Noen hovedtrekk ved fremtidens sosialisme

14

Av Peter Mertens

«Sosialisme 2.0 vil ikke bli født av romantikk, ikke av nostalgi, men av dagens behov, med den teknologien og den fordelingen av rikdommer vi har i dag. Og for denne sosialismen har vi noen hovedtrekk, noen fundamentale grunnprinsipper for et sosialistisk samfunn vi ønsker å realisere i fremtiden. Disse hovedtrekkene står i motsetning til utviklingen av det nåværende samfunnet, og vi er fullstendig klar over dette.»


Lederen for Arbeiderpartiet PTB i Belgia (Workers’ Party of Belgium), Peter Mertens, presenterer fem vesentlige hovedtrekk ved framtidas sosialisme. De siste meningsmålingene fra RTL-TVI og le Soir (27. januar 2017) sier at 27% av velgerne i Flandern og 33% i Vallonia ønsker å se partiet i den neste regjeringa i Belgia. Andelen som vil stemme på partiet varierer fra 5,4% i Flandern til 16,3% i Vallonia. Andre venstreorienterte partier i denne posisjonen er blitt slukt av maktapparatet. Det blir spennende å se hvordan PTB takler utfordringene. PTB var søsterparti med AKP i Norge.  (-red.)

Oversatt fra den engelske versjonen av Anne Merethe Erstad


  1. Å leve sammen på en grunnmur av solidaritet

Å leve sammen er ikke mulig på egen hånd. I «Hoe durven ze?» («Hvordan våger de?») nevnte jeg forskningen til professor Frans de Waal, en biolog som har utført pionerarbeid om utviklingen av sosiale dyrearter. Det går frem av hans arbeid at sosiale dyrearter, som mennesket, ikke er i stand til å overleve på egen hånd. De er nødt til å samarbeide. Den sterkestes rett (survival of the fittest) har blitt misbrukt ideologisk av neoliberalerne, oversatt til en form for biologisk egoisme. Men «den sterkeste», de mest tilpasningsdyktige eksemplarene av sosiale dyr i historien, er de som var best i stand til å samarbeide.

Vi ønsker et samfunn basert på solidaritet. Bare ved å utvikle solidaritet blir du i stand til å forme en mengde kreative elementer som i dag blir ødelagt av kapitalisme. Hvis du er født i en arbeiderfamilie, har du nesten ingen muligheter til å ta høyere utdanning og du er mer utsatt for tidlig død. Sosial status avgjør fortsatt mye av din fremtid.

Dette betyr at mange talenter kastes til side. For hvor mange kunstnere, intellektuelle, professorer, ingeniører… ville ikke kunne bli satt i arbeid i samfunnet hvis alle hadde de samme mulighetene til å utvikle sitt talent?

Når samfunnet igjen får kontroll over produksjonen – en høyt utviklet produksjon med enorme muligheter – da vil ikke mennesket lenger være avhengig av sin sosiale status, sin nedarvede rikdom eller av utenforliggende faktorer, slik det er tilfellet i dag. I sosialismen er du avhengig av det eneste mennesket skulle være avhengig av; din egen kreativitet, din egen aktivitet, din egen selvutvikling. Bare da kan mennesket bli sin egen skaper.

  1. Felles arv

Naturressursene og menneskehetens samlede kunnskap burde bli anerkjent som en felles arv, som ingen har anledning til å monopolisere for egeninteresse eller for kortvarig vinning. De viktigste rikdommene tilhører oss alle, de er felles goder som skal aktivt beskyttes og brukes til nytte for alle. Luften vi puster, rent vann, havene, råmaterialene, klimautfordringene må håndteres rasjonelt og i fellesskap. Klimaforverringer er et sosialt problem, og kan ikke løses innenfor rammen av private interesser og maksimert profitt.

For det andre; alle aspekter ved den teknologiske utviklingen i det moderne menneskets historie de siste 10.000 år har blitt overlevert fra en generasjon til den neste. Under den første teknologiske revolusjonen, den neolittiske revolusjonen, var det ingen som tenkte på å privatisere eller å ta patent på oppfinnelsen av hjulet. De teknologiske framskrittene ble delt og overlevert fra generasjon til generasjon. Hele utviklingen av de produktive kreftene, av vitenskap, forskning osv. har blitt bygd opp gjennom århundrer og denne kunnskapen tilhører hele menneskeheten.

