Ingen «røde linjer» etter vestlig-støttede terroristers sivil-massakre i syriske Foua

5
Eva Bartlett

Av Eva Bartlett

Det er åpenbart ingen «røde linjer»(1) når det gjelder dokumentert terrorisme utført av dødsskvadroner i Syria. Det være seg Den frie syriske armé (FSA, som utførte noen av de mest avskyelige massakrene av syriske sivile i 2001, i 2012, 2013…), Nour al-Din al-Zenki, som kapper hodet av barn, eller Jaysh al-Islam (som liker å bure inn sivile og bruke dem som menneskelige skjold, og å skyte med bombekastere mot sivile områder i Damaskus og byens utkantområder).


Oversatt fra engelsk av Anne Merethe Erstad


Sivile sårede og drepte etter terroristangrepet

Om ettermiddagen 15. april gikk terrorist-grupper til angrep på busser som fraktet sivile fra de lenge beleirede byene Kafraya og Foua i Vest-Syria. Så langt er tallet på drepte rapportert å være oppe i mer enn 100 sivile (med enkelte estimater betydelig høyere). 15. april meldte Sputnik:

«Antallet ofre (i eksplosjonen) er minst 70; over 130 er såret. Det er vanskelig å si, da det er mange brente kropper og kroppsdeler rundt de ødelagte bussene», og påpekte «traff Rashidin-området i utkanten av Aleppo. Bussen ventet på å kjøre inn i byen Aleppo.»

«Eksplosjonen skal ha vært forårsaket av en selvmordsbomber som detonerte en bombe. Bilen med angriperen nærmet seg bussen under dekke av å være et kjøretøy som transporterte mat.»

Den syriske TV-stasjonen Al Ikhbaria sendte et utall oppdateringer om blodbadet, som var et terrorist-angrep mot bussene som fraktet sivile, og viste scener med sårede sivile på sykehus.

Et vitne til massakren fortalte følgende til en syrisk journalist (delt av journalist Maytham al-Ashkar):

«Opprørerne» kom med en buss full av potetgull. De forsøkte å samle så mange barn som mulig rundt kjøretøyet. Deretter hørte vi en høy eksplosjon. Mange barn ble drept, mange ble såret.»

«Blodet vårt er billig»: Hvorfor Foua og Kafraya ikke gjør seg fortjent til medie-dekning:

En journalist i U-News, som sendte bilder og video-opptak av massakren på sivile, stilte det smertefulle, retoriske spørsmålet man stiller seg selv i gjentatte situasjoner som dette: «Hvor er mainstream media? Hvorfor rapporterer de ikke fra dette barbariske og feige terrorist-angrepet på Foua og Kafraya?»

Svaret er at den reelle lidelsen disse sivile har måttet holde ut i årevis aldri vil bli rapportert på rettferdig vis. Det tjener ikke agendaen som handler om å demonisere Syrias leder og den nasjonale hæren, for å vinne den vestlige opinionen til støtte for enda en «humanitær» intervensjon. En intervensjon som vil knuse den syriske nasjonen og innsette kaos i stedet for den lovlige regjeringen.

Ingen av menneskene som er blitt terrorisert av leiesoldatene til NATO/sionist/Golf/Tyrkia-alliansen gjennom årene, vil bli respektert eller anerkjent av vestlig presse. Ikke kvinner og barn som er ofre for rakettangrep, snikskyttere eller bombekaster-terrorisme i og rundt Damaskus. Ikke syriske og allierte journalister som er henrettet av «de moderate». Ikke sivilbefolkningen i Aleppo, som var beleiret i årevis, bombet og utsatt for snikskyting fra terrorist-grupper. Og spesielt ikke frigjorte sivile fra østlige områder i Aleppo, mennesker hvis gruoppvekkende vitnemål direkte bestrider myten om «opprørere», «moderate» eller løgnen om at Assad er problemet og at den syriske hæren er den angripende part.

På samme måten som sivile ofre for selvmordsbomber i Beirut og Homs, Jableh og Tartous (som jeg besøkte i juli 2016), behandler vestlige storselskap-medier sivilbefolkningen i Foua og Kafraya som usynlige, eller en sekt som ikke er verdig menneskelige hensyn. Ironisk nok fikk jeg fortalt fra landsbybeboerne i Foua og Kafraya at shia-muslimer trolig er i flertall i landsbyene, men at de har giftet seg med sunni-muslimer i nabolaget og kommet sammen i felles feiringer av ulike trosretninger – slik det er vanlig i sekulære Syria.

