samt vurdere relevant rettspraksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (som Justisdepartementet tydeligvis ikke har vurdert), for å vurdere om blokkering vil være i samsvar med kravene i artikkel 10 i EMK. Dette synes heller usannsynlig.

Oppsummert har det danske Justisdepartementet presentert utkastet til en lov med svært vide fullmakter til å blokkere nettsteder, med svært begrensede rettslige vern mot uforholdsmessig blokkering, og med en tilsynsmulighet som sannsynligvis er mer formell enn reell. Blokkeringsloven kan føre til betydelig internettsensur i Danmark. I den sammenheng er det interessant at Justisdepartementet selv sier at den nye loven potensielt kan gjelde et stort antall nettsteder, og at politiet må veie de ressursene som trengs for å iverksette blokkeringsordre opp mot overtredelsens alvorlighetsgrad. Det er nesten som om budsjettmessige begrensninger hos politiet vil utgjøre det viktigste vernet mot massiv blokkering av nettsteder.

Blokkeringen vil bli gjennomført på DNS-nivå (Domain Name System). Internettleverandørene vil bli pålagt å bistå politiet gjennom forfalskede DNS-spørringer for de blokkerte nettstedene i sine egne DNS-servere, og sette opp landingssider for å informere besøkende om at nettstedet har blitt blokkert som følge av en rettskjennelse. Det faktum at blokkeringen skal gjøres på DNS-nivå er kanskje den eneste beroligende delen av lovforslaget, siden DNS-blokkering er trivielt å omgå for internettbrukere. Justisdepartementet er klar over omgåelsesmulighetene, men mener likevel vil at tilgangen til ulovlig materiale reduseres for den gjennomsnittlige internettbruker. Men personer som aktivt søker radikalisert innhold på nettet er sannsynligvis ikke “gjennomsnittlige” internettbrukere.

Oversatt av Achsel Ford

Original article from EDRi IT-Pol, Denmark: New Danish law can lead to substantial internet censorship (EN)

  11 kommentarer til “Ny dansk lov kan føre til betydelig internettsensur

  1. Scott Johansen
    2. februar 2017 klokka 08:37

    Her er det bare å begynne å lære den gjennomsnittlige internetbruker hvordan man manipulerer DNS-settingene og muligheten for å reg. domener i andre land.

    • ⒶF
      2. februar 2017 klokka 23:14

      Ja. Her er en 1. leksjon:

      https://www.piratpartiet.no/dns/

      • ⒶF
        6. februar 2017 klokka 17:49

        Månedens ny-ord for februar er kåret allerede før det er gått ei uke:

        Digitalt grenseforsvar

  2. 6. februar 2017 klokka 21:50

    Når det gjelder sensurering av radikalisering så gjelder dettte ikke muslimer som kommer hit men folk som motsetter seg at radikale grupper kommer hit, men følger man det systematiske mønsteret for sensur så danner det seg en klar profil på hvem som sensurerer hvem og hvem som definerer radikalisme. Det er alltid venstresiden som fremstår som den sosiale norm ved å bruke et polarisert Hegeliansk språk som fordømmer konservative. Man ser hvordan venstresiden står frem som moralske frosker uten å identifisere seg politisk men snakker om en felles norm og verdi men som er en liberal norm, og hvordan de angriper konservative grupper som motsetter seg disse nye liberale samfunnsnormene som legitimeres gjennom pressen og venstresiden. Dette utkrystalliserer en krig mellom to grupper, venstre og høyre og dette er klassekrig. Man ser hvordan liberale har klart å ta over ssmfunns ordenen gjennom strategiske makt posisjoneringer og spiller ut denne makten som raffinerte og sofistikerte psykopater. Dette er moderne kommunisme, den sosial demokratiske stat og den kan dra pokker i vold.

Legg inn en kommentar