Det samme kan sies å gjelde for den nyeste teknologiske revolusjonen. All utvikling i fortiden er essensielt fruktene av historiens kunnskap, men også av kollektiv forskning ved universiteter – forskning finansiert av offentlige midler. For eksempel prosjektet med partikkelakseleratoren i Genève. 6500 forskere fra 500 universiteter i 80 land arbeider sammen, for eksempel for å finne den mest sentrale elementærpartikkelen: Higgs-partikkelen. Dette er et enestående kollektivt prosjekt som hjelper vitenskapen videre framover, et prosjekt som vil resultere i mange «spin-offs» de neste århundrene på flere områder.

Den teknologiske utviklingen vi har opplevd etter Andre verdenskrig har vært løftet fram av store kollektive prosjekter og av vitenskapelig forskning. Vi kan ikke tillate at dette blir privatisert. I dag blir hvert vitenskapelig forsøk registrert umiddelbart, med andre ord, det blir klassifisert med et nummer av store aksjeholdere i multinasjonale selskaper. Ikke med den hensikt å utvikle det videre av nye generasjoner, ikke med den hensikt å stanse klimaforverringer eller å bedre forholdene for menneskeheten, men bare med den hensikt å skape så stor, kortsiktig profitt som mulig. En sosialisme i det 21. århundret vil innebære erkjennelsen av at vår felles arv er kollektiv og der felles forskning ikke lenger vil tjene profitt-hensikter.

  1. Sosialisering av nøkkel-sektorer

I det 21. århundret har vi behov for debatter om de viktigste økonomiske sektorene som former samfunnet vårt. Denne debatten er allerede i gang. Den har bare et annet navn. Energisektoren og banksektoren er for eksempel «for store til å falle». Dette betyr: hvis disse sektorene bryter sammen på grunn av konkurransemekanismene, er de samfunnsmessige konsekvensene så store at vi ikke kan tillate at dette skjer. Hva er den nåværende løsningen? Disse sektorene er reddet – midlertidig – av våre skattepenger, med den hensikt å gi dem tilbake så raskt som mulig til privat sektor. Men dette er selvfølgelig ingen langsiktig løsning.

Den eneste grunnleggende løsning for disse nøkkelsektorene som støtter økonomien – og som faktiske er for store til å falle – er å «sosialisere» dem, å gjøre dem til samfunnets eiendom. I vår visjon må de omgjøres til en moderne form for «allmenninger». I tidligere tider var allmenninger de områdene eller naturressursene som verken tilhørte staten eller private personer. De tilhørte samfunnet som helhet.

Dette betyr at du ikke bare må bringe disse sektorene under regjeringens kontroll hva gjelder aksje- og eiendomsstruktur, men også utnevne en ledelse som arbeider i total offentlig åpenhet og kan avsettes til enhver tid. Offentlige funksjoner som dette skal ikke samles i leder-grupper eller andre foretak. Heller ikke kan politikere sitte i slike ledelsesfunksjoner.

Men mest av alt må vi endre målene for slike sektorer. Målet vil ikke lenger være å tilfredsstille aksjeholdere med avkastninger på 12-13 prosent. Målet vil være å tilby offentlig service, at sektorene er samfunnsrettet og ikke lenger profitt-rettet. Når det gjelder energi-sektoren: for å forsyne samfunnet med energi på et bærekraftig vis. Når det gjelder bank-sektoren: å gi lån der det er nødvendig og ikke spekulere i aksjemarkedet. Sektorer som betjener samfunnsinteresser må være under samfunnets kontroll.

  1. Demokrati = virkelig deltakelse

Menneskeheten har i dag nådd et punkt hvor vi råder over teknologi og organiseringsmuligheter som gir oss mulighet til å sette oss mål vi tidligere anså som umulige. Det er fullstendig mulig å utrydde sult på verdensbasis. Vi vet hva som må gjøres, og hva det koster. Vi har teknologi til å redusere arbeidstempoet, men i stedet for å bruke denne teknologien for oss, menneskene, blir den brukt utelukkende for profitt-maskinen. Og mennesket er mer enn noen sinne slaver under infernalsk press. En svært viktig faktor for å endre alt dette er demokrati.

