François Fillon: – Frankrike og Tyskland må alliere seg mot USA

9

Den fremste høyrekandidaten ved presidentvalget i Frankrike, François Fillon, sier i et stort intervju med Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ) og Le Monde at stilt overfor den han kaller Donald Trumps «aggressive politikk» må Tyskland og Frankrike skape en allianse seg i mellom. Han beskriver Trump som en trussel mot Europa og sier:

Europa er advart. Det må organisere seg mot en amerikanske politikk som ikke vil oss vel. Dette krever mer enn noen gang europeiske initiativer. Det Trump annonserer begynte før Trump.

De initiativene han tenker på er et «European Monetary Fund» for å motstå det USA-dominerte IMF og en «europeisk forsvarsallianse» for å sikre Frankrikes og Tysklands militære interesser uavhengig av NATO og USA. Intervjuet skjedde i forbindelse med at Fillon hadde samtaler med Tysklands Angela Merkel, Wolfgang Schäuble og Ursula von der Leyen.

Tyske politikere har også begynt å reagere på Trumps politikk med å gjenreise tanken om Kerneuropa, kjerne-Europa. Sosialdemokratenes leder Sigmar Gabriel reiste dette i et intervju i Handelsblatt, skriver DWN.

En versjon av Kjerne-Europa: Tyskland, Frankrike og Be-Ne-Lux

Skulle dette bli en realitet, så er man omtrent tilbake til Karl den stores rike slik det var ved hans død i 814.

Men det er mange skjær i sjøen for Fillon og Gabriel. For det første har ikke Frankrike tenkt å godta Merkels plan om å fordele flyktninger. For det andre er det slett ikke sikkert Fillon blir valgt. Han er midt oppe i en skandale der han anklages for å ha brukt offentlige midler til å lønne sin kone og sine barn. Det kan koste ham presidentjobben. Han er ikke en gang sikker på å nå andre valgomgang. Den sosialliberale kandidaten Emmanuel Macron ligger praktisk talt likt med Fillon på meningsmålingene. Den kandidaten som får størst oppslutning er Marine Le Pen. Hun har bestemt seg for å gjøre kampen mot euroen til sin hovedsak i valgkampen, og der har hun betydelig støtte blant franske velgere.

Men meningsmålingene gir ikke Le Pen noen sjanser til å bli Frankrikes neste president. Både mot Macron og Fillon vil hun tape ifølge en meningsmåling utført 26.-27. januar 2017 for RTL/Le Figaro:

Det blir antakelig en knallhard valgkamp i Frankrike, og alt tyder på at uansett hvem som blir valgt, blir det et brudd med François Hollandes utenrikspolitikk.

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. Interessant, USAs makt over det monetære sytemet er våldtekt på resterende land på planeten som bruker det (alle:). Betaling har kansjke varit beskydd fra USA (verdspolis) som har betalt sin krigssmakt med fiat ponzi doller. Nu blir det noe annet…

  2. Fillons chanser att bli vald till president har störtdykt på grund av betalningar från allmänna medel till hans fru som «medarbetare». En sak som Le Canard Enchainé grävt upp för en dryg vecka sedan. Från att ha varit ansedd som hederlig (ganska sällsynt i dessa kretsar) har hans status sänkts till «korrumperad som alla andra». *Samtidigt som den socialdemokratiske kandidaten Macron står så långt åt vänster att knappast någon från högern kommer att rösta på honom. Marianne LePen inte bara vädrar morgonluft, hon andas in den i fulla drag.

    • Karl den store stoppet arabernes ekspansjon d g d. da ytre fare—Nå indre fiende i flere land—–Forehavende i dag bør bli eliminasjon denne present undergraver!!!!

  3. «Men det er mange skjær i sjøen for Fillon og Gabriel.»

    Med den setningen der og litt livlig fantasi ble det jo det reneste mytiske skjebnedramaet, dette her. Oddyssevs møter gamletestamentet og sånn. Jeg synes jeg ser dem i et inferno av bråttsjøer og skarpe grunner, surret til masten med sine egne Armani-slips, mens små, rafaelske kjeruber flakser rundt dem som en flokk måker og tuter av sine lungers fulle kraft i dommedagsbasunene.

    Neida … tenke positivt nå! Det kan godt hende det er kjempelett å stable på beina et svært europeisk fellesprosjekt med Frankrike og Tyskland som grunnmur! Det er bare ingen som har prøvd enda! 🙂

    For øvrig er vel dette, i likhet med hva det seneste amerikanske presidentvalget var for en hel verden, et typisk tilfelle av pest eller kolera for et stort flertall av europeere; Europa surret til dollar-masten, prisgitt USAs vel- eller motvilje og fremtidige suksess, dersom noen fremdeles tror at noen av de mulige scenariene for USA nå vil kunne bli noe som kan kalles suksess – eller et noe mer selvstendig europeisk supperåd, bestående av dønn korrupte finans- globalist- og ex-USA-marionetter som har klippet over noen av trådene sine og heller viklet seg selv og hverandre inn i dem så grundig at de aldri kan bli ferdig med sitt alltid pågående interne basketak, og fremdeles uten den ringeste interesse for sine befolkningers ve og vel. Med egen hær. Det blir nok fint.

    • «små, rafaelske kjeruber flakser rundt dem som en flokk måker»

      Nå begynner jeg nesten å tro at du har lest «En tid for alt» av Knausgård.

  4. Apropos Trump:

    På Værnes er det 300 amerikanske soldater som har Trump som sin øverstkommanderende. Vi vet at omtrent alt som kan krype og gå av norske politikere, journalister, redaktører og andre opinionsdannere, er ekstremt kritiske til Trump. Er det ikke da et paradoks at ingen av disse opinionsdannerne har uttalt seg negativt om Trump-regimets soldater som er stasjonert på norsk jord?

    Skjønt, et paradoks er det vel bare hvis man tror at Trump-kritikken er noe mer enn spill for galleriet.

  5. USA vil sikkert innføre handelskrig mot EU. Handelskrig fører ofte til krig. Dette vil sikkert skje om ikke så mange år fram i tid.

  6. Jo, dette er faktisk tanker som Frankrikes tidligere president og «grand old man», Charles de Gaulle, lufta alt på 1960-talet med de bevinga orda «ingen kan vite hvem som blir USA’s neste president». Den gangen blei høgreekstremisten Barry Goldwater grundig slått av Lyndon B. Johnson ved presidentvalet i USA i 1964. Men nå, over 50 år etter, har altså de Gaulles advarende peikefinger på en dyster måte vist seg å være høgst på sin plass. de Gaulle gikk inn for å avskaffe dollaren som internasjonal valuta og gjeninnføre gullstandarden. Han anerkjente Folkerepublikken Kina, tok Frankrike ut av NATO’s felleskommando og starta forsoningspolitikken overfor Sovjet og Øst-Europa lenge før Willy Brandt lanserte sin Ost-Politik i Tyskland, og før Nixon-Kissinger innleidde sin «realpolitiske» æra i forholdet til Kina og Sovjet. Kan hende var han nettopp forutsetninga for at denne oppmjukinga kunne skje – og trulig òg for den etterfølgjende friheitsrørsla i Øst-Europa, slik den gav seg uttrykk i Praha-våren i 1968! Men i norsk presse blei de Gaulle nokså einstemmig fordømt som en «stabukk» med «Jeanne d’Arc-komplekser», som ikke forstod verdien av internasjonalt samarbeid.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.