Merkel besøkte Trump og mottok ordre

0

Den tyske forbundskansleren Angela Merkel har vært på besøk hos president Donald Trump i Det hvite hus. Der fikk hun ordre om hvordan ting skal være, skriver DWN.  Det var ingen utpreget vennlighet over møtet mellom de to statslederne. Forretningsmannen Trump utstedte ordre, og filialbestyrer Merkel tok lydig imot.

Trump brukte ikke mye tid på høflighetsfraser under pressekonferansen. Han understreket helt klart at USA krever at NATO-partnerne betaler sin del av militærutgiftene. Det betyr i første omgang å øke forsvarsbudsjettene til to prosent av bruttonasjonalproduktet, slik det ble vedtatt på NATO-toppmøtet i Wales. Beskjeden ble gitt i en kort og nærmest militær tone. Og Merkel hadde ikke annet å gjøre enn å ta imot. Tyskland bruker i dag bare 1,19% på det militære, og ligger altså svært langt unna USAs krav.

Trump har to klare militær mål. Det ene er Iran, og med det vil han hindre Kinas innflytelse i Europa. Det kan høres merkelig ut, men som jeg har forklart i en annen artikkel, er alliansen Kina-Iran et ledd i «ett belte, en vei»-strategien som skal bygge en solid forbindelse mellom Kina og Europa. Dette ønsker USA å hindre.

Det andre målet er å fortsette den såkalte «krigen mot terror», dette famøse begrepet som ble skapt under George Bush, og som kan brukes til å starte en hvilken som helst krig.

Washington Post skriver at regjeringa Trump vil gjøre det lettere å bruke droner hvor som helst i verden. Barack Obama satte rekord i dronedrap, og Trump vil fortsette denne linja, bare i enda større grad. Og dronebasen i Ramstein i Tyskland er sentralen for denne globale dronekrigføringa fra USAs side.

USA fortsetter troppeoppbygginga i Tyskland, og Tyskland blir en viktig plattform for USAs globale kriger. Merkel hadde ingenting å sette opp mot dette. Hun var der for å motta ordre.

Trump ga også beskjed om at han ønsker en «rettferdig frihandel». USA vil ikke la seg hindre av noen partnere, heller ikke de europeiske. DWN tolker dette dithen at USA vil konkurrere nådeløst mot Europa og ikke vil nøle med å sette europeerne opp mot hverandre. Det virker som en rimelig tolkning.

CNBC skrev 31.01.2017 at denne handelskrigen allerede kan være i gang fra USAs side. Og mediekanalen siterte i den forbindelsen presidenten for eurogruppa, Jeroen Dijsselbloem, som truet med at Europa i så fall ville se seg om etter nye venner.

«We’ve always said that America is our best friend. If that’s no longer the case, if that’s what we need to understand from Donald Trump, then of course Europe will look for new friends. China is a very strong candidate for that.»

Noe så oppviglersk var ikke å spore fra Angela Merkel i Det hvite hus, men så var hun da også bare kommet for å motta ordre.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelAlliansen Hollywood-Pentagon og militainment
Neste artikkelTyrkias utenriksminister: – Snart vil det bli regligionskriger i Europa
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).