Jeg begynte å skrive om landsbyene i august 2015 og ble gjort oppmerksom på deres særdeles vanskelige situasjon fra en venn i Foua og fra journalister og sivile jeg ble kjent med fra begge landsbyene.

Landsbyene ligger mindre enn 10 kilometer nordøst for Idlib. De hadde allerede vært gjennom en fire år lang beleiring fra al-Nusra-fronten og deres samarbeidspartnere.

«Fram til slutten av mars hadde beboerne fortsatt en atkomstvei som sikret forsyninger så de kunne overleve, til tross for at de var omringet av militante fraksjoner. Da disse okkuperte Idlib i slutten av mars, måtte den syriske hæren (SAA) trekke styrker tilbake fra baser i provinsen. Foua og Kafraya ble fullstendig isolert.»

Den totale beleiringen, den nesten daglige bombingen av landsbyene og berøvelsen av kritiske medisiner og grunnleggende livsnødvendigheter har blitt møtt med et relativt gjesp, total stillhet og ignorering, ikke bare fra storselskapenes medier, men også fra menneskerettighetsorganisasjoner som påstår å bry seg om sivile i Syria.

I januar 2016, da media over natten begynte å snakke om Madaya (en av landsbyene der «opprørere» nylig var blitt evakuert med hjelp og beskyttelse fra den syriske regjeringen), ignorerte de demonstrativt den forferdelige situasjonen for innbyggerne i Foua og Kafraya – fordi disse landsbyene var under beleiring fra al-Nusra-fronten, Jaysh al-Fattah (den såkalte «Erobrings-hæren») og Ahrar al-Sham (Frigjøring av Levanten-bevegelsen) sammen med andre «moderate» fra paraply-organisasjonen Jabhat al-Islamiyah (Den islamske front).

Den syriske regjeringen ble beskyldt for masse-utsulting i Madaya, men i desember 2016 ble dette avdekket som falske beskyldninger, da terrorist-fraksjoner ble avslørt som de virkelig skyldige – de hadde hamstret mat (og medisiner) og holdt sivile som gisler. Dette skjedde også i gamlebyen i Homs, som jeg besøkte flere ganger, blant annet en måned etter at den syriske regjeringen sørget for sikker evakuering av terroristene som hadde okkupert gamlebyen og sultet ut de sivile som var igjen der.

Del en og to av mine opprinnelige rapporter fra landsbyene oppsummerer den fullstendige, nedbrytende beleiringen de omkring 20.000 sivile hadde gjennomgått siden mars 2015 (selv om landsbyene hadde vært beleiret til og fra helt tilbake til 2013) og den bevisste, sekteriske skjevrapporteringen i vestlige media-rapporter i deres sjeldne reportasjer om situasjonen der. I kontrast til dette, fortalte min venn i Kafraya følgende:

«I dette området av Syria har minoriteter bodd sammen de siste 1000 årene. I Kafraya og Foua er det shia-muslimer. Før denne krigen var menneskene i Foua og nabolandsbyen Binnish knyttet nært sammen, de giftet seg med hverandre og feiret festivaler sammen.

På den tiden alt dette startet i Syria var jeg hjemme, fortsatt en student. Vi studerte ved en skole i Ma’rat Mesren, som i hovedsak var en sunni-muslimsk by – mange der var forresten pro-regjeringen – og noen var shia-muslimer. I likhet med Binnish var vårt folk venner med dem i Ma’rat Mesreen, og mange giftet seg med hverandre.

Onkelen min jobbet i al-Raqqa, men da de militante tok over dro han og andre tilbake til Kafraya. Den opprinnelige befolkningen i Kafraya var på rundt 10.000. Nå er det mye, mye høyere antall, med internflyktninger fra flere områder, slik som Ma’rat Mesreen, og inkluderer mange sunni-muslimske syrere som støtter regjeringen fra andre landsbyer, men også shia-muslimer fra omliggende områder.»

Den syriske journalisten Iyad Khuder fortalte om det tradisjonelle samholdet mellom landsbyene og områdene rundt.

«Mennesker fra disse to landsbyene har alltid hatt gode relasjoner med sine naboer – de pleide å komme sammen til islamske fester. Ingen pleide å spørre om religion, de nevnte ikke en gang ord som «sunni» eller «shia». Men den ekstremistiske minoriteten som kontrollerte det nordlige Syria er indoktrinert av Saudi-Arabias wahhabi-ideologi. Så de ba Kafraya og Foua (som en test) om å slutte seg til «revolusjonen» mot «regimet». Menneskene svarte: «Dere er fri til å gjøre opprør, det er deres valg. Men vi har også vårt valg, og vi tror det er en sammensvergelse som retter seg mot hele landet.» Så, «opprørerne» anser dem som mål, de har forsøkt å erobre landsbyene deres og har kidnappet mange av dem.»