En stor andel av befolkningen må daglig lytte til hva som er blitt bestemt når det gjelder jobben deres, pensjonen, lønnen… Folk blir tillatt å si sin mening i tabloid-aviser eller å fortelle om sin situasjon i et «talk-show», men de har ingen reell medvirkning noe sted. Mennesker som administrerende direktør Stephen Odell i Ford eller administrerende direktør Lakshmi Mittal i Mittal, kan sitte ett eller annet sted langt unna og bestemme at én mann mister jobben, mens en annen beholder sin. Dette er ting som virkelig betyr noe i samfunnet, men vi har ikke noen innflytelse på det. Aldri tidligere i historien har en så liten gruppe – toppene i multinasjonale selskaper, industri-topper, finans-lobbyen – utøvd den reelle kontrollen over medlemmene av samfunnet og i så stor grad bestemt retningen for samfunnets utvikling. Og – vi må si det som det er – en stor gruppe profesjonelle politikere står til deres tjeneste. Politikere som står stadig fjernere fra det virkelige liv, som overfører flest mulig beslutninger til administrative grener og som forsøker å marginalisere mot-kreftene i samfunnet.

Sosialismen vil ha som mål å skape reell frihet, frihet til å gjøre egne valg når det gjelder de essensielle elementene i livet ditt og frihet til å slippe å bekymre deg for de grunnleggende livsnødvendighetene. Vil din hjelpetrengende mor finne en service-bolig hun kan ha råd til? Vil du fortsatt ha skoleplass til barnet ditt? Vil du fortsatt være i stand til å betale sykehus-regningen? I dag er folk så hard presset for å dekke opp disse grunnleggende livsnødvendighetene at nesten all deres energi, kreativitet og fritid går med til dette. Men dette er ingen virkelig frihet. Virkelig frihet betyr å være fri fra slike bekymringer slik at folk kan være virkelig kreative og delta i beslutningsprosessene i samfunnet.

  1. Planlegging under befolkningens kontroll

For å håndtere de store utfordringene når det gjelder naturressurser, demokrati… vi vil være nødt til å planlegge. Eller, jeg må faktisk si: vi blir nødt til å fjerne en mengde planer fra de lukkede rommene til ledergrupper og multinasjonale selskaper. For det finnes enorme mengder med planer som er utarbeidet over hele verden. Multinasjonale selskaper som Bayer eller Unilever har planer fra a til å i en skala vi aldri før har sett: utnyttelse, transport og prosessering av råmaterialer, ferdigstillelse og distribusjon av produktene… Dette er svært nøye planlagte prosesser. Men disse befinner seg bak lukkede dører og tjener ikke rasjonelle samfunnsmål om å dekke behov. De tjener bare profitt-interesser.

Storselskapene planlegger også for utvikling av ny forskning. Ikke for å tjene samfunnets behov, men for å realisere så store profittmarginer som overhodet mulig. Et eksempel: Kjenner du til Viagra-pillen for kvinner? Hundrevis av forskere har arbeidet med dette i årevis. Forskning for å finne løsning på et problem som ikke eksisterer i virkeligheten! Hvorfor har de gjort dette? Hvis det hadde vært mulig å utvikle produktet, ville profittmulighetene vært enorme. Det er hva «markedet» er interessert i. Summene som ble investert i Viagra-piller for kvinner var flere titalls ganger større enn det som ble investert i medisiner mot tropiske sykdommer, som faktisk truer titalls millioner mennesker. Det er helt klart: markedet bestemmer planleggingen. Og den planleggingen er ikke rasjonell, hverken fra et økologisk eller et sosialt perspektiv. Det vi må oppnå, er en moderne, demokratisk planlagt økonomi under befolkningens kontroll.

 


 

Den franske versjonen av PTBs Europapolitikk finnes her.

