oss 100 kroner!
Det stunder mot presidentvalg i Frankrike, og alt tyder på at det blir en mediakrig av de sjeldne. Dette er jo allerede klart da Facebook signaliserte at de har utviklet egne verktøy som skal veilede publikum i den franske presidentvalgkampen.
Da blir det også svært interessant å se på hvem som eier franske medier.
De aller fleste mediene er kontrollert av fem finansgrupper: Bouygues, Dassault, Lagardère, Bertelsmann (groupe RTL, M6), Vivendi-Universal (canal+, SFR). Tre mann kontrollerer det meste av det som teller innen franske medier: Arnaud Lagardère, Martin Bouygues og Serge Dassault. Disse mediebaronene har også et svært intimt forhold til den politiske eliten i Frankrike. (Lagardères selskap kontrollerer også våpenindustri.) Og det forklarer langt på vei hvorfor fransk presse er blitt så dårlig, og hvorfor du nesten aldri vil finne virkelig gravende journalistikk der. (Kilde: Qui possède les médias ?, AgoraVox.)
Med disse tre personene har man også listet opp eieren av det største forlaget i Frankrike, den neststørste bokhandelkjeden, den ledende dagsavisa og den fremste TV-kanalen i Frankrike, eller kanskje i hele Europa. Mesteparten av mediene er altså kontrollert av fem finansimperier. Ei avis som Libération er ikke noe alternativ, den er en del av mediagruppa SFR Presse, som kontrolleres av den fransk-israelske finansmannen Patrick Drahi, som er en av verdens rikeste menn.
Oversikten til AgoraVox er fra 2010, så den må suppleres med en oversikt som er presentert av Le Monde Diplomatique og Acrimed. Figuren sier i siste instans det samme, men den er mye vanseligere å lese. (Klikk her for større figur.)
Disse kapitalgruppene har interesser av globaliseringa, og de sørger for å ha medier som i hele sin redaksjonelle politikk og opptreden tjener dette formålet. Og for dem er det viktig at politikerne, deriblant presidenten, fører en globalistisk politikk. Fri presse? En strålende idé, men heller ikke Frankrike har det. Det man har er korporasjonenes mediekanaler.