Gassbeholderbomber fra terroristene ligger strødd utover landskapet. Foto: Eva Bartlett

Fullstendig omringet av terrorist-fraksjoner som bombet landsbyene nesten daglig med bombekastere, Hell Cannon-avfyrte gassbeholder-bomber og drev snikskyting av en type som sendte fire og seks år gamle gutter til dødsleiet (der de ikke hadde mulighet for å få medisinsk hjelp på grunn av terroristenes beleiring), har denne beleiringen ført til at sivile med kritiske sykdommer og skader som kunne vært behandlet, ikke har fått mulighet til å motta medisinsk hjelp. Familiene er fratatt sitt levebrød, de mangler rent vann, oppvarming om vinteren og helt grunnleggende livsnødvendigheter.

Mainstream medias rapporter om terrorister som dreper sivile: «buss truffet»:

Måten vestlige storselskap-medier rapporterer fra massakrer, som denne siste selvmordsbombingen av busser fulle av sivile i Syria, fortjener til dels flengende kritikk. Tenk over disse setningene fra en artikkel signert Lizzie Dearden, for britiske «The Independent»:

«En bilbombe har truffet en konvoi med busser som frakter sivile evakuert fra beleirede byer i Syria. Minst 24 personer er drept.

Eksplosjonen traff Rashidin-området i utkanten av Aleppo, der dusinvis av busser med hovedsakelig shia-muslimer fra regjeringsvennlige landsbyer ventet på å komme inn i byen.

Bilder som er for sterke til å publiseres viste en voldsom brann som herjet like ved døde kropper, deriblant barn, som lå slengt på bakken ved siden av forkullede busser med utblåste vinduer.»

Hvis det aktuelle området hadde vært et terrorist-okkupert område, ville Deardens artikkel hatt en ordlyd omtrent som følgende:

«En regime-sluppet tønne-bombe har drept en konvoi av busser med uskyldige sivile, hovedsakelig kvinner og barn, som ble evakuert fra opprørs-områder i Syria. Den dødelige bomben med kraft på linje med Hiroshima-bomben traff sunni-muslimske familier fra frihetselskende opprørs-områder…» osv., osv.

Legg merke til hvordan reportasjer fra «journalister» som Dearden og andre presstituerte toner ned faktiske, dokumenterte sivile drap utført av terrorister, som omtales som «opprørere». Legg merke til det sekteriske språket (som blir avvist av de fleste syrere). Og legg merke til implikasjonen at terroristaksjoner i områder sikret av den syriske regjeringen ikke er å anse for troverdige (mens påståtte skole-bombinger som trosser fysikkens lover eller påståtte angrep med kjemiske våpen bør man tro på). Det er også verd å merke seg den typen rapportering som ble produsert av CNN. Mens det ble konstatert at «ingen grupper har påtatt seg ansvaret», følte CNN behov for å få med en kommentar fra forbildet for umoral, Abdul Rahman, fra den fullstendig diskrediterte «Syrian Observatory for Human Rights».

«I et TV-sendt intervju sa direktøren for «Syrian Observatory for Human Rights», Rami Abdul Rahman, at en selvmordsbomber hevdet han hadde med seg matforsyninger og sprengte seg selv på en bensinstasjon. Abdul Rahman sa at han tror ikke det syriske regimet står bak angrepet. Han sa at regimet dreper massevis av mennesker hver dag med alle slags våpen og trenger ikke å drepe sine egne sympatisører

Akkurat, ja. I tilfelle du skulle bli distrahert av USA-støttede terrorister som bomber busser fulle av sivile, bruker CNN den patetiske quislingen Rahman for å minne deg om «regimets ondskap» og for å innrømme at til tross for Assads «ondskap» har han ennå ikke funnet det nødvendig å drepe sine egne sympatisører.

Angående bildene som var for sterke til å publiseres av «The Independent»: vær så snill og forklar for familiene til disse lemlestede syrerne hvorfor deres sterke drapsbilder var for usmakelige for vestlig følsomhet, mens sterke bilder av døde og skadede barn blir smurt ut over vestlige storformat-aviser når den påståtte ansvarlige for slike angrep er det syriske eller russiske militæret.