 

 

 

KampanjeStøtt oss

14 KOMMENTARER

  1. Kjære Pål,
    Ingen av disse «betydningsfulle» personene du her refererer til, har større betydelse, enn bonden i et sjakkparti.
    Du er, etter min mening, særdeles oppegående. Jeg ser derfor frem til, din oppriktige mening, basert på grundig research, om bakmennene. Hvem er de, og hva ønsker de å oppnå.

    • Jeg ser at vi betraktes som en dyreart. Jeg tror faktisk at de fleste dyr er langt mer selvstendige og intelligente, med eget forsvarsverk (skifter farge bl.annet) sikrer sitt eget territorum, angriper inntrengere og samarbeider i ensartede flokker. Det INSTINKT dyrene har for ikke å bli SPIST LEVENDE av større, sterkere og truende arter er meget godt velutviklet – ikke hos det SOSIALE menneskedyret, som blir manipulert til å DELE sitt territorium, Gi bort sine Ressurser, Makt og Styrke for å bli helt hjelpeløse. Verden trenger ikke flere -ISMER. I vår tid overtar roboter menneskelig arbeid. Det er skapt samfunn hvor menneskedyret ikke lenger trengs. Menneskemassene er større enn det eksisterer arbeid til dem, og denne utviklingen fortsetter. Det er derfor Bilderbergere og andre Psykopater funderer på hvilke metoder de skal anvende for å bli kvitt millioner av mennesker. Hele befolkninger lever i vår tid av Sosialhjelp med hjelp av pengetrykking, eller av det de kan stjele fra andre. Sydligere land sender sine BARN til Europa med den hensikt å «jobbe for familien» ved å stjele. Tysk politi klarte ¨å avsløre hvor organisert dette var og «Barna» viste seg å forsørge ETT TUSEN Mennesker, som levde meget bra. Foreldrene ble dømt, men barna gikk fri. Det er ikke så lenge siden at norske 14-åringer reiste til sjøs for å jobbe og tjene nok. Nå blir vi i Vesten aldri Voksne. Andre kulturer ser helt annerledes på dette. De gifter seg som 13 åringer og får barn, og en mann kan ha flere koner – altså enda flere barn. Disse er disse kulturers Pensjons-forsørging: Barna. Det er vel det samme nivået vi skal ned på, for politikere i Europa sier høylydt at det vil ikke være pensjon til alle.

      Jeg fant en video i dag: «THE ENERGETIC WAR AGAINST HUMANITY» – som forklarer hvor hjernevasket vi er, hvor maktesløse vi er i dette GLOBALISERINGS-SYSTEMET og forklarer at de ENESTE som kan befri oss er OSS SELV fra diverse «Systemer». SOSIALISME eksisterer i ALLE, Absolutt alle Diktaturer. Det er FLOKK-Mentaliteten, hvor INDIVIDET, Selvstendighet og Ansvarsfølelse for SEG SELV forsvinner til fordel for Collektivismen. Man skal Ofre seg Selv, sin Egen Integritet, Sitt EGET LAND, Territorium og Ressurser til fordel for ALLE. Disse «alle» er blitt til en forsvinnende liten Gruppe som allerede har til-ranet seg nesten total makt, men målet de har er kommet utrolig nærmere. Vi trenger desperat MER KUNNSKAP OM OSS SELV OG DEN VERDEN VI LEVER I. Legger videoen i neste «boks».

        • Hei igjen,
          Takker deg for gode, etter min mening, relevante innlegg. For min del, har jeg, etter nøye vurdering, besluttet å avslutte mitt engasjement i dette forumet. Dette blir derfor mitt siste innlegg på Steigan i denne omgang.

          Ønsker deg lykke til, og håper du finner nødvendig styrke og utholdenhet til å fortsette denne viktige kampen.

          • Jeg skjønner deg. Det nytter ikke å kun kritisere og beklage seg over forholdene i verden. Det eneste som betyr noe er å Utvikle seg selv som Individ på ALLE måter. Det er ingen andre som gjør det for oss. Jeg har ofte tenkt å slutte å skrive her selv – det er så mye mer inspirerende å beskjeftige seg med. Barnebarn nr. 2 ble født den 27, og jeg flyr snart og besøker. Stor Glede. Ønsker deg også videre i livet ALT GODT

  2. Hyggelig lesning! Utvilsomt meget inspirert av belgieren Michel Bauwens. Denne artikkelen kunne vært en innledning til Commons Transition: http://commonstransition.org/

    Belgia ser ut til å ha gjort et kvantesprang for sosialistisk nyorientering. De mangler kun forståelsen av RID-modellen som politisk verktøy for å nå disse målene.

    «Takk Øyvind, men fremdeles har ikke disse viktige kritikerne knekt koden med pengefølelsen, eller sett at det eneste Ellinor Ostrom mangler, er forståelse for inngruppestørrelsens betydning for politisk styring….» – Terje Bongard

    Steigan bør derfor publisere mer om pengefølelsen og inngruppestørrelsen. Vi må innrømme at pengefølelsen er hva som driver oss, at denne er en farlig følelse, og at for å holde menneskets begjær i sjakk må vi ta i bruk inngruppa som politisk verktøy.

  3. Mertens agitation for socialismen er rigtig god. Den forklarer modsætningerne i samfundet på en meget forståelig måde. PTB har styr på kommunikationsstrategien.
    Hvordan vi så når frem til socialismen, det er en anden sag.
    Med europapolitikken er det en anden sag. Her er strategien at reformere EU indefra

  4. Mye av dette virker gammeldags. For eksempel: «Hvis du er født i en arbeiderfamilie, har du nesten ingen muligheter til å ta høyere utdanning..» er vel for en stor del utdatert i dag.

    Forfatterens tro på at å erstatte kapitalisme med sosialisme vil løse problemene, er svært naiv. Problemene med kapitalismen i dag er ikke kapitalismen i seg selv, men at kapitalismen i dag har utviklet seg til «crony capitalism» som vel kan oversettes med kompis-kapitalisme. Å erstatte «crony capitalism» med «crony socialism» vil selvfølgelig ikke løse noen problemer, snarere tvert imot.

    Artikkelen tar, så vidt jeg kan se, heller ikke opp problemene med innvandring. Sosialismens krise i dag kommer jo først og fremst av at de ledende sosialistene har tatt innvandrernes side i den høyst reelle konflikten mellom innvandrere og innenlandske arbeidere, hvor de sistnevnte må akseptere dårligere lønns- og pensjonsnivåer på grunn av konkurranse fra billig innvandret arbeidskraft. Arbeiderne føler seg med rette sviktet av sosialistiske politikere, og søker derfor mot innvandrerfiendtlige partier, som ivaretar arbeidernes interesser bedre enn sosialistene.

    • Du behøver ikke benytte ordet sosialisme, hva forfatteren beskriver er «the Commons», og hvis dette er framtidas sosialisme eller kommunisme eller hva man foretrekker å kalle det, er det helt fint! Bauwens bøker har imidlertid solgt meget godt i hans hjemland Belgia, og han har lyktes med å bli profet i eget land, i likhet med Steigan.

      Ellers er Bongard klar på at kapitalisme er helvete. Dette fordi den har pengefølelsen som drivkraft. Denne følelsen som motor for vår økonomi kan tøyles gjennom inngruppa, samtidig som vi gjør de gode inngruppefølelsene til motoren i økonomien og limet i samfunnet.

  5. Ingen store idémessige nyskapninger her, men en fin gjennomgang av vesentlige punkter for et mer rettferdig og mer bærekraftig fremtidssamfunn.

    Det synes stadig som en nesten uoverstigelig kløft å bevege verden fra her til dit, og det kan veldig snart komme til å bli langt mer akutte og håndfaste problemstillinger å forholde seg til for oss alle enn å fabulere om et liv i et transformert samfunn, men det er allikevel kjempeviktig å tegne noen «utopier», visualisere noen mål for samfunnet i et langt perspektiv uansett. For noen av oss er det i hvert fall litt viktig å tro at man jobber mot et noenlunde felles mål hvis det skal være noen vits i å jobbe for noe i det hele tatt, og visjonene kan ofte drukne i taktikkeri og pragmatisme.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.