Storbritannias statseide BBC, som ellers ikke er fremmed for å vise krigs-porno når det tjener NATOs agenda, brukte følgende heller milde tittel: «Syria-krigen: Voldsom bombe drepte dusinvis av evakuerte i Syria».

Hadde den aktuelle bomben vært knyttet til den syriske hæren eller til russerne, tør jeg vedde på at tittelen ville vært noe i retning av:

«Morderisk regime bomber uskyldige sivile i opprørskontrollert område bare dager etter verdenshistoriens verste kjemiske angrep».

Jeg tror selvfølgelig ikke et øyeblikk på at beskyldningene (mot Assad-regjeringen, overs. anm.) som er spredt i Vesten om det kjemiske gass-angrepet i Idlib er sanne. Men dette er den typen hovedoppslag vestlige storselskap-medier kjører på med, uten hensyn til faktiske beviser, som de faktisk ikke har noen av, når det gjelder det påståtte kjemiske angrepet i Khan Sheikhoun.

Vær så snill og husk på at bare dager etter at den USA-ledede koalisjonen drepte mellom 60 og 80 syriske soldater i Deir ez-Zor, sørget vestlige regjeringer og deres jihad-representanter – med støtte fra vestlig presse –  for å avlede oppmerksomheten gjennom å angripe en humanitær FN-konvoi, der de la skylden på Syria og/eller Russland.

BBCs rapport om buss-bombingen meddeler:

«En voldsom bilbombe har sprengt en buss-konvoi med evakuerte fra beleirede regjeringskontrollerte byer i Syria og drept minst 39 personer

De faktiske navnene på byene, Foua og Kafraya, er ikke nevnt før i femte avsnitt. Etter BBCs dystre advarsel om «hevn-angrep på en konvoi med evakuerte fra opprørskontrollerte byer, som ble flyttet som del av en avtale» – en implikasjon om at det store, stygge syriske «regimet» ikke er til å stole på.

Til tross for BBCs bevisste anti-syriske propaganda her; sammenlign hvordan den syriske regjeringen og den såkalte «opposisjonen» har opptrådt så langt i liknende utvekslingsavtaler.

– Desember 2016: Sivile og terrorister, inkludert al-Qaida i Syria (Jabhat al-Nusra og deres nye merkevare Hay’at Tahrir al-Sham) ble fraktet trygt i busser (fra de østlige områdene de terroriserte) til Idlib. Syke og sårede innbyggere i Foua og Kafraya var til gjengjeld ment å bli fraktet ut i busser, men terroristene angrep og brente fem eller seks busser, og sverget å «brenne enhver som kommer for å transportere dem».

«For fire måneder siden brente «opprørere» evakuerings-busser ment for Foua/Kafraya og på videoen kan man høre dem si «Vi vil brenne enhver som kommer for å transportere dem»

– April 2017: Syrisk media, SANA, rapporterte 14. april: «60 busser transporterer mer enn 2300 bevæpnede menn og noen av deres familier fra al-Zabadani og Madaya.» Lenken på SANAs internett-side inneholder en video som viser et stort antall busser i bevegelse. Røde Halvmåne og familier og sivile som trolig er familier til de militante, er også til stede i filmen.

I august 2016 møtte journalist Vanessa Beeley og jeg et stort antall innbyggere fra Foua/Kafraya som hadde blitt evakuert i en på den tiden heller sjelden evakuering, i desember 2015. Grusomhetene de fortalte om vil aldri bli rettferdig rapportert i storselskapenes medier.

 

 

(1) Røde linjer, red lines, er et begrep som USAs ledelse har brukt flere ganger når de hevder at passert en grense som de hevder må utløse en reaksjon. Røde linjer finnes åpenbart ikke for terroristene.

5 KOMMENTARER

  1. meget bra skrevet!! og hvor blir det av idiotene på faktisk.no? Har de sagt noe som helst om vg , nrk , dagbladets og tv2’s falske fremstilling av det «såkalte gassangrepet» ? Istedet virker de å bruke alle krefter på å sensurere alle meninger som påpeker deres falske og avskyelige oppførsel i alle kommentarfelt de overvåker. De må være drittredd som ikke tåler at noen kommer med andre syn på saken enn det offisielle narrativet. Hva er det som driver slike falske , samvittighetsløse, bedritne folk ? Hva har de igjen for å hindre sannheten i å komme ut?

    • Tja du kan så si. Det ser ut som både empati, moral og etikk fordufter for en neve dollar mer. De lønnes jo av de blodige subsidiene fra den såkalte «handlingsreglen» – som våre overbetalte lissompolitikere